{"id":349,"date":"2006-11-03T21:58:14","date_gmt":"2006-11-03T20:58:14","guid":{"rendered":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/2006\/11\/03\/husker-du\/"},"modified":"2008-02-27T00:24:28","modified_gmt":"2008-02-26T23:24:28","slug":"husker-du","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/2006\/11\/03\/husker-du\/","title":{"rendered":"Husker du?"},"content":{"rendered":"

Husker du den gangen da alt var enkelt, i svart og hvitt, uten noen gr\u00e5 nyanser? Den gangen du tok stilling til alt, uten \u00e5 tvile, sikker p\u00e5 at det var noe som var helt rett og noe som var helt galt. N\u00e5 er alt som regel en diger bolle med gr\u00f8t av nyanser, motforestillinger og kunnskap som gj\u00f8r det meste vanskelig \u00e5 mene noe om. Kanskje skyldes det \u00f8konom-bakgrunnen? Du vet, en amerikansk president ba en gang om \u00e5 f\u00e5 i hvert fall en enarmet \u00f8konom. Siden alle hele tiden sa “On one hand, but on the other hand”.<\/em><\/p>\n

Husker du den gangen du skulle redde verden? Da du skulle tilbringe livet p\u00e5 barrikadene for undertrykte mennesker, mishandlede kvinner, barn som sultet og gj\u00f8re noe med alle urettferdigheten i verden. Da livet hadde et h\u00f8yere m\u00e5l, en global mening og alt det der som gjerne henger sammen med punktet over. N\u00e5 er meningen \u00e5 finne i to bl\u00e5 \u00f8yne som str\u00e5ler mot deg hver morgen og en h\u00e5nd som griper din p\u00e5 vei til skolen. I venninner som kommer til ditt kj\u00f8kken n\u00e5r livet er vanskelig. I det \u00e5 gj\u00f8re en god jobb som pengeteller, noe du aldri i verden trodde du skulle bli. At meningen ligger i \u00f8rsm\u00e5 ting, og i en hverdag som p\u00e5 utsiden virker gr\u00e5, men som inneholder en regnbue av farger om du bare ser med de rette brillene.<\/p>\n

Husker du den gangen du trodde kj\u00e6rligheten ventet bak neste hj\u00f8rne? Den gangen en liten lykkelig familie ventet, mor, far og 2 barn, hus og hjem, katt og kaniner. N\u00e5 har du skj\u00f8nt, b\u00e5de av erfaring, og ved \u00e5 se deg rundt, at familier kommer i alle slags former, fasonger og konstellasjoner. Du har for eksempel skj\u00f8nt at gode venner er MER familie enn mange som ER familie.<\/p>\n

Husker du den gangen da livet var d\u00f8rgende kjedelig om du var hjemme en helg? N\u00e5r det ikke hadde v\u00e6rt en fest p\u00e5 2 helger, og du tenkte at s\u00e5 kjedelig kan ikke livet v\u00e6re. N\u00e5r du gjerne var ute onsdag, fredag og l\u00f8rdag, sov til klokken 2 p\u00e5 ettermiddagen og selv om hodet knirket s\u00e5 hadde du opplevd noe, i hvert fall. Da tenkte du ikke at fredag, gullrekka (selv om Synn\u00f8ve herper gullrekke-konseptet), hjemmelaget pizza og skravling med en liten mann p\u00e5 7 \u00e5r, mens to katter vekselvis sloss og smyger seg malende opp mot bena dine, rett og slett er det deiligste du vet.<\/p>\n

Husker du den musikken du elsket da du var 18? Husker du alle de gangene du h\u00f8rte p\u00e5 den, alle LP’ene du slet ut? Husker du posterne du hadde p\u00e5 veggene? H\u00f8rer du p\u00e5 den enda? Jeg gj\u00f8r det, men opplevelsen er annerledes. Fortsatt kjennes den musikken i hjertet, ryggraden og sjelen. Men det er annerledes. Det er ikke lenger ekstase, mer noe som er blitt til en del av deg, noe du h\u00f8rer for \u00e5 holde fast i den du en gang var, de gangene det synes \u00e5 glippe for deg. Og mens den musikken en gang var noe sosialt som du delte med andre, er det n\u00e5 et soloprosjekt, noe du nyter i ditt l\u00f8nnkammer. Som er mer tr\u00f8st og minner enn den ekstasen det en gang var.<\/p>\n

Husker du hvordan du s\u00e5 ut? Jeg husker vagt permantentkr\u00f8llene og de blonde stripene. Jeg husker at h\u00e5ret falt ut i dotter etter en permanent for mye. Da jeg var hos Tom fris\u00f8r her p\u00e5 l\u00f8rdag (jeg har g\u00e5tt til ham siden begynnelsen av 80-tallet) snakket vi om det. Det er bare gamle damer som vil ha permanent n\u00e5. Permanent er ut, ut, ut. Heldigvis for h\u00e5ret, sa Tom fris\u00f8r. og det har han rett i. Og s\u00e5 husker jeg Palestina-skjerfet som jeg alltid hadde p\u00e5 meg, alltid. Det hang selvsagt ogs\u00e5 sammen med Husker du nr, 1, “da alt var enkelt”. Og jeg husker plat\u00e5skoene og slengbuksene (det vi har i dag kan nesten ikke kalles slengbukser), rysjeblusene og tightsene. I dag skj\u00f8nner jeg jo ikke at jeg kledde meg og s\u00e5 ut slik, men det gjorde jeg alts\u00e5. Og n\u00e5r det kommer p\u00e5 moten igjen, kommer jeg til \u00e5 si “Herregud, det er stygt!”.<\/p>\n

Husker du da du var liten og det bare var Scooby Doo tegnefilmer p\u00e5 tv hver p\u00e5ske og hver jul, om morgenen? Husker du da et av julens h\u00f8ydepunkter var Disney-kavalkaden p\u00e5 julaften? Det husker jeg, og n\u00e5r jeg forteller det til Tigerungen s\u00e5 ler han litt, for han kan jo se Scooby Doo n\u00e5r han vil. Men det morsomme er at de tegnefilmene han liker best, er de jeg likte best. Scooby. Tom&Jerry. Per Ulv og Bippe Stankelbein. Donald og Mikke Mus. Kn\u00f8ttene.<\/p>\n

Husker du da John Lennon ble skutt? Jeg husker ikke da Br\u00e5 brakk staven, men jeg husker da John Lennon ble skutt. og det var jo han som sa at “Life is what happens while you are busy making other plans.”<\/em> Og det hadde han jammen rett i. Livet blir noe annet enn det vi trodde.<\/p>\n

For 25 \u00e5r siden skulle jeg studere internasjonal politikk og redde verden. Jeg skulle samtidig ha mann, barn, katter og kaniner, gjerne i et lite idyllisk hus i skogen. Jeg skulle lese viktige b\u00f8ker, og bruke fritiden til \u00e5 diskutere viktige ting. Jeg skulle se hele verden, og redde noen barn mens jeg gjorde det.<\/p>\n

Og n\u00e5? N\u00e5 er jeg spesialist p\u00e5 finans, og bruker dagene til \u00e5 lage modeller for \u00e5 se p\u00e5 \u00f8konomisk risiko. Hadde du sagt det til meg for 25 \u00e5r siden, s\u00e5 hadde jeg ledd meg skakk. I hvert fall om du hadde sagt at jeg kom til \u00e5 synes det er sv\u00e6rt meningsfullt. N\u00e5 ser jeg masse nyanser mellom svart og hvitt, og ikke noe er spesielt enkelt. N\u00e5 har jeg en liten familie best\u00e5ende av meg, Tigerungen og to katter, i en blokkleilighet p\u00e5 beste vestkant, langt fra huset i skogen. Langt fra der jeg trodde jeg skulle v\u00e6re i 2006. Det jeg har sett av verden er europeiske hovedsteder, strender i Spania og Hellas og heldigvis mye av Brasil. Jeg reddet et barn for en liten stund, ved at jeg ga mammaen hans 50 Reais en kald vinterdag, men det varte ikke lenge. Og om noe har f\u00e5tt meg til \u00e5 skj\u00f8nne at jeg ikke kan redde verden, s\u00e5 er det alle de brasilianske gatebarna. Det var skremmende \u00e5 oppdage at jeg til slutt ikke s\u00e5 dem.<\/p>\n

Det globale hovedfokuset er byttet ut med fokus p\u00e5 det n\u00e6re, og p\u00e5 det lille barnet som er gitt meg \u00e5 passe p\u00e5, her i velstandslandet. Der er fokuset n\u00e5. Selv om ikke ungdommens dr\u00f8mmer og idealistiske tanker er helt glemt, s\u00e5 blir de borte i hverdagen.<\/p>\n

Og det er helt ok. For det er slik livet er. Det er hverdagene der du er, med de du er der med. Du l\u00f8fter blikket innimellom, husker og ser. Og s\u00e5 fokuserer du igjen n\u00e6rsynt p\u00e5 det livet du lever.<\/p>\n

Og det er som J.M. Barrie sa: “I’m not young enough to know everything.”<\/em> Det er ikke s\u00e5 enkelt lenger. Kanskje det er kunnskapen og n\u00e6rsynthetens feil, hva vet jeg. Og selv om jeg savner den tiden da alt var s\u00e5 enkelt, s\u00e5 er jeg egentlig glad for at jeg klarer \u00e5 se flere nyanser. Stille flere sp\u00f8rsm\u00e5l. Ta mindre for gitt. Lytte bedre. Se mer. V\u00e6re mer \u00e5pen for annerledeshet. Mindre dogmatisk.<\/p>\n

Men det var enklere f\u00f8r. Det var dette jeg ble sittende \u00e5 tenke p\u00e5 i etterkant av debatten om uf\u00f8retrygden i dag. At det var enklere f\u00f8r.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Husker du den gangen da alt var enkelt, i svart og hvitt, uten noen gr\u00e5 nyanser? Den gangen du tok stilling til alt, uten \u00e5 tvile, sikker p\u00e5 at det var noe som var helt rett og noe som var helt galt. N\u00e5 er alt som regel en diger bolle med gr\u00f8t av nyanser, motforestillinger […]<\/p>\n","protected":false},"author":29,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[3],"tags":[],"class_list":["post-349","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-om-meg"],"_links":{"self":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/349","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/29"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=349"}],"version-history":[{"count":0,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/349\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=349"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=349"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=349"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}