{"id":4034,"date":"2009-10-24T00:11:42","date_gmt":"2009-10-23T22:11:42","guid":{"rendered":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/?p=4034"},"modified":"2013-09-16T13:40:43","modified_gmt":"2013-09-16T11:40:43","slug":"shakespeare-sonette-18","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/2009\/10\/24\/shakespeare-sonette-18\/","title":{"rendered":"Shakespeare: Sonette 18"},"content":{"rendered":"

\"shakespeare\"<\/a>Sonette 18 er nok den av Shakespeares sonetter de fleste kjenner best, eller kanskje d\u00e8n sonetten de kjenner.\u00a0 Kanskje fordi store musikere har sunget den, blant dem David Gilmour<\/a>. Og ikke minst Bryan Ferry, det er i hvert fall min favorittversjon.<\/p>\n

P\u00e5 m\u00f8rke og hustrige h\u00f8stdager i oktober trenger vi det vakre, s\u00e5 hvorfor ikke denne sommerdr\u00f8mmen av en sonette.<\/p>\n

Shall I compare thee to a summer’s day?
\nThou art more lovely and more temperate:
\nRough winds do shake the darling buds of May,
\nAnd summer’s lease hath all too short a date:
\nSometime too hot the eye of heaven shines,
\nAnd often is his gold complexion dimm’d;
\nAnd every fair from fair sometime declines,
\nBy chance or nature’s changing course untrimm’d;
\nBut thy eternal summer shall not fade
\nNor lose possession of that fair thou owest;
\nNor shall Death brag thou wander’st in his shade,
\nWhen in eternal lines to time thou growest:
\n….<\/span>So long as men can breathe or eyes can see,
\n….<\/span>So long lives this and this gives life to thee.<\/p><\/blockquote>\n

Erik Blystad har gjendiktet den p\u00e5 norsk.<\/p>\n

Skal jeg si du er lik en sommerdag?
\nDu har mer ynde og mer harmoni.
\nHver maiknopp skakes bryskt av vindens jag,
\nog sommerens l\u00e5nte tid er fort forbi.
\nFor het iblant er himmel\u00f8yets gl\u00f8d.
\nog ofte blir dets fylne glans obskur.
\nAlt skj\u00f8nt g\u00e5r fra det skj\u00f8nne og mot d\u00f8d,
\np\u00e5 grunn av skjebne eller streng natur.
\nMen alltid skal din sommer finnes her,
\ndin skj\u00f8nnhet skal best\u00e5, du skal forbli,
\nog ikke g\u00e5 hvor d\u00f8dens skygge er:
\nAv diktet evig oppst\u00e5r du i tid.
\n….<\/span>S\u00e5 lenge menn kan \u00e5nde, \u00f8yne se,
\n….<\/span>har diktet liv. Og du f\u00e5r liv ved det.<\/p><\/blockquote>\n

\"Sonnets-Titelblatt_1609\"<\/a>Og sannelig, dette dikteriske bildet av det vakre, som overlever sommerens l\u00e5nte tid i diktets armer, fordi v\u00e5re \u00f8yne fortsatt ser og vi fortsatt kan puste. 400 \u00e5r etter. I hvert fall ble sonettene for f\u00f8rste gang publisert i 1609<\/a>. Alle 154 av den. Selv om to av dem riktig nok var publisert f\u00f8r det, s\u00e5 er det den f\u00f8rste fullstendige publiseringen av sonettene.\u00a0 Sannsynligvis er de skrevet over mange \u00e5r, s\u00e5 eldre enn 400 \u00e5r er de, de fleste av dem.<\/p>\n

Som med s\u00e5 mye av Shakespeares etterlate verker er det debatt om hvorvidt han faktisk skrev dem. Hvem vet? Det spiller uansett ingen rolle hvem som skrev dem. Genialiteten er der, uansett hvem. Men sannsynligvis var det Shakespeare.<\/p>\n

En tolkning kan leses her<\/a>.<\/p>\n

Bryan Ferry synger som sagt en versjon av sonette 18, og han synger den vidunderlig vakkert. Nyt den og glem den m\u00f8rke h\u00f8stkvelden. Sommeren kommer tilbake. I hvert fall er det det jeg sier til meg selv.<\/p>\n

[youtube]http:\/\/www.youtube.com\/watch?v=bHpAW9PIo7w[\/youtube]<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Sonette 18 er nok den av Shakespeares sonetter de fleste kjenner best, eller kanskje d\u00e8n sonetten de kjenner.\u00a0 Kanskje fordi store musikere har sunget den, blant dem David Gilmour. Og ikke minst Bryan Ferry, det er i hvert fall min favorittversjon. P\u00e5 m\u00f8rke og hustrige h\u00f8stdager i oktober trenger vi det vakre, s\u00e5 hvorfor ikke […]<\/p>\n","protected":false},"author":29,"featured_media":6435,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[147],"tags":[],"class_list":["post-4034","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-litteratur"],"_links":{"self":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/4034","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/29"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=4034"}],"version-history":[{"count":3,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/4034\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":6470,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/4034\/revisions\/6470"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media\/6435"}],"wp:attachment":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=4034"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=4034"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=4034"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}