Jeg er egentlig ikke laget for m\u00f8ter. Og denne uken sitter jeg i heldagsm\u00f8ter, hele uken.
\nJeg blir alt for ut\u00e5lmodig p\u00e5 lange og gjerne luftige m\u00f8ter, hvor agendaen er uklar og det ikke fattes en eneste beslutning. Da klarer jeg etter en stund ikke \u00e5 sitte rolig, nesten. Det har nok med at jeg er ganske yrkesskadet. N\u00e5r du en stor del av livet har sittet i jobber der du m\u00e5 ta raske beslutninger basert p\u00e5 sviktende informasjon og med intuisjon og\/eller instinkt som beste hjelpemiddel, da holder du ikke ut at folk bruker m\u00f8ter til \u00e5 g\u00e5 som katten rundt den varme gr\u00f8ten. Men folk holder ikke ut med meg heller, for jeg har det med \u00e5 ville presse frem beslutninger, f\u00f8r folk er helt klare for det. For det er ikke alle som er like kjappe til \u00e5 ta beslutninger under usikkerhet som jeg er. Og det skal innr\u00f8mmes at noen ganger er de kjappe beslutningene feil ogs\u00e5.<\/p>\n
Jeg er slik n\u00e5r det gjelder shopping ogs\u00e5. Og b\u00f8r derfor g\u00e5 p\u00e5 shopping alene, og ikke sammen med venninner for eksempel. For jeg g\u00e5r sjelden rundt og titter etter en bukse i 9 butikker. Jeg vet noenlunde hvilke butikker jeg bruker \u00e5 finne noe i. G\u00e5r dit, ser hva jeg finner, pr\u00f8ver, eventuelt betaler og g\u00e5r ut igjen. Ferdig! Og s\u00e5 er det rett p\u00e5 kaf\u00e9 med aviser og cappuccino i stedet for. Jeg har forst\u00e5tt at dette er en sv\u00e6rt lite kvinnelig m\u00e5te \u00e5 shoppe p\u00e5. Men, s\u00e5 har jeg jo yrkesskader fra en sv\u00e6rt mannsdominert sektor.<\/p>\n
Beslutningsevne har jeg n\u00e5r det gjelder andre, og mye st\u00f8rre beslutninger ogs\u00e5. Det tok meg 30 minutter \u00e5 kj\u00f8pe leilighet. Jeg s\u00e5 p\u00e5 den p\u00e5 en s\u00f8ndag, la inn bud 100.000 under takst p\u00e5 mandag. Megler ringte med en gang og sa at for 25.000 mer s\u00e5 fikk jeg den. “Greit!”, sa jeg og s\u00e5 hadde jeg leilighet. For jeg visste jo at det kunne v\u00e6re et ok sted og bo med barn, og da er det ikke noen vits i \u00e5 l\u00f8pe rundt og se p\u00e5 17 andre leiligheter i omtrent samme omr\u00e5de.<\/p>\n
\u00c5 bestemme seg for \u00e5 flytte til Brasil tok heller ikke lang tid. Det kom br\u00e5tt p\u00e5 da jeg ble spurt. Men da jeg kom hjem den dagen, hadde jeg allerede bestemt meg for \u00e5 flytte. Det bare kjentes riktig ut, det bare kjentes ut som en mulighet jeg ikke kunne la dra fra meg. Dessuten spilte radioen “Girl from Ipanema” da jeg skrudde den p\u00e5. “Karma!”, sa intuisjonen. Ergo sum: noen m\u00e5neder etterp\u00e5 (og etter masse innsats for \u00e5 skaffe leilighet, nanny etc.) satte tigerungen og jeg oss p\u00e5 flyet til Brasil. Og det har jeg virkelig ikke angret p\u00e5.<\/p>\n
Dette med beslutninger synes jeg er veldig viktig, for det er slik at det alltid fattes beslutninger, vi vet aldri absolutt alt som ligger i bakgrunnen for beslutningen, og tar ikke vi beslutninger som gjelder v\u00e5re egne liv, s\u00e5 fattes de beslutningene av andre. Og muligens er det fordi jeg er litt kontrollfreak, men jeg liker alts\u00e5 \u00e5 fatte beslutninger som gjelder mitt eget liv selv. S\u00e5 min f\u00f8rste og viktigste leveregel er<\/p>\n
Du skal gj\u00f8re egne valg, selv om de har vanskelige konsekvenser. Handlingslammelse leder ikke til noe. Kanskje velger du feil, men VELG!, s\u00e5 du ikke ender opp med at andre velger for deg.<\/p>\n
Og det er ikke tilfeldig. Jeg lever veldig godt med at jeg noen ganger tar feil beslutninger, og at det kanskje kunne v\u00e6rt unng\u00e5tt om jeg bare tok meg litt bedre tid. For det kunne det helt klart. Men andre ganger ville det \u00e5 vente og tenke tre ganger til, v\u00e6re helt gal tiln\u00e6rming. Og som sagt s\u00e5 liker jeg \u00e5 sitte i f\u00f8rersetet i mitt eget liv, og ikke legge meg selv lagelig til for livets mer eller mindre tilfeldige hogg.<\/p>\n
Det betyr ogs\u00e5 at jeg tar ansvar for det meste som skjer i livet mitt. Det m\u00e5 jeg jo, n\u00e5r jeg vil ta beslutningene selv. Og det synes jeg er godt. Jeg f\u00f8ler meg sjelden hjelpel\u00f8s, og jeg har ikke behov for \u00e5 skylde p\u00e5 andre. Jeg kan jo ikke skylde p\u00e5 andre, om jeg insisterer p\u00e5 \u00e5 ta beslutningene selv. Ergo har jeg gjort det enkelt b\u00e5de for meg selv og for omgivelsene. Selv om noen synes jeg tar beslutningene for raskt.<\/p>\n
Da f\u00e5r jeg bare skylde p\u00e5 yrkesskaden. For markedet venter ikke, selv om jeg kunne \u00f8nsket meg muligheten til \u00e5 tenke meg om. Og det preger hvordan jeg tar beslutninger, min beslutningsevne om du vil. Jeg fatter som regel beslutninger lynraskt.<\/p>\n
Jeg sier ikke at “my way is the right way”, for dette er s\u00e5 klart helt individuelt. Men jeg tror at \u00e5 dra beslutninger ut i langdrag, det sliter mer enn det gir bedre beslutninger. N\u00e5r jeg skal ta vanskelige beslutninger, er alle tankeprosessene og det \u00e5 tenke p\u00e5 den ene siden og p\u00e5 den andre siden, veldig slitsomt. Og som regel faller jeg uansett ned p\u00e5 den beslutningen som intuisjonen min fortalte meg at var den riktig, p\u00e5 et tidlig tidspunkt. S\u00e5 hvorfor dra prosessen ut? For n\u00e5r beslutningen f\u00f8rst er fattet, er det som om en byrde er l\u00f8ftet av meg. Og uansett vet man aldri om det er den riktige f\u00f8r etterp\u00e5. Likevel m\u00e5 beslutninger fattes. Og hvorfor da pine seg selv lenger enn n\u00f8dvendig?<\/p>\n
Og for\u00f8vrig, s\u00e5 er workshop’ene denne uken veldig gode og konstruktive. Og da er det givende \u00e5 v\u00e6re i lange m\u00f8ter.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Jeg er egentlig ikke laget for m\u00f8ter. Og denne uken sitter jeg i heldagsm\u00f8ter, hele uken. Jeg blir alt for ut\u00e5lmodig p\u00e5 lange og gjerne luftige m\u00f8ter, hvor agendaen er uklar og det ikke fattes en eneste beslutning. Da klarer jeg etter en stund ikke \u00e5 sitte rolig, nesten. Det har nok med at jeg […]<\/p>\n","protected":false},"author":29,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[15],"tags":[168],"class_list":["post-35","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-mennesker","tag-beslutninger"],"_links":{"self":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/35","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/29"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=35"}],"version-history":[{"count":0,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/35\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=35"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=35"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=35"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}