N\u00e5 er det en uke siden hordene fra nettavisene inntok bloggen min. Det var en litt selsom opplevelse, og det ble ikke s\u00e5 mye konstruktiv debattering av det. Men det som er sikkert er at dette er et tema som fenger mange, b\u00e5de menn og kvinner. Ikke rart det, ettersom kjernen i det er at det handler om barna v\u00e5re.<\/p>\n
Jeg tror det polemiske utspillet til D\u00f8ving har skapt et inntrykk av kvinner og menn som konkurrenter om makt, p\u00e5 en m\u00e5te jeg ikke har f\u00f8lt meg hjemme i, eller som jeg tror p\u00e5 en god m\u00e5te beskriver problemkomplekset. Det blir for meg en demonisering av kvinner og menn som ikke tjener det form\u00e5l \u00e5 bidra til forst\u00e5else og samarbeide. Tiqui<\/a> har beskrevet dette veldig godt i et innlegg.<\/p>\n Og jeg har opplevd i debatten at begreper som holdninger, valg og ansvar ikke har noen plass. Det virker som om mange ser seg selv som l\u00f8v i vinden, alts\u00e5 at de ikke har noen p\u00e5virkning og styring p\u00e5 sine egne liv. Saken er at det kan v\u00e6re riktig det, noen ganger i livet skjer det ting fullstendig utenfor v\u00e5r kontroll, men jeg velger likevel \u00e5 se at jeg har valg<\/a>. Det er alltid flere veier ut av en gitt situasjon. Kan hende lurer jeg meg selv, men \u00e5 se livet slik gj\u00f8r i hvert fall at jeg ikke har rom for verken anger eller bitterhet. Ser du deg selv som styrende i ditt eget liv, s\u00e5 har du ikke rom for det.<\/p>\n Det som har sjokkert meg mest er synspunktene p\u00e5 abort, som en del menn har lagt for dagen. N\u00e5 beklager D\u00f8ving i et intervju med Morgenbladet<\/a> at det fikk bli fokus for artikkelen i Dagbladet forrige s\u00f8ndag. Men han satte det n\u00e5 p\u00e5 dagsorden, og det f\u00f8rte til at det kom frem en del holdninger jeg ikke trodde fantes. Det finnes alts\u00e5 en del menn der ute som mener at en mann skal ha rett til \u00e5 ta kontroll over en kvinnes kropp. Enten ved \u00e5 bestemme at hun skal ta abort, eller ved \u00e5 bestemme at hun skal b\u00e6re frem barn. Og hvor mye jeg enn kan forst\u00e5 en manns sorg og smerte over at et barn han \u00f8nsker aborteres, s\u00e5 klarer jeg ikke \u00e5 forst\u00e5 at det finnes de som resonnerer dithen at mannen skal kunne bestemme at en kvinne skal b\u00e6re frem et foster mot sin vilje. Og i enda mindre grad forst\u00e5r jeg de som mener at en mann skal kunne bestemme at en kvinne skal tvinges til abort. Her ble jeg sterkt f\u00f8lelsesmessig engasjert selvsagt, siden det direkte ber\u00f8rer meg. Og det \u00e5 synes det er logisk at et barn objektivt sett ikke er \u00f8nsket, dersom ikke b\u00e5de mor og far \u00f8nsker det, det er b\u00e5de kynisk og det sier noe om at noen menn ser seg som individer som bare skal ta ansvar for handlingene sine n\u00e5r det passer dem. Det er mannen jeg vil kalle mannen uten moral.<\/p>\n Spaltet.net hadde en tr\u00e5d om dette, og det er beundringsverdig som Tonje<\/a>, Marion<\/a> og Undre<\/a> klarte \u00e5 argumentere. Selv rygget jeg unna den debatten.<\/p>\n Jeg er jo av de som ikke passer inn i kj\u00f8nnsstereotypier. Jeg har jobbet og hatt lederposisjoner i en mannsdominert sektor hele mitt yrkesliv. Jeg har samtidig gjort det typisk kvinnelige, \u00e5 prioritere og ta meg av barnet mitt. Og jeg er langt fra den f\u00f8rste kvinnen som har f\u00e5tt barn alene, eller som har oppdratt barn alene. Det har kvinner gjort til alle tider. Og jeg er langt fra den f\u00f8rste kvinnen som b\u00e5de har jobbet og tatt meg av barn. Det har ogs\u00e5 kvinner gjort til alle tider. Myten om den hjemmev\u00e6rende husmoren er en myte. Det er stort sett et fenomen fra 50-tallet. I tidligere tider var det bare bedrestilte kvinner som var hjemmev\u00e6rende. Kvinner har alltid arbeidet, enten i landbruket eller i industri\/tjenesteyting. Barn er gjerne vokst opp i storfamilie-sammenhenger. Kjernefamilien er et nytt fenomen. Og jeg har tenkt som s\u00e5 at barnehage\/SFO og andre offentlige omsorgstiltak for barn er den moderne tids versjon av storfamilien. For meg har det v\u00e6rt en enorm st\u00f8tte at Tigerungen har hatt slike kompetente omsorgspersoner i livet sitt.<\/p>\n