Dagen er snart over, og den er tilbragt i heimen med den ikkes\u00e5veldig-hjerneskjelvede tigerungen. N\u00e5 har han tatt seg en tur over til bestevenninnens minste.<\/p>\n
Jeg har g\u00e5tt i mange 8.mars tog i min tid, men det er lenge siden. Alle de togene var unnagjort fra jeg var 16-20 \u00e5r, tenker jeg. Da var jeg veldig radikal, sto p\u00e5 krava, og var mot alt og for selvbestemt abort, likel\u00f8nn og kvinners rettigheter. Det er jeg fortsatt for, men jeg er ikke mot alt lenger, selv om jeg fortsatt er imot en del.<\/p>\n
Kvinner av min generasjon er jo den f\u00f8rste generasjonen som har levd i et samfunn med kvinners rettigheter lovfestet. Vi har levd i “det likestilte” samfunnet. Vi har tatt utdannelse og sakte men sikkert tilvristet oss lederjobber, lang f\u00f8dselspermisjon, om ikke full barnehagedekning, s\u00e5 i hvert fall en del gode barnehager. Vi har tatt seksualiteten v\u00e5r tilbake fra pornoen, selv om vi som regel ikke lenger hisser oss opp over porno. Vi passer p\u00e5 barn, som alltid, gj\u00f8r husarbeide, som alltid, jobber som aldri f\u00f8r, utdanner oss som aldri f\u00f8r og sniker oss inn b\u00e5de i politikk og n\u00e6ringsiv. Snart sitter vi i bedriftsstyrene ogs\u00e5. Kvinner tar lengere utdannelse, og f\u00e5r bedre resultater.<\/p>\n
Noen av oss er ganske slitne, egentlig. Men vi har ikke tid til \u00e5 bli utbrente, for gudene skal vite at det ikke g\u00e5r. Vi har unger \u00e5 passe, jobber \u00e5 gj\u00f8re og vi tenker minst mulig p\u00e5 at vi er slitne, for da blir vi fort altfor slitne. Vi er omgitt av en generasjon med menn som ikke helt har v\u00e6rt med i svingene, som ofte synes det var bedre f\u00f8r, og som sier h\u00f8yt, uten \u00e5 skjemmes, at denne likestillingen er noe herk. “La menn v\u00e6re menn, og kvinner v\u00e6re kvinner!”, sier de, som om vi ikke er kvinner lenger. Men det er vi jo, for kvinneligheten verken kan eller vil vi l\u00f8pe fra.<\/p>\n
De fleste kvinner av min generasjon, som har levd i det likestilte samfunnet, f\u00f8ler oss vel tilpass som m\u00f8dre, d\u00f8tre, venninner, elskerinner, arbeidere og kunnskapsrike. Det er menn som ikke har v\u00e6rt med i svingene, synes n\u00e5 jeg. Og dessverre er mange av dem en gjeng som bare dr\u00f8mmer seg tilbake til 50-tallets rollefordeling. Ikke alle, selvsagt, men en del er det. Jeg tror det er p\u00e5 tide med en mannskamp. Ikke en kamp for \u00e5 f\u00e5 kvinnene tilbake i l\u00f8pestrengen mellom kj\u00f8kkenet og soverommet, det er nok ikke mulig, men en kamp for \u00e5 finne mannen i seg, han som kan v\u00e6re b\u00e5de sterk og svak, han som endelig kan nyte at menn f\u00e5r plass til \u00e5 v\u00e6re fedre, han som ikke trenger \u00e5 b\u00e6re alle de \u00f8konomiske byrdene. St\u00e5 p\u00e5, alle dere menn! Vi skal st\u00e5 p\u00e5 sammen med dere.<\/p>\n
Egentlig er den norske mann et fabelaktig vesen. Det skj\u00f8nte jeg da jeg bodde i Brasil. Det er et skikkelig macho-samfunn, ala Norge p\u00e5 50-tallet nesten. For en likestilt norsk kvinne var det mangt og mye \u00e5 reagere p\u00e5 der. S\u00e5 jeg kom hjem og setter mer pris p\u00e5 den norske mann en jeg gjorde f\u00f8r. For den latinske macho-mannen er ikke noe \u00e5 st\u00e5 etter, alts\u00e5.<\/p>\n
Det er fortsatt behov for en dag i \u00e5ret med fokus p\u00e5 kvinner. Selv i v\u00e5rt samfunn er det mange kvinner som undertrykkes. Som utsettes for vold, trusler og skremmes av menn som i sin avmakt tyr til vold. Som forbig\u00e5s til stillinger i n\u00e6ringslivet fordi de er i en alder der de f\u00e5r barn. Som ikke tas inn i bedriftsstyrer. Ikke fordi de ikke er kvalifiserte, men fordi n\u00e6ringslivet er et gubbevelde. Fortsatt tjener kvinner mindre enn menn. Det tar lang tid \u00e5 skape den likestillingen vi \u00f8nsker, og det er ikke bare gjort med lover.<\/p>\n
Jeg har noen fantastiske venninner som lever i denne likestillingens f\u00f8rste vanskelige tidsalder. Jeg ser kvinner rundt med hver dag som gj\u00f8r det. Slitne, men stolte og med rett rygg. Det har de all grunn til \u00e5 ha. Og med hverandre deler vi tanker, f\u00f8lelser, lykke og sorg. Vi kvinner har en stor styrke, og det er v\u00e5r evne til \u00e5 kommunisere. Til \u00e5 sette ord p\u00e5 f\u00f8lelser, til \u00e5 beholde dr\u00f8mmer og h\u00e5p, og til aldri, aldri gi opp. Mye av det skyldes at vi har hverandre. Uten bestevenninnen, barndomsvenninnen og alle andre venninner jeg har on- og offline, hadde i hvert fall mitt liv v\u00e6rt mye mye vanskeligere. De redder meg alltid, n\u00e5r jeg trenger \u00e5 reddes. De tillater meg \u00e5 hjelpe, n\u00e5r de trenger hjelp.<\/p>\n
En stor sk\u00e5l i champagne til dere alle! Dere er gull verdt i livet mitt.<\/p>\n
Til slutt noen ord som Paulo Coelho skrev til iranske Shirin Ebadi da hun fikk Nobelprisen i 2003:<\/p>\n
TO THE ONE<\/strong><\/p>\n To the one who understood her task and her purpose. To the one who did not make light of those difficulties, To the one who makes the lonely feel they are not alone, To the one who always keeps her door open, To the one who embodies the verses of another Persian poet, To the one who is here tonight, may she be one with all of us, And may she walk slowly, Dagen er snart over, og den er tilbragt i heimen med den ikkes\u00e5veldig-hjerneskjelvede tigerungen. N\u00e5 har han tatt seg en tur over til bestevenninnens minste. Jeg har g\u00e5tt i mange 8.mars tog i min tid, men det er lenge siden. Alle de togene var unnagjort fra jeg var 16-20 \u00e5r, tenker jeg. Da var jeg […]<\/p>\n","protected":false},"author":29,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[15],"tags":[],"class_list":["post-38","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-mennesker"],"_links":{"self":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/38","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/29"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=38"}],"version-history":[{"count":0,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/38\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=38"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=38"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=38"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}
\nTo the one who looked at the road ahead, and understood that it was a difficult journey.<\/p>\n
\nbut, on the contrary, made them manifest and visible.<\/p>\n
\nwho satisfies those who hunger and thirst for justice, who makes the oppressor feel as bad as the oppressed.<\/p>\n
\nher ears listening, her hands working, her feet walking.<\/p>\n
\nHafez, when he says: Not even seven thousand years of joy are worth seven days of sadness.<\/p>\n
\nmay her example multiply, may she still have difficult days ahead,
\nso that she can do whatever she needs to do,
\nso that the next generations will not have to strive
\nfor what has already been accomplished.<\/p>\n
\nbecause her peace is the peace of change,
\nand change, real change, always takes time.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"