{"id":361,"date":"2006-11-11T21:24:25","date_gmt":"2006-11-11T20:24:25","guid":{"rendered":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/2006\/11\/11\/nordstafett-hemmeligheten\/"},"modified":"2010-11-11T22:10:51","modified_gmt":"2010-11-11T21:10:51","slug":"nordstafett-hemmeligheten","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/2006\/11\/11\/nordstafett-hemmeligheten\/","title":{"rendered":"Nordstafett: Hemmeligheten"},"content":{"rendered":"

Tiqui ga meg i oppdrag \u00e5 skrive om hvordan en hemmelighet p\u00e5virker de vitende og uvitende<\/a>.<\/p>\n

Oppgaven lyder:<\/p>\n

Iskwew er neste p\u00e5 stafettlisten. Jeg tar tak i temaet hemmeligheter som har kommet frem i denne teksten. Iskwew tiltrekker seg hemmeligheter<\/a> og har skrevet om dette f\u00f8r. N\u00e5 \u00f8nsker jeg at hun beskriver en hemmelighet (gjerne fiktiv), og observerer hvordan den p\u00e5virker de involverte – b\u00e5de vitende og uvitende. Formen er fritt valg. <\/em><\/p><\/blockquote>\n

Jeg velger \u00e5 skrive om en fiktiv hemmelighet, selv om jeg gjerne skulle ha skrevet om den st\u00f8rste hemmeligheten jeg har v\u00e6rt i besittelse av. Men det blir for personlig i et s\u00e5 \u00e5pent medium. Jeg velger \u00e5 skrive i novelle-form, ettersom det gir st\u00f8rre mulighet til \u00e5 beskrive f\u00f8lelser.<\/p>\n

Denne hemmeligheten inneholder etiske dilemmaer. Og dem skal jeg fors\u00f8ke \u00e5 skrive om i en bloggpost senere, for dette er jeg (som Tiqui med sedvanlig god intuisjon har skj\u00f8nt) personlig opptatt av.<\/p>\n

\u00c5 b\u00e6re p\u00e5 andres hemmeligheter kan inneb\u00e6re makt, men mest av alt inneb\u00e6rer det avmakt, tror jeg. For alle involverte. Det kan kanskje v\u00e6re en umiddelbar lettelse for den som deler, i det noe av tyngden flyttes over til den som mottar hemmeligheten. Men erfaringsmessig kan det snarer bli slik at den totale belastningen \u00f8ker.<\/p>\n

Til historien: HEMMELIGHETEN<\/strong><\/p>\n

Innledning<\/strong>
\nDe hadde v\u00e6rt venner lenge, Anne og Cathrine. De kjente hverandre godt, og snakket nesten daglig p\u00e5 telefon og delte alt av sm\u00e5tt og stort som skjedde i livene deres. Sorger, gleder, spenning og kjedesomhet, alt delte de. Det var et vennskap uten hemninger, og med total \u00e5penhet. De visste ting om hverandre som ingen andre visste om noen av dem.<\/p>\n

En kveld ringte en sprudlende Cathrine til Anne og fortalte at hun hadde truffet mannen i sitt liv. For noen uker siden hadde hun v\u00e6rt i et selskap hos noen venner, og truffet Markus. Det hadde sagt klikk med en gang, og de hadde truffet hverandre flere ganger siden selskapet. Anne hadde h\u00f8rt om Markus i ukene som gikk, men ble litt overveldet av hvor langt det s\u00e5 ut til \u00e5 ha g\u00e5tt, p\u00e5 kort tid. Cathrine var stormforelsket.
\n
\n“Du m\u00e5 treffe ham”<\/em>, sa Cathrine. “Kom p\u00e5 middag i kveld!”<\/em><\/p>\n

Middagen<\/strong>
\nAnne gledet seg, selv om hun kjente et lite stikk av noe som lignet p\u00e5 sjalusi. Hun visste at Cathrines og hennes forhold ikke kom til \u00e5 v\u00e6re det samme, fordi Markus naturlig nok ville ta oppmerksomheten til Cathrine. Men hun unte henne alt godt, og h\u00e5pet at hun virkelig hadde funnet lykken denne gangen. De hadde jo v\u00e6rt gjennom mer enn en runde med skuffelser p\u00e5 mannefronten i den tiden de hadde kjent hverandre. Skuffelser som var plastret p\u00e5 med lange samtaler, sjelegranskning og et ikke ubetydelig antall sene r\u00f8dvinskvelder.<\/p>\n

En str\u00e5lende lykkelig Cathrine \u00e5pnet d\u00f8ren. Det formelig lyste av henne. Inne i stuen ventet Markus. Anne hilste p\u00e5 ham. Han var h\u00f8y og m\u00f8rk og omtrent 40, med bl\u00e5 \u00f8yne og et stort smil.<\/p>\n

Det var noe kjent med Markus. Anne kjente en sitring langs ryggraden, det var noe hun ikke fikk tak i. Kjente hun ham? B\u00e5de for \u00e5 holde samtalen g\u00e5ende, og fordi hun m\u00e5tte unders\u00f8ke om hun kjente ham, begynte hun \u00e5 sp\u00f8rre ham om hvor han var fra, hva han jobbet med og s\u00e5 videre. Ikke noe han fortalte bekreftet f\u00f8lelsen, men den ga seg ikke. Middagen var hyggelig, men litt anspent, mest fordi Annes bevissthet og underbevissthet fors\u00f8kte \u00e5 fange hva det var, HVEM han var. Og HVORFOR hun trodde hun kjente ham.<\/p>\n

F\u00f8rst da hun kom hjem, falt brikkene p\u00e5 plass i puslespillet. Med isnende klarhet forsto hun hvem han var. Og det var som \u00e5 f\u00e5 et lass med murstein i hodet. For omtrent 10 \u00e5r siden hadde Markus voldtatt en venninne av Anne p\u00e5 et nachspiel, en ganske brutal voldtekt, som hadde etterlatt Ellen med traumer som det hadde tatt lang tid \u00e5 lege. Det ble aldri anmeldt, fordi det ville v\u00e6re s\u00e5 godt som umulig \u00e5 bevise, og Ellen orket ikke. Markus hadde forlatt byen et \u00e5r etterp\u00e5, og hun hadde ikke sett ham siden.<\/p>\n

F\u00f8r n\u00e5.<\/p>\n

Telefonsamtalen<\/strong>
\nEtter en s\u00f8vnl\u00f8s natt visste fortsatt ikke Anne hva hun skulle gj\u00f8re. Skulle hun si det til Cathrine? Ville Cathrine tro p\u00e5 henne? Og var hun helt sikker? Dette var s\u00e5pass alvorlig at hun i hvert fall m\u00e5tte v\u00e6re helt sikker. Hun hadde ikke snakket med Ellen p\u00e5 lenge, men det var den eneste muligheten for \u00e5 forsikre seg om at det var samme person.<\/p>\n

F\u00f8rst ville ikke Ellen snakke, men da Anne forklarte at Markus n\u00e5 var sammen med en venninne av henne, bekreftet hun til slutt navnet, og at det var samme person. Ellen fortalte at det hadde tatt henne \u00e5r \u00e5 bygge opp igjen den n\u00f8dvendige tilliten til \u00e5 treffe menn igjen, men at hun n\u00e5 endelig hadde funnet en god mann, f\u00e5tt barn og stort sett levde et all right liv. Ellen avsluttet samtalen med \u00e5 si at det overhode ikke var aktuelt \u00e5 bekrefte det som hendt for 10 \u00e5r siden, ut over det hun n\u00e5 hadde sagt. Hun orket ikke at det ble rippet opp i.<\/p>\n

Og der satt Anne med begge f\u00f8ttene i en syrep\u00f8l av dilemmaer.<\/p>\n

Hun bestemte seg for \u00e5 ta tyren ved hornene, og ringte Markus. Stillheten ble rungende i den andre enden av r\u00f8ret da Anne fortalte hva hun visste. Og Markus benektet ikke verken historien eller det Ellen hadde sagt.<\/p>\n

“Jeg har aldri gjort noe slikt siden”<\/em>, sa han.<\/p>\n

“Og det kommer jeg aldri til \u00e5 gj\u00f8re heller. Om du forteller Cathrine dette, s\u00e5 kommer alt til \u00e5 g\u00e5 i stykker. Det var et engangstilfelle, jeg var full, og jeg trodde hun ville, trodde det var en lek da hun sloss imot. Jeg skj\u00f8nte f\u00f8rst etterp\u00e5 at hun virkelig ikke ville. Det har knapt nok g\u00e5tt en dag uten at jeg har pisket med selv for det. Ikke \u00f8delegg denne muligheten, for meg og Cathrine!”<\/em><\/p>\n

Anne ble stille en god stund.<\/p>\n

“Men hvordan kan jeg vite at det ikke vil skje igjen??”<\/em>, sa hun.<\/p>\n

“Hvordan kan du be meg holde p\u00e5 en slik hemmelighet overfor en jeg er s\u00e5 glad i? Fortell henne det! Om det er som du sier, et engangstilfelle for 10 \u00e5r siden, s\u00e5 vil hun forst\u00e5 det.”<\/em><\/p>\n

“Jeg t\u00f8r ikke, jeg vet ikke om hun vil forst\u00e5. Kanskje vil det \u00f8delegge mulighetene? Ikke si det!”<\/em>, n\u00e6rmest tryglet Markus.<\/p>\n

N\u00f8lende sa Anne at hun ikke skulle fortelle noe. Enda i hvert fall. Markus hadde virket troverdig i det han sa. Han hadde virket oppriktig, og det at han ikke fornektet noe styrket troen hennes p\u00e5 at han ikke l\u00f8y for henne.
\n
\n\u00c5 leve med hemmeligheten<\/strong><\/p>\n

Hun som vet<\/strong>
\nAnne f\u00f8lte seg matt og r\u00e5dl\u00f8s etter den samtalen. Det kjentes som om det riktige ville v\u00e6re \u00e5 fortelle det til Cathrine. B\u00e5de for hennes del, og for sin egen del. Det \u00e5 b\u00e6re p\u00e5 hemmeligheten, og en hemmelighet av denne st\u00f8rrelsen, det kjentes tungt. Det tok nattes\u00f8vn, det krevde tankekraft og det ledet etter hvert til en form for apati, der hun l\u00e5 handlingslammet og h\u00e5pet at det var rett som Markus sa; det hadde v\u00e6rt et engangstilfelle i fylla. Men s\u00e5 var det alltid en liten stemme bak i hodet som sa: “Men tenk om det ikke var det?”<\/em> Og lojaliteten hennes l\u00e5 hos Cathrine, ikke Markus. Selv om hun motvillig hadde lovet \u00e5 ikke si noe, visste hun at hun ville gj\u00f8re det, om hun trodde at Markus’ forsikringer ikke holdt vann.<\/p>\n

Apatien tok henne, etter en stund. Den f\u00f8rte til at hun trakk seg unna Cathrine, for hun orket ikke ha hemmeligheten svevende mellom dem i enhver samtale. Hun tok seg i \u00e5 se etter tegn p\u00e5 at noe ikke var som det skulle v\u00e6re, hun voktet p\u00e5 ethvert ord og lette, bevisst eller ubevisst, etter tegn p\u00e5 at det \u00e5 holde p\u00e5 hemmeligheten hadde v\u00e6rt feil beslutning. Om Cathrine spurte om hun ville v\u00e6re med ut, sa hun at det ikke passet. Bare tanken p\u00e5 \u00e5 r\u00f8pe noe etter 3 glass r\u00f8dvin var skremmende nok til at hun fant p\u00e5 en unnskyldning.<\/p>\n

Hun som ikke vet<\/strong>
\nCathrine merket p\u00e5 Anne at noe hadde forandret seg. De snakket ikke sammen som f\u00f8r, de traff hverandre ikke like ofte som f\u00f8r. Cathrine merket det ikke med en gang, oppslukt som hun var av forelskelsen og Markus. Men etter hvert merket hun det. Og kjente et savn etter den kontakten de hadde hatt. Anne var vanskelig \u00e5 snakke med. Hun ble fjern med en gang Markus ble nevnt, og s\u00e5 fort Cathrine begynte \u00e5 snakke om noe som lignet p\u00e5 et problem, s\u00e5 stilte Anne mange og ganske rare sp\u00f8rsm\u00e5l. Cathrine kjente rett og slett ikke Anne igjen. Da hun en gang hadde hatt et bl\u00e5merke p\u00e5 armen etter \u00e5 ha b\u00e5ret et skap, hadde Anne v\u00e6rt p\u00e5g\u00e5ende p\u00e5 grensen til aggressiv, og stilt sp\u00f8rsm\u00e5l som antydet at hun trodde det var Markus som hadde gjort henne vondt.<\/p>\n

\u201dHva er det med deg?\u201d<\/em>, hadde Cathrine spurt. \u201dDet er bare et bl\u00e5merke, det er da helt vanlig \u00e5 f\u00e5 det n\u00e5r man b\u00e6rer tunge ting. Tror du det er Markus som har gjort det?\u201d<\/em><\/p>\n

Anne s\u00e5 ned, og mumlet et eller annet om at Neida, hun trodde ikke Markus hadde gjort noe som helst. Stillheten senket seg som et dirrende teppe mellom dem. Det var ikke en god stillhet. Cathrine kunne ikke begripe hvorfor, og lurte p\u00e5 om Anne var sjalu. Hun oppf\u00f8rte seg virkelig rart for tiden. Kom aldri p\u00e5 bes\u00f8k. Unngikk \u00e5 snakke om Markus, med mindre det var noe galt, og da var sp\u00f8rsm\u00e5lene s\u00e5 inkvisitoriske at Cathrine ikke skj\u00f8nte hva i alle dager som foregikk.<\/p>\n

Og det rareste var at Markus ikke s\u00e5 ut til \u00e5 ha s\u00e6rlig lyst til \u00e5 snakke om eller med Anne han heller. N\u00e5r hun snakket om Anne, og ikke minst n\u00e5r hun luftet frustrasjonene sine, var Markus sv\u00e6rt lite villig verken til \u00e5 lytte eller snakke om det.<\/p>\n

Cathrine f\u00f8lte seg avvist ganske uforst\u00e5elig av to mennesker som begge betydde veldig mye for henne.<\/p>\n

Han som ogs\u00e5 vet<\/strong>
\nMarkus skuttet seg hver gang temaet Anne kom opp. Han visste jo godt hvorfor Anne var mistenksom, men han visste ogs\u00e5 at hun ikke hadde grunn til \u00e5 v\u00e6re mistenksom. Det hadde v\u00e6rt et engangstilfelle i fylla, og han kom aldri i verden til \u00e5 krumme et h\u00e5r p\u00e5 Cathrines hode. Han var utrolig glad i henne.<\/p>\n

Det kjentes veldig slitsomt \u00e5 vite at Anne visste, og at hun ikke stolte p\u00e5 ham. Intellektuelt skj\u00f8nte han jo hvorfor hun ikke gjorde det. Men f\u00f8lelsesmessig hadde han bare lyst til \u00e5 rope til henne \u201dSe p\u00e5 meg! Jeg vil ingen vondt! Det skjedde for lenge siden, og jeg kommer ikke til \u00e5 gj\u00f8re noe slikt igjen.\u201d<\/em><\/p>\n

Han unngikk Anne s\u00e5 godt det lot seg gj\u00f8re. Hun kom nesten aldri p\u00e5 bes\u00f8k til dem, og om hun gjorde det, fant han p\u00e5 en unnskyldning for \u00e5 ikke v\u00e6re til stede. Han merket at Cathrine s\u00e5 rart p\u00e5 ham, merket at hun skj\u00f8nte at det var noe med ham og Anne. Men han orket ikke spille det n\u00f8dvendige skuespillet og opptr\u00e5dte defensivt. Han gjorde som Peer med B\u00f8ygen: han gikk utenom. Tok det som der og da kjentes som minste motstands vei. Som en struts stakk han hodet i sanden og h\u00e5pet at den ufortalte historien som ved et mirakel ikke lenger svevet over vannene n\u00e5r han forsiktig tittet opp igjen. Men det gjorde det selvsagt alltid.
\n
\nKonfrontasjon<\/strong>
\nTiden gikk sakte for tre mennesker som slet med et felles problem. To som kjente en hemmelighet, og en som ikke gjorde det, men som til gjengjeld spekulerte vilt i at det var en hemmelighet der, og i hva den besto i.<\/p>\n

Cathrine var til slutt helt overbevist om at Markus og Anne hadde hatt et forhold. Eller i riktig svarte \u00f8yeblikk: at de hadde et forhold. Det var i hvert fall ikke tvil om at det var et eller annet mellom Markus og Anne. Stemningen ble helt anspent s\u00e5 fort de var i n\u00e6rheten av hverandre, noe som skjedde p\u00e5fallende sjelden. Og i alle samtaler, enten det var med kj\u00e6resten eller venninnen, var den andre et ikke-tema. Ansikter som lukket seg. Blikk som s\u00e5 bort. Temaer som ble skiftet fort og nesten panisk.<\/p>\n

Hva foregikk bak ryggen hennes? Noe var det. Det var hun helt sikker p\u00e5. Hun vekslet mellom sjalusi, en aff\u00e6re, et hemmelig barn som Markus var far til og noen ganger ville tanker om at Markus var en morder og det visste Anne, uten \u00e5 fortelle det.<\/p>\n

Til slutt bestemte hun seg for at nok var nok. N\u00e5 ville hun vite hva det var som foregikk. Hun inviterte Anne hjem til seg, og sa at Markus skulle bort. Til Markus sa hun ingen ting, de skulle v\u00e6re sammen som vanlig. Klokken 8 p\u00e5 kvelden ringte Anne p\u00e5 d\u00f8ren, og da hun kom inn i stuen og s\u00e5 rett p\u00e5 Markus, visste hun ikke hva hun skulle si, og det bare glapp ut et \u201dJeg trodde du skulle bort denne helgen\u201d<\/em>. Og Markus skulle \u00f8nske han virkelig hadde v\u00e6rt borte i helgen. Begge s\u00e5 p\u00e5 Cathrine, som \u00e5penbart hadde iscenesatt et m\u00f8te mellom dem. Dette var ikke tilfeldig.<\/p>\n

Cathrine satte seg ned. Hun s\u00e5 lenge p\u00e5 de to andre, mens alle tre kjente p\u00e5 den anspente stillheten som l\u00e5 som et trykkende teppe over hodene deres.<\/p>\n

\u201dDet er ikke tilfeldig at dere er i samme rom\u201d<\/em>, sa Cathrine.<\/p>\n

\u201dJeg vet at det er noe som foreg\u00e5r, og n\u00e5 vil jeg vite hva! Jeg orker ikke at kj\u00e6resten min og den beste venninnen min skal g\u00e5 rundt som zombier s\u00e5 fort de er i samme rom og unng\u00e5r hverandre som pest og kolera. Derfor skal jeg rett og slett bare sp\u00f8rre dere. HVA er det som skjer? Hva er det dere ikke forteller meg, noen av dere?\u201d<\/em><\/p>\n

Stillheten var til \u00e5 ta og f\u00f8le p\u00e5. Markus s\u00e5 fortvilet p\u00e5 Cathrine. Anne s\u00e5 ut som om hun hadde lyst til \u00e5 r\u00f8mme. Ingen sa noe.<\/p>\n

\u201dHar dere, eller har dere hatt et forhold?\u201d<\/em> spurte Cathrine rett ut.<\/p>\n

De to andre s\u00e5 forbauset p\u00e5 henne. Et forhold? Hvorfor i alle dager trodde hun det?<\/p>\n

Etter nok en beklemt stund med skrikende stillhet, ser Anne p\u00e5 Markus og sier \u201dDu m\u00e5 fortelle det, Markus. Forteller ikke du det, gj\u00f8r jeg.\u201d<\/em><\/p>\n

Og igjen senket stillheten seg. To kvinners blikk var rettet mot Markus. I det ene blikket, Cathrines, var det frykt. Hva var det Anne visste og ville at Markus skulle fortelle?<\/p>\n

Sakte og med en stemme som brister begynner Markus \u00e5 fortelle. Om det som skjedde for ti \u00e5r siden. Versjonen hans er den samme som Anne har h\u00f8rt f\u00f8r. Han forteller hva som skjedde med ham og Ellen den gangen, og sier at det var et engangstilfelle. Han sier at han trodde hun lekte, sa nei som en del av leken, og at han ikke skj\u00f8nte f\u00f8r etterp\u00e5 at hun ikke ville. Han hadde f\u00f8lt sorg, skam og skyld for dette i de ti \u00e5rene som hadde g\u00e5tt.<\/p>\n

Etter at Markus er ferdig, blir det lenge stille. S\u00e5 sp\u00f8r Cathrine hvordan Anne visste dette. Anne forklarer at hun gjenkjente Markus, at de er fra samme sted, og at hun kjenner Ellen. Hun forteller om samtalen med Ellen, der hun fikk mistanken bekreftet, og at Markus innr\u00f8mte det. Men at han ba henne om \u00e5 ikke si noe. Og hun forteller at det har v\u00e6rt vanskelig \u00e5 b\u00e6re hemmeligheten, at den har v\u00e6rt tung, og at hun mange ganger har hatt lyst til \u00e5 fortelle.<\/p>\n

\u201dJeg m\u00e5 ha luft, jeg m\u00e5 klarne tankene\u201d<\/em>, sier Cathrine.<\/p>\n

\u201dJeg vil at dere g\u00e5r begge to. Dette var mye, mye p\u00e5 en gang. Og selv om det ikke var det jeg trodde, s\u00e5 f\u00f8ler jeg meg sveket av dere begge. Faktisk vet jeg ikke om jeg f\u00f8ler ditt svik som st\u00f8rst, Markus, eller Annes. Du skulle ha fortalt meg det. Jeg hadde rett til \u00e5 vite det. Dette handler om mitt liv, Anne. Mitt liv!\u201d<\/em><\/p>\n

Etter en pause, ser hun p\u00e5 Markus, med fortvilelse i blikket.<\/p>\n

\u201dHvordan kunne du? Hvordan kunne du la v\u00e6re \u00e5 fortelle dette? Hvordan kunne du fortelle det til Anne og ikke til meg? Du skulle ha fortalt det!\u201d<\/em><\/p>\n

\u201dDere m\u00e5 g\u00e5. Jeg m\u00e5 tenke i fred.\u201d<\/em><\/p>\n

Og hemmeligheten er ikke hemmelig lenger. Den ligger der p\u00e5 bordet, uten innpakningspapir. Og det kjennes ikke som en lettelse for noen. Ikke for Cathrine, som f\u00f8ler seg sveket av de to som st\u00e5r henne n\u00e6rmest. Ikke for Markus, som skj\u00f8nner s\u00e5 inderlig godt at det hadde v\u00e6rt bedre \u00e5 fortelle, for lenge siden. Og ikke for Anne, som vet at hun kan ha \u00f8delagt forholdet til sin beste venninne.<\/p>\n

I taushet g\u00e5r Anne og Markus ut d\u00f8ren. De ser p\u00e5 hverandre uten \u00e5 si et ord. Og g\u00e5r hver sin vei mens de ser opp p\u00e5 lyset i Cathrines stuevindu.<\/p>\n

Hun p\u00e5 sin side sitter alene i sofaen, gr\u00e5tende og uten klare tanker om hvordan hun skal l\u00f8se dette. Hvordan hun skal forholde seg til Markus. Og til Anne. Kj\u00e6resten og bestevenninnen. Begge hadde hatt en hemmelighet i sin varetekt, som ber\u00f8rte Cathrine. Begge hadde holdt henne det gjaldt utenfor.
\n
\nEtterspill<\/strong>
\nJeg vet ikke hvordan det gikk. Hva tror dere? Kommer de tre seg gjennom det, med kj\u00e6resteforhold og vennskap i behold? Dette kan g\u00e5 mange veier.<\/p>\n

Uansett s\u00e5 er hemmeligheter noen ganger ganske s\u00e5 \u00f8deleggende, b\u00e5de p\u00e5 de som b\u00e6rer den og de som ikke vet om den. For det preger oss, \u00e5 v\u00e6re b\u00e6rere av hemmeligheter. \u00c5 b\u00e6re p\u00e5 andres hemmeligheter er dessuten vel s\u00e5 tungt som \u00e5 b\u00e6re p\u00e5 v\u00e5re egne.<\/p>\n

Neimen om jeg vet n\u00e5 hva jeg ville gjort i en slik situasjon. Det er viktig \u00e5 huske, vi kan tro mye om hva vi vil gj\u00f8re i en gitt situasjon, men vi vet ikke hva vi ville gjort. Jeg tror jeg ville ha fortalt det til Cathrine. Men stilt overfor en fortvilet Markus, vet jeg ikke om jeg hadde gjort det. Jeg har bevisst ikke gjort Markus til en skurk, det hadde gjort problemstillingen for enkel. Alt blir selvsagt enklere om vi introduserer en kyniker, men jeg tror ikke det er s\u00e5 mange av dem, og dessuten hadde problemstillingen som sagt blitt for enkel.<\/p>\n

Markus burde ha fortalt det. \u00c5 legge denne hemmeligheten p\u00e5 Annes skuldre, det er \u00e5 stille store krav til henne. Det er vondt \u00e5 b\u00e6re slike hemmeligheter, og det er fullt av etiske dilemmaer.<\/p>\n

Vi b\u00e6rer alle, som Markus, p\u00e5 en fortid, og den er vi ikke alltid er stolte av (den som ikke har et eneste lite svin p\u00e5 skogen har levd et overm\u00e5te kjedelig liv). Vi \u00f8nsker kanskje \u00e5 glemme den, men n\u00e5r den kommer for en dag i en eller annen sammenheng, har vi ikke annet \u00e5 gj\u00f8re enn \u00e5 v\u00e6re \u00e5pne om det. Markus burde ha fortalt det.<\/p>\n

Men lett er det ikke, n\u00e5r panikken tar oss og risikoen for \u00e5 tape ligger der. Man skal v\u00e6re forsiktig med \u00e5 si hva man ville ha gjort.<\/p>\n

Det hadde v\u00e6rt interessant om ivrige kommentatorer ville debattere dette.
\n
\nOppgave til M:)rten som er nestemann ut i stafetten:<\/strong><\/p>\n

Mitt liv som katt<\/p>\n

Du er en lettere forskremt halvvoksen katt som en dag kommer til M:)rtens hus. Som katter flest finner du deg bare et nytt hjem om det du hadde svikter. Selvsagt er du skeptisk til den (veldig) store hunden som bor der i huset, men i vinterkulden lokker mat og varme s\u00e5pass mye at du sniker deg inn likevel. Tross alt har du kl\u00f8r og kan klatre h\u00f8yt om det kniper. Fortell om ditt liv som katt i det M:)rten\u2019ske hus.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Tiqui ga meg i oppdrag \u00e5 skrive om hvordan en hemmelighet p\u00e5virker de vitende og uvitende. Oppgaven lyder: Iskwew er neste p\u00e5 stafettlisten. Jeg tar tak i temaet hemmeligheter som har kommet frem i denne teksten. Iskwew tiltrekker seg hemmeligheter og har skrevet om dette f\u00f8r. N\u00e5 \u00f8nsker jeg at hun beskriver en hemmelighet (gjerne […]<\/p>\n","protected":false},"author":29,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[15],"tags":[168,138],"class_list":["post-361","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-mennesker","tag-beslutninger","tag-voldtekt"],"_links":{"self":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/361","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/29"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=361"}],"version-history":[{"count":0,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/361\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=361"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=361"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=361"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}