I dag st\u00e5r det en veldig interessant artikkel i helgemagasinet til VG om barn som har foreldre som lever i konstant konflikt og hva det gj\u00f8r med dem. Det handler om barn som tvinges til \u00e5 ta stilling, til \u00e5 velge mellom de to de er mest glade i, sine foreldre. Flere barn av slike foreldre i konflikt forteller sine historier i artikkelen, og det er ganske vond lesning.<\/p>\n
Noen ganger er jeg glad for at jeg er alene, helt alene, med Tigerungen. Det gir ham en rimelig forutsigbar hverdag om ikke annet. Og han er ikke i konstant lojalitetskonflikt. Som mange barn er.<\/p>\n
I f\u00f8lge en amerikansk unders\u00f8kelse, ender mange av disse barna med \u00e5 velge den ene forelderen og ta avstand fra den andre. Rett og slett fordi de presses til \u00e5 gj\u00f8re det av foreldre som bruker barna som hoggestabbe for sitt eget sinne, sorg og frustrasjon. “Er barnet i f\u00f8rskolealder, er det 25 prosent som “hater” den ene parten og “elsker” den andre. Om presset fortsetter og barnet er blitt 10-11 \u00e5r, er det 75% som tar standpunkt p\u00e5 det psykolog Frode Thuen karakteriseres som en usunn m\u00e5te. Usunn fordi det ikke er noen garanti for at barnet p\u00e5 et senere tidspunkt vil f\u00e5 et mer nyansert bilde av foreldrene.”<\/em><\/p>\n Og det er rett og slett en fryktelig situasjon \u00e5 plassere et barn i. Da mine foreldre ble skilt gjorde de noen spede fors\u00f8k p\u00e5 lignende. Men jeg var voksen da, og satte klare grenser. Det er jo umulig for et barn. Og selv for en voksen var det vanskelig.<\/p>\n Hva er det som f\u00e5r foreldre, som vi f\u00e5r tro vil sine barn godt, til \u00e5 holde p\u00e5 slik? Selvsagt handler dette om ikke bearbeidede f\u00f8lelser, det handler om skuffelser og det handler om dr\u00f8mmer som brister. Men hvorfor kommer ikke folk seg videre? \u00c5 forsone seg med at livet ikke blir som man \u00f8nsker eller tror, det er utrolig viktig. Sp\u00f8rsm\u00e5let er om samfunnet er n\u00f8dt til \u00e5 sette inn tvungen psykologhjelp i noen tilfeller, der foreldres handlinger \u00e5penbart g\u00e5r ut over barn. For det er jo den ene eller begge foreldrene som har et problem, og som fratar barn sin andre forelder, ved bruk av kraftig f\u00f8lelsesmessig press. De trenger jo ikke en gang se det selv. Det trenger ikke v\u00e6re \u00e5penlyst en gang. Eller uttalt.<\/p>\n Barn er ekstremt vare for hvordan foreldre har det. Tigerungen leser meg som ingen andre. Selv om jeg ikke sier et ord, vet han hvordan jeg har det. S\u00e5 et sukk eller et st\u00f8nn og en \u00e5penbar motvilje mot \u00e5 h\u00f8re hva barnet har gjort hos den andre forelderen, er mer enn nok. Barnet finner fort ut at det er best \u00e5 la det temaet ligge. Og sakte men sikkert kan det ende med at barnet f\u00f8ler seg tvunget til \u00e5 velge. Barnet blir taperen i konflikten mellom foreldrene. I ekstreme tilfeller mister barnet helt kontakt med den ene forelderen, fordi det tvinges til \u00e5 velge. “Barnet velger den l\u00f8sningen som inneb\u00e6rer minst br\u00e5k. De gj\u00f8r det for \u00e5 beskytte seg selv og foreldrene. Gj\u00f8r de noe annet, kan det bli veldig vanskelig. Det er en overlevelsesmekanisme”<\/em>, sier psykolog Katrin Koch.<\/p>\n I barnefordelingssaker i rettsvesenet bestreber dommerene seg p\u00e5 \u00e5 finne den l\u00f8sningen som er til barnets beste. Men hva er det, sp\u00f8rres det i artikkelen. Forsker Kristin Skj\u00f8rten ved Institutt for samfunnsforskning har gjennomg\u00e5tt 129 dommer i barnefordelingssaker. Og fant en sl\u00e5ende dissense og tvil, ogs\u00e5 blant dommerne. Det er som regel motstridende hensyn. Som stabilitet, barnets kj\u00f8nn (hvorfor vet jeg ikke helt), barnets eget \u00f8nske (ofte preget at at barnet er innpodet det \u00f8nsket av den ene forelderen) og mulighet til kontakt med begge foreldrene. Skj\u00f8rten kom frem til at \u00e5 unng\u00e5 milj\u00f8skifte var det argumentet retten vektla sterkest, og i tillegg er samlet foreldrekontakt viktigere enn f\u00f8r.<\/p>\n \u00c5 unng\u00e5 milj\u00f8skifte vil da si at den forelderen som blir boende i det felles hjemmet har fortrinn. Men er det alltid til barnets beste?<\/p>\n I de 129 unders\u00f8kte dommene havnet 44% hos far, 49% hos mor og i 7% av tilfellene ble s\u00f8sken delt. En ganske lik fordeling mellom mor og far alts\u00e5. Interessant nok, tatt i betraktning synspunkter som g\u00e5r p\u00e5 at det er omtrent umulig for far \u00e5 f\u00e5 hovedomsorg. Men det er en annen debatt.<\/p>\n \u00c5 ta hensyn til barns beste er ikke kj\u00f8nnsbetinget, det b\u00f8r b\u00e5de m\u00f8dre og fedre gj\u00f8re. Og jeg tror at mye m\u00e5 handle om at det er en del foreldre som b\u00f8r innse at de m\u00e5 gj\u00f8re noe med seg selv og sine sorger, skuffelser og eventuelle svik. S\u00e5 de ikke lar det g\u00e5 ut over barna at de selv ikke har bearbeidet det vanskelige det er \u00e5 g\u00e5 gjennom en skilsmisse.<\/p>\n P\u00e5 n\u00e6rt hold har jeg sett mennesker som har spist kamel etter kamel til beste for barna. Noen ganger har jeg tenkt at den kamelen ser for stor ut. Men i den andre enden finner du barn som har god kontakt med b\u00e5de mor og far, og da er det verdt det. Dette er et omr\u00e5de der kamelspising er et eksempel til etterf\u00f8lgelse. Det og behandling av egne fastel\u00e5ste vonde f\u00f8lelser og traumer. Til barns beste.<\/p>\n Mitt inntrykk er ikke at konfliktene n\u00f8dvendigvis er like sterke fra begge sider, ofte er det den ene forelderen som lager konflikter. Og som det st\u00e5r i artikkelen; den som skriker h\u00f8yest f\u00e5r ofte viljen sin. Og kamelspising m\u00e5 selvsagt ha en grense. Ingen er tjent med at en forelder m\u00e5 utslette seg selv. Og den som skriker h\u00f8yest er ikke n\u00f8dvendigvis den som sikrer det som er best for barnet heller.<\/p>\n Artikkelen i VG er helgens anbefalte lesning. Den ligger vel ikke p\u00e5 nett, men den er verdt 15 kroner i form av aviskj\u00f8p.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" dag st\u00e5r det en veldig interessant artikkel i helgemagasinet til VG om barn som har foreldre som lever i konstant konflikt og hva det gj\u00f8r med dem. Det handler om barn som tvinges til \u00e5 ta stilling, til \u00e5 velge mellom de to de er mest glade i, sine foreldre.<\/p>\n","protected":false},"author":29,"featured_media":5363,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[45,4],"tags":[77],"class_list":["post-368","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-featured","category-meninger-om-mangt-og-mye","tag-barn"],"_links":{"self":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/368","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/29"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=368"}],"version-history":[{"count":0,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/368\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media\/5363"}],"wp:attachment":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=368"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=368"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=368"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}