Etter \u00e5 ha skrevet om menn i krise tidligere i dag, begynte jeg \u00e5 tenke p\u00e5 noe jeg er veldig opptatt av. Det er de m\u00f8nstrene vi har i m\u00e5te vi er p\u00e5, agerer p\u00e5 og de relasjonene vi har enten det er til venner, potensielle partnere eller partnere. Om de m\u00f8nstrene vi kan se i de vi ser som potensielle partnere, for eksempel.<\/p>\n
Jeg har noen slike m\u00f8nstre. Jeg faller for noe som egentlig ikke gir meg det jeg trenger. Og dette m\u00f8nsteret s\u00e5 jeg br\u00e5tt helt krystallklart en dag v\u00e5ren 2003 i Brasil, mens jeg satt og oversatte en siden i Warrior of the light av Paulo Coelho. Jeg oversatte hele den boken, og det ga meg utrolig mye, i tillegg til at jeg l\u00e6rte veldig mye portugisisk i prosessen. Og det var spr\u00e5ket som var m\u00e5let, men s\u00e5 viste det seg at den lille boken skulle gi meg utrolig mye innsikt i meg selv.<\/p>\n
En dag satt jeg og oversatte, og plutselig vokste det frem noen ord fra sidene, som litt fikk h\u00e5rene til \u00e5 reise seg. Det var denne siden:<\/p>\n
“A Warrior of the Light knows how certain moments repeat themselves.<\/em><\/p>\n With frequency, he sees himself in front of the same problems and situations that he has already faced; then he becomes depressed thinking that he is incapable of moving forward in life, since difficult moments he has already faced, are returning.<\/em><\/p>\n “I have already passed through this”, he complains to his heart.<\/em><\/p>\n “Actually, you have already passed through”, responds the heart. “But never surpassed.”<\/em><\/p>\n Then the warrior understands that repetitive experiences have only one purpose: to teach him that which he does not want to learn.”<\/em><\/p>\n Jeg husker at jeg tenkte: “Her ligger det en n\u00f8kkel til \u00e5 forst\u00e5 hvordan ting har blitt som de ble.” Jeg husker jeg tenkte og tenkte, s\u00e5 jeg nesten ikke fikk sove, lenge. Tenkte bakover, s\u00e5 p\u00e5 dem jeg hadde m\u00f8tt, tenkte p\u00e5 hva det var som hadde tiltrukket meg ved disse mennene i livet mitt. Og s\u00e5 forsto jeg. Det var den intellektuelle utfordringen, det mystiske, det \u00e5 finne ut av det mystiske. Finne ut hva som foregikk bak den lite meddelsomme fasaden, hvorfor de aldri ga noe, hva fikk dem til \u00e5 tikke. DET var det.<\/p>\n Der l\u00e5 min fascinasjon, den l\u00e5 i den intellektuelle utfordringen. Men, hva var det jeg ikke hadde villet l\u00e6re? Det tok mye tenkning \u00e5 komme frem til det. Men jeg tror jeg fant svaret. Det jeg ikke hadde forst\u00e5tt, var jo at dette var intellektuell utfordring jeg genererte helt selv, alts\u00e5 det var ikke dem som ga meg intellektuelle utfordringer. Det var det at JEG s\u00e5 dem som et mysterium som kunne l\u00f8ses, som var selve utfordringen. Ikke noe de gjorde i forhold til meg.<\/p>\n Og her tror jeg det ligger mye, for mange flere enn meg. Det vi m\u00e5 gj\u00f8re n\u00e5r det meste blir feil, og vi ikke lykkes, eller blir lykkelige, det er \u00e5 se inn i oss selv. Sp\u00f8rre oss selv hva det er i OSS som gj\u00f8r at vi havner i lignende situasjoner gang etter gang. Det er ikke bare noe som skjer med oss, det er ingen ubegripelig h\u00f8yere makt, eller en skjebne vi ikke kan p\u00e5virke; det er v\u00e5re egne valg som gj\u00f8r at vi er der vi er. Og skal vi komme ut av slike m\u00f8nstre, s\u00e5 m\u00e5 vi fors\u00f8ke \u00e5 for det f\u00f8rste se dem, og s\u00e5 forst\u00e5 hva i oss selv det er som gj\u00f8r at vi er i det m\u00f8nsteret. Bruke den kunnskapen om oss selv vi s\u00e5 plutselig har, til \u00e5 bryte m\u00f8nsteret. Finne ut hva det er vi ikke VIL l\u00e6re, siden vi stadig vekk befinner oss p\u00e5 samme sted, med ulike akt\u00f8rer, riktignok, men p\u00e5 samme mentale og f\u00f8lelsesmessige sted. Gang etter gang.<\/p>\n Lett er det ikke. Noen ganger ser du ikke f\u00f8r etterp\u00e5 at du er i samme gamle \u00f8deleggende m\u00f8nster. Noen ganger tror du at du ser det, fordi du ser etter sm\u00e5 detaljer, og den som leter, har det med \u00e5 finne et eller annet.<\/p>\n Jeg tror at det viktigste i enhver relasjon, det er \u00e5 kjenne seg selv. Det er \u00e5 vite hva det er som gj\u00f8r at du har det bra, og det er \u00e5 sette grenser for deg selv og andre. Ikke at grensene skal v\u00e6re statiske hele livet, det kan de ikke v\u00e6re, for b\u00e5de livet og vi endrer oss. Men vi m\u00e5 kjenne p\u00e5 kjernen i oss selv og p\u00e5 v\u00e5re egne behov. Kj\u00e6rligheten mellom mann og kvinne er sv\u00e6rt sjelden en altruistisk kj\u00e6rlighet – kj\u00e6rlighet uten betingelser – den er med betingelser som har med oss selv \u00e5 gj\u00f8re. Jeg tror bare det er kj\u00e6rligheten til barna v\u00e5re som er uselvisk. Slik skal det v\u00e6re, i alle andre forhold kan vi ikke utslette v\u00e5re egne behov og la en annen v\u00e6re styrende i s\u00e5 mye. Vi m\u00e5 passe p\u00e5 oss selv og v\u00e5re egne behov, om ikke klarer vi til slutt ikke \u00e5 v\u00e6re en verdifull partner for et annet menneske.<\/p>\n For om jeg mister meg selv, s\u00e5 mister samtidig den JEG elsker, den HAN elsker. <\/strong><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Etter \u00e5 ha skrevet om menn i krise tidligere i dag, begynte jeg \u00e5 tenke p\u00e5 noe jeg er veldig opptatt av. Det er de m\u00f8nstrene vi har i m\u00e5te vi er p\u00e5, agerer p\u00e5 og de relasjonene vi har enten det er til venner, potensielle partnere eller partnere. Om de m\u00f8nstrene vi kan se […]<\/p>\n","protected":false},"author":29,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[3],"tags":[174],"class_list":["post-34","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-om-meg","tag-livet"],"_links":{"self":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/34","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/29"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=34"}],"version-history":[{"count":0,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/34\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=34"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=34"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=34"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}