{"id":355,"date":"2006-11-09T10:21:50","date_gmt":"2006-11-09T09:21:50","guid":{"rendered":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/2006\/11\/09\/risikobilde-i-forandring\/"},"modified":"2009-03-29T22:54:38","modified_gmt":"2009-03-29T21:54:38","slug":"risikobilde-i-forandring","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/2006\/11\/09\/risikobilde-i-forandring\/","title":{"rendered":"Risikobilde i forandring"},"content":{"rendered":"<p>Jeg jobber med en liten skrivelse om Brasil om dagen. Og oppdaterte akkurat en graf som jeg f\u00f8rst lagde i 2003. Den viser hvor stor margin obligasjonsmarkedet forlanger for \u00e5 sitte p\u00e5 brasilianske statsobligasjoner denominert i USD.<\/p>\n<p><img decoding=\"async\" src=\"http:\/\/iskwew.com\/Bloggbilder\/brasilrisk.jpg\" style=\"width: 457px; height: 287px\" height=\"287\" width=\"457\" \/><\/p>\n<p>I 2002\/2003 da f\u00f8r og etter at Lula ble valgt til president, forlangte obligasjonsinvestorer ikke mindre enn 25% margin for \u00e5 ville sitte p\u00e5 brasilianske obligasjoner. Og i g\u00e5r forlangte de noe over 2%. Og da har vurderingen av risiko virkelig endret seg p\u00e5 noen \u00e5r. Det er jo mange grunner til det, selvsagt. Det skyldes at man i 2002\/2003 grovt overvurderte risikoen for at Lula skulle la brasiliansk \u00f8konomi g\u00e5 like lukt til helvete. Og i dag kan det v\u00e6re at man undervurderer risikoen, for Brasils gjeldsbyrde er ikke blitt s\u00e6rlig mye mindre i l\u00f8pet av Lulas f\u00f8rste periode. Men n\u00e5 er riskikoen vurdert til \u00e5 v\u00e6re historisk lav. Jeg er ikke sikker p\u00e5 at jeg ville ha kj\u00f8pt brasilianske statsobligasjoner p\u00e5 dette niv\u00e5et.<\/p>\n<p>Og kanskje det er slik med de fleste av oss*?  Noen ganger overvurderer vi risikoen, andre ganger undervurderer vi den. Noen ganger har vi bare lyst til \u00e5 krype under et pledd og bli der, det skal sv\u00e6rt mye til \u00e5 f\u00e5 oss ut av det lune hiet v\u00e5rt. Og andre ganger t\u00f8r vi hva det m\u00e5tte v\u00e6re &#8211; det er ikke den utfordring som kommer v\u00e5r vei vi ikke f\u00f8ler oss t\u00f8ffe nok til \u00e5 ta. Noen ganger er vi pessimistiske s\u00e5 til de grader at vi er helt risikoaverse, andre ganger er vi optimistiske p\u00e5 grensen til det dumdristige. Jeg er i hvert fall slik.<\/p>\n<p>Noen ganger f\u00f8ler jeg at verden ligger for mine f\u00f8tter, og jeg kan ikke tr\u00e5 feil. Andre ganger er jeg sikker p\u00e5 at jeg gj\u00f8r alt feil, og at ikke noe g\u00e5r min vei. Heldigvis er jeg som regel optimistisk, men noen ganger, og det er gjerne i m\u00f8rketiden (alts\u00e5 p\u00e5 denne tiden) hegner jeg bare om det som er, uten \u00e5 se spesielt interessert ut p\u00e5 verden. Jeg skal ha &#8220;godt betalt&#8221; for \u00e5 gj\u00f8re det. Veldig godt betalt. Det trygge og sikre er best. Jeg kj\u00f8per heller en lavforrentet amerikansk statsobligasjon enn en h\u00f8yere forrentet brasiliansk obligasjon. Da f\u00e5r jeg selvsagt bare s\u00e5nn passe og forutsigbart betalt ogs\u00e5, men det kan jeg leve med.<\/p>\n<p>Jeg tror de fleste har det slik. I perioder m\u00e5 vi rett og slett konsolidere stillingen, rydde opp i bagasjen, forsone oss med hendelser og finne oss selv igjen. I slike perioder kan vi ikke ta risiko i s\u00e6rlig grad. For \u00e5 si det med finansspr\u00e5k; for \u00e5 kunne ta risiko m\u00e5 du ha balansen i orden i utgangspunktet. Har du ikke det, kan litt risiko rett og slett f\u00f8re til at du g\u00e5r konkurs. S\u00e5 det er viktig \u00e5 ta seg tid til \u00e5 revidere balansen, og rydde opp der den ikke er i orden. \u00c5 kvitte seg med gamle datterselskaper som ikke lenger passer i virksomheten, s\u00e5 og si. For ikke \u00e5 snakke om alle postene utenfor balansen, som ofte er det som gj\u00f8r at risikoen er stor.<\/p>\n<p>Annerledes var det rent faktisk i Brasil i 2002\/2003, da jeg jo bodde der. Jeg spadde inn penger fra min norske bankkonto p\u00e5 svak kurs BRL\/NOK, og plasserte pengene i banken til (minst) 35% rente. Uten \u00e5 v\u00e6re redd for at det ville v\u00e6re dumt i det hele tatt. For det f\u00f8rste fordi jeg var helt sikker p\u00e5 at verden overvurderte risikoen kraftig, men ogs\u00e5 fordi Brasil i seg selv gjorde meg til enda mer optimist enn jeg normalt er. Ikke noe kunne g\u00e5 galt. Og det er vel den beste handelen jeg noen gang har gjort. Men det kunne ha g\u00e5tt galt, for hele verden s\u00e5 svart p\u00e5 Brasils fremtid. Og det er jo det som er med risiko &#8211; det kan g\u00e5 galt. Selv om oppsiden er der, s\u00e5 kan det g\u00e5 galt.<\/p>\n<p>Men, den som ikke tar noe risiko, f\u00e5r heller aldri den oppsiden. S\u00e5 det er Ok med en pause, men s\u00e5 m\u00e5 vi tilbake i manesjen. \u00c5 konsolidere stillingen betyr nemlig ikke \u00e5 parkere der du er, men \u00e5 rydde opp slik at du kan komme deg videre etter en stund.<\/p>\n<p>* <em>[Red: selv finansmarkedsakt\u00f8rer er mennesker, noen til og med av mine beste venner.  Korreksjon var p\u00e5 sin plass!] <\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Jeg jobber med en liten skrivelse om Brasil om dagen. Og oppdaterte akkurat en graf som jeg f\u00f8rst lagde i 2003. Den viser hvor stor margin obligasjonsmarkedet forlanger for \u00e5 sitte p\u00e5 brasilianske statsobligasjoner denominert i USD. I 2002\/2003 da f\u00f8r og etter at Lula ble valgt til president, forlangte obligasjonsinvestorer ikke mindre enn 25% [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":29,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[14],"tags":[430,167],"class_list":["post-355","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-nerdefaktor","tag-brasil","tag-risiko"],"_links":{"self":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/355","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/29"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=355"}],"version-history":[{"count":0,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/355\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=355"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=355"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=355"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}