Jeg har v\u00e6rt p\u00e5 Blink i to \u00e5r n\u00e5. Og jeg har b\u00e5de datet og observert hvordan folk ter seg og hvilket fokus de har. Og det jeg mest har observer, er at det virker som om folk har et totalt frav\u00e6r av t\u00e5lmodighet. Alts\u00e5; man er utrolig fokusert p\u00e5 det \u00e5 finne en partner, og bruker minimalt med tid p\u00e5 hver enkelt “kandidat” f\u00f8r man hurtig l\u00f8per videre. Og jeg tror at man da faktisk ikke f\u00e5r med seg noe som helst, annet enn hvordan personen ser ut, p\u00e5 bilder.<\/p>\n
Det mest ekstreme jeg har v\u00e6rt borti, var en som hadde satt seg fore \u00e5 systematisk ha 2-3 dater i uken, for \u00e5 evaluere kandidater. Etter en stund skulle han s\u00e5 finne ut hvem av de han likte best. Jeg fikk selvsagt den helt store fesj\u00e5-f\u00f8lelsen, og takket pent nei til \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 det. Jeg er ikke en slags kveg som blir med p\u00e5 den typen fesj\u00e5.<\/p>\n
Jeg har fors\u00f8kt \u00e5 finne den etymologiske forklaringen p\u00e5 ordet “t\u00e5lmodighet”, uten hell s\u00e5 langt. Det er ikke tilfeldig at jeg har lett etter den betydningen. Uten \u00e5 ha den etymologiske forklaringen, er min tolkning og tro at t\u00e5lmodighet handler om<\/p>\n
a) \u00e5 t\u00e5le
\nb) \u00e5 ha mot<\/p>\n
Noe skal t\u00e5les, og dette noe krever mot. Utholdenhet. Fokus.<\/p>\n
Overf\u00f8rt p\u00e5 cyberdating:<\/strong><\/p>\n MOT<\/strong> til \u00e5 v\u00e6re kresen og s\u00e6r, til \u00e5 vente p\u00e5 det som er genuin interesse. Noe man ser at er spesielt i forhold til en selv. Og man T\u00c5LER<\/strong> \u00e5 leve med den usikkerheten ventetiden gir.<\/p>\n I onlinelivet virker det som om t\u00e5lmodigheten og \u00f8nsket om \u00e5 komme seg litt i dybden er veldig lite til stede. Folk raser rundt fra profil til profil, uten vilje eller evne til \u00e5 virkelig ville bruke mediets fortrinn, som er \u00e5 g\u00e5 under overflaten, f\u00f8r man blendes eller ikke blendes av den vi er p\u00e5 overflaten. Folk ter seg som de gj\u00f8r ute p\u00e5 byen, alts\u00e5 fokuserer p\u00e5 det overfladiske, og l\u00f8per fra profil til profil, uten \u00e5 ta seg tid til \u00e5 finne ut hvem personen bak profilen er. Mange leser forresten ikke profilen en gang, de ser bare p\u00e5 bilder. Igjen ligner det p\u00e5 atferden ute p\u00e5 byen; det er masken som teller. Liker vi det vi ser ved \u00e5 kaste et overfladisk blikk rundt oss, s\u00e5 l\u00f8per vi videre. Og jeg er helt sikker p\u00e5 at da g\u00e5r vi glipp av juveler. Som de skj\u00e6resjelene vi er, l\u00f8per vi etter det som blinker mest.<\/p>\n Folk er fryktelig redde for \u00e5 investere noe i noe som senere viser seg \u00e5 ikke lede frem til en stjernesmell og “s\u00e5 levde de lykkelig i alle sine dager”. Man sier hei, sender noen intetsigende meldinger, og s\u00e5 vil man over p\u00e5 telefon. Om det fortsatt virker ok, vil man treffes. I morgen. Det g\u00e5r ikke, jeg f\u00e5r det ikke til. Ikke f\u00e5r jeg det til rent praktisk. Og ikke f\u00e5r jeg det til mentalt og f\u00f8lelsesmessig. Det blir som \u00e5 v\u00e6re i en slags 100 meter sprint, og jeg er ingen sprinter. Rett og slett. Jeg har latt som om jeg har v\u00e6rt det noen ganger, men jeg er ikke det. De gangene jeg har latt som det, har jeg hatt mine minst vellykkede dater.<\/p>\n Selvsagt er det risikabelt \u00e5 bruke veldig mye tid, tanker, krefter og energi p\u00e5 online-kommunikasjon. Det er veldig fort \u00e5 rote seg bort i noen dr\u00f8mmer som senere viser seg \u00e5 v\u00e6re urealistiske den dagen man st\u00e5r der og har det fysiske m\u00f8tet. Been there, done that, have the t-shirt and the hat to prove it. Og ogs\u00e5 da viser mange den samme frenetiske atferden. Man treffer, veier og finner for lett, og s\u00e5 haster man videre, inn i denne vidunderlige Blink-verden full av muligheter.<\/p>\n Vi er blitt forbrukere. Ikke bare i m\u00e5ten vi forbruker varer og tjenester p\u00e5, men ogs\u00e5 i m\u00e5ten vi forbruker hverandre p\u00e5. Vi vil ha ting raskere, billigere og i st\u00f8rre mengde. Og higer etter det perfekte. Ogs\u00e5 menneskelige relasjoner. P\u00e5 den m\u00e5ten forbruker vi hverandre, forbruker v\u00e5r f\u00f8lelsemessige energi. Ikke forn\u00f8yd? L\u00f8p til neste. Ikke helt perfekt? Se etter den neste. Og jeg blir i hvert fall sittende sliten igjen.<\/p>\n Mennesker er jo lag p\u00e5 lag med opplevelser som du bare f\u00e5r, om du hopper videre med en gang alt ikke er helt perfekt, f\u00e5r du jo bare en overfladisk og tom opplevelse av det mennesket.<\/p>\n Jeg tror alts\u00e5 at skal man finne seg en kj\u00e6reste online, s\u00e5 m\u00e5 man v\u00e6re t\u00e5lmodig. Kresen m\u00e5 man v\u00e6re. Vente t\u00e5lmodig til det dukker opp, eller man selv finner, en som faktisk har fattet genuin (nettopp; ekte, og ikke p\u00e5tatt) interesse for din profil, og den du er. Ikke bare bildet! Og selvsagt, som jeg ogs\u00e5 finner spennende og blir nysgjerrig p\u00e5. Gjensidig m\u00e5 det v\u00e6re.<\/p>\n Jeg har kommet til at man skal la veien v\u00e6re m\u00e5let. Ikke v\u00e6re s\u00e5 ubendig oppsatt p\u00e5 \u00e5 finne dr\u00f8mmemannen eller dr\u00f8mmekvinnen, veie og m\u00e5le alle, basert p\u00e5 kjapp og overfladisk informasjon i bilder eller profiler. Men fokusere p\u00e5 den man har foran seg, fors\u00f8ke \u00e5 finne ut av det mennesket.<\/p>\n Jeg vet at det kan v\u00e6re farlig \u00e5 la ting g\u00e5 for langt, f\u00f8r man utsetter seg for det sannhetens \u00f8yeblikk det er \u00e5 treffes. Jeg vet at det er s\u00e5 fort gjort \u00e5 bygge noen urealistiske dr\u00f8mmeslott, som blir til eteriske luftslott n\u00e5 de utsettes for virkeligheten. Det skjer n\u00e5r vi er for fokusert p\u00e5 m\u00e5let; \u00e5 finne en partner. Da bruker vi ikke mediet til hva det fungerer godt til; \u00e5 formidle tanker, ideer og om \u00f8nskelig, f\u00f8lelser. Til \u00e5 finne ut av innsiden, hvem dette mennesket ER. Ha motet til \u00e5 bruke t\u00e5lmodig tid p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8r det, mens man samtidig vet at det kanskje ikke blir “og s\u00e5 levde de lykkelig alle sine dager”. T\u00e5le det, rett og slett.<\/p>\n La veien bli m\u00e5let, for en stund.<\/strong><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Jeg har v\u00e6rt p\u00e5 Blink i to \u00e5r n\u00e5. Og jeg har b\u00e5de datet og observert hvordan folk ter seg og hvilket fokus de har. Og det jeg mest har observer, er at det virker som om folk har et totalt frav\u00e6r av t\u00e5lmodighet. Alts\u00e5; man er utrolig fokusert p\u00e5 det \u00e5 finne en partner, […]<\/p>\n","protected":false},"author":29,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[12],"tags":[118,135],"class_list":["post-36","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-filosofisk","tag-ord","tag-tid"],"_links":{"self":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/36","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/29"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=36"}],"version-history":[{"count":0,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/36\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=36"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=36"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=36"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}