{"id":3909,"date":"2009-09-20T22:36:09","date_gmt":"2009-09-20T20:36:09","guid":{"rendered":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/?p=3909"},"modified":"2009-09-20T22:39:17","modified_gmt":"2009-09-20T20:39:17","slug":"skyld-pa-aktuaren","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/2009\/09\/20\/skyld-pa-aktuaren\/","title":{"rendered":"Skyld p\u00e5 aktuaren"},"content":{"rendered":"

Vet alle hva en aktuar er?\u00a0 Ikke?\u00a0 Akturaene er en gruppe som lever sitt liv p\u00e5 st\u00f8vete kontorer i forsikringsselskaper.\u00a0 De er kalkulatorer med ben, og det er de som avgj\u00f8r om du f\u00e5r forsikring eller ikke.<\/p>\n

P\u00e5 et seminar jeg var p\u00e5 forklarte Bj\u00f8rn Wahlroos, dav\u00e6rende sjef i det finske forsiktingsselskapet Sampo, aktuaren p\u00e5 f\u00f8lgende m\u00e5te: En aktuar er en revisor som sluttet i revisjon fordi revisjon er for spennende.<\/strong><\/p>\n

Stor kjedeligere typer kan vi vanskelig forestille oss, men likevel er de alts\u00e5 ansvarlige for modeller og kalkulasjoner som kan gj\u00f8re at jeg f\u00e5r forsikring, men ikke du.\u00a0 De sitter p\u00e5 digre og komplekse modeller og regner p\u00e5 risiko og usikkerhet.\u00a0 En aktuar vil med en rolig og kontrollert mine snakke om risikoen for langt liv<\/strong>, for eksempel.\u00a0 Det er viktig n\u00e5r aktuaren regner p\u00e5 hva en pensjonsforsikring skal koste.\u00a0 Det er selvsagt ingen hit i selskapelivet, og det tar litt tid \u00e5 venne seg til tankegangen for oss som sitter utenfor og titter inn.\u00a0 De kan se deg dypt inn i \u00f8ynene, stille deg to sp\u00f8rsm\u00e5l, og fortelle deg hva sannsynligheten er for at du f\u00e5r en eller annen gruelig f\u00e6l sykdom og hvor gammel du sannsynligvis vil bli, gitt svarene p\u00e5 de to sp\u00f8rsm\u00e5lene. Alt dette uten \u00e5 fortrekke en mine og som den naturligste ting i verden.\u00a0 Tross alt er det jobben deres \u00e5 hoderegne seg frem til slikt. De har regnearkmodeller og grafikk som kan bl\u00e5se luggen bakover selv p\u00e5 s\u00e5nne som meg, som synes skjeve sannsynlighetskurver er som kunst \u00e5 regne.<\/p>\n

Jeg tror ikke Aftenposten kjenner til eller omg\u00e5s s\u00e6rlig mange aktuarer.\u00a0 I s\u00e5 fall ville de kanskje \u00e5 utypet artikkelen som ligger ute n\u00e5, den som heter “Nei til de sykeste<\/a>“.<\/p>\n

Aftenposten har gjort en gjennomgang av av vilk\u00e5rene for forsikring her i landet.\u00a0 Og kommet med noen konklusjoner som ikke overrasker noen som har sittet i m\u00f8te med en aktuar og datamaskinen hans (vi snakker kraftige maskiner her):<\/p>\n

Det er en fordel \u00e5 jobbe i en st\u00f8rre bedrift.\u00a0 Kollektive ordninger er bedre enn om du kommer til forsikringsselskapet med ditt mer eller mindre skr\u00f8pelige legeme.\u00a0 Man f\u00e5r avslag p\u00e5 forsikring (artikkelen omhandler behandlingsforsikring) dersom man har lidelser som diabetes, revmatiske lidelser, komplekst sykdomsbilde, visse hjerte- og kar-sykdommer og HIV-aids, hos Skandia, for eksempel.\u00a0 Dersom du har h\u00f8yt blodtrykk, h\u00f8yt kolesterol, overvekt, samt astma\/allergi i kombinasjon med r\u00f8yking og sykdommer der risikoen ikke klart kan defineres kan gi et premiep\u00e5slag, oftest i form av en \u00f8kning p\u00e5 50 prosent.<\/p>\n

Om du synes det er blodig urettferdig, s\u00e5 skyld p\u00e5 aktuaren.\u00a0 Det er nemlig han som har regnet det ut.<\/p>\n

Forsikringsselskaper lever nemlig av \u00e5 ta risiko for deg, mot at du betaler dem for det.\u00a0 Hvor mye du m\u00e5 betale, avgj\u00f8res av hvor risikabel du er. Er du gjennomsnittlig risikabel, betaler du en lavere pris enn om du er mer enn gjennomsnittlig risikabel.\u00a0 I en kollektiv ordning, er du sammen med mange.\u00a0 Jo st\u00f8rre gruppen er, jo n\u00e6rmere gjennomsnittet er den, og dermed betaler du en lavere pris enn om du stiller som enkeltperson med siggisen i munnviken eller har identifiserte sykdommer som aktuaren vet at gir h\u00f8yere risiko.\u00a0 For forsikringsselskapet er det helt essensielt.\u00a0 De vil ikke ende opp med \u00e5 betale ut mer enn hva de har f\u00e5tt inn i premie.\u00a0 Forsikring er stort sett ikke annet enn sannsynlighetsregning.\u00a0 Om 100% av populasjonen r\u00f8yker (alts\u00e5 du) er det mer sannsynlig at populasjonen f\u00e5r r\u00f8ykerelatert sykdom enn om 20% av populasjonen r\u00f8yker (20 r\u00f8ykere i en gruppe p\u00e5 100). En kollektiv ordning p\u00e5 en arbeidsplass med h\u00f8y skadefrekvens (f.eks. i industrien) er dyrere enn om populasjonen best\u00e5r av kontorister, og s\u00e5 videre.\u00a0 Dette har aktuaren regnet ut.<\/p>\n

Selskapet Vertikal Helseassistanse har i f\u00f8lge artikkelen en snedig ordning, for\u00f8vrig:<\/p>\n

Her sp\u00f8rres det f\u00f8rst etter helseopplysninger n\u00e5r et medlem ber om behandling, noe som ogs\u00e5 kan resultere i avslag hvis man har hatt en sykdom lenge.<\/p><\/blockquote>\n

Du f\u00e5r alts\u00e5 lov til \u00e5 betale inn premie i \u00e5r etter \u00e5r.\u00a0 Men dersom du s\u00e5 blir syk, kan du f\u00e5 avslag.\u00a0\u00a0\u00a0 Da ville jeg foretrekke \u00e5 f\u00e5 et kj\u00f8lig aktuar-avslag lenge f\u00f8r jeg begynte \u00e5 betale premie, alts\u00e5.\u00a0 For premiebetalingene er jeg temmelig sikker p\u00e5 at du ikke f\u00e5r igjen.<\/p>\n

Uansett, det er sikkert en aktuar som har konstruert den ordningen ogs\u00e5.\u00a0 Det er nemlig aktuarens skyld. Hvert eneste avslag og hver eneste inng\u00e5tte avtale.<\/p>\n

Jeg tror jeg kunne spart Aftenposten for den ringerunden til forsikringsselskapene.<\/p>\n

\"actuary<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Vet alle hva en aktuar er?\u00a0 Ikke?\u00a0 Akturaene er en gruppe som lever sitt liv p\u00e5 st\u00f8vete kontorer i forsikringsselskaper.\u00a0 De er kalkulatorer med ben, og det er de som avgj\u00f8r om du f\u00e5r forsikring eller ikke. P\u00e5 et seminar jeg var p\u00e5 forklarte Bj\u00f8rn Wahlroos, dav\u00e6rende sjef i det finske forsiktingsselskapet Sampo, aktuaren p\u00e5 […]<\/p>\n","protected":false},"author":29,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[188],"tags":[167,153],"class_list":["post-3909","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-personlig-konomi","tag-risiko","tag-tallknusing"],"_links":{"self":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3909","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/29"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=3909"}],"version-history":[{"count":0,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3909\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=3909"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=3909"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=3909"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}