Stadig vekk debatteres den s\u00e5kalte handlingsregelen, som er utgangspunktet for hvor mye av oljepengene Norge kan bruke v\u00e6rt \u00e5r, uten at det vil bidra til destabilisering av \u00f8konomien i form av galloperende inflasjonsrater med dertil h\u00f8rende problemer for annen industri enn oljeindustrien.<\/p>\n
Slike problemer klarte man ikke \u00e5 styre klar av i Nederland p\u00e5 70-tallet. Nederland utvant store mengder gass, og inntektene ble p\u00f8st inn i \u00f8konomien. Prisene steg, industrien var ikke konkurransedyktig og gassutvinningen la beslag p\u00e5 stadig st\u00f8rre deler av \u00f8konomiens ressurser. Og siden gass er en ikke-fornybar ressurse, ble det tomt for gass. Dermed forsvant inntektene, og i mellomtiden var annen virksomhet g\u00e5tt heden. Hollandsk syke er slikt forbruk av ikke-fornybare ressurser, til fortrengning av vanlig industri, kalt i ettertid. Begrepet ble lansert i en artikkel i The Economist, for\u00f8vrig en aldeles utmerket blekke.<\/p>\n
Og det var nettopp dette man i Norge ville unng\u00e5 da man introduserte handlingsregelen.<\/p>\n
Olje og gass er ikke fornybare ressurser. Alts\u00e5; om vi bruker dem opp, s\u00e5 er de for alltid brukt opp. Vi kan selvsagt p\u00f8se verdiene inn i \u00f8konomien med en gang, men da er risikoen sv\u00e6rt stor for at vi f\u00e5r den begredelige hollandske syken, og st\u00e5r der uten noe n\u00e5r det er tomt for olje og gass om x-antall \u00e5r. Om man, slik som Norge, bare bruker avkastningen p\u00e5 ressursene, er det egentlig f\u00f8lgende man har gjort:<\/p>\n
* En ikke fornybar ressurs er hentet opp fra havets bunn, solgt i oljemarkedet, og plassert i finansmarkedene i form av likvide midler<\/p>\n
* N\u00e5r pengene ikke lenger er p\u00e5 havets bunn, men p\u00e5 konto i New York, f\u00e5r vi avkastning p\u00e5 pengene i form av renter eller aksjegevinster, alt ettersom hvor pengene er plassert<\/p>\n
* Om vi kun bruker avkastningen, s\u00e5 er den ikke-fornybare ressursen fortsatt intakt for Norge som nasjon. Den er bare flyttet til noe som gir l\u00f8pende avkastning.<\/p>\n
* Men oljen i seg selv er brukt opp, i det \u00f8yeblikket den er solgt i markedet. Olje kj\u00f8pes for \u00e5 brukes, ikke lagres. Det er imidlertid en annen problemstilling.<\/p>\n
Om vi hadde brukt av selve oljeformuen, og ikke bare avkastningen, s\u00e5 ville vi ha s\u00f8rget for at inflasjonen steg kraftig i hjemmemarkedet, kronen ville styrke seg som et rent resultat av tilbud\/ettersp\u00f8rsel, og det ville gj\u00f8re annen innenlandsk virksomhet lite konkurransedyktig. Det ville ikke v\u00e6re l\u00f8nnsomt \u00e5 produsere industriprodukter lenger, de bedriftene ville flagge ut, og den dagen det da ble tomt for olje\/gass, ville landet st\u00e5 p\u00e5 bar bakke.<\/p>\n
Det man kom frem til, er at man skal kunne bruke gjennomsnittlig realavkastning p\u00e5 oljeformuen. \u00c5rsaken til at det er real-avkastningen man kan bruke (alts\u00e5 nominell avkastning minus inflasjon) er jo at inflasjon f\u00f8rer til at 1 krone i dag er mindre verdt om ett \u00e5r. S\u00e5 for \u00e5 beskytte verdien av oljeformuen, lar man formuen vokse med like mye som inflasjonen. Dermed har vi like mye penger i morgen, som vi hadde i g\u00e5r. Det som er igjen, alts\u00e5 realavkastningen, kan vi fase inn i \u00f8konomien. Vi tar dermed ikke inn s\u00e5 mye penger at vi overoppheter innenlandsk \u00f8konomi, og vi s\u00f8rger for at verdien p\u00e5 oljeformuen er intakt for nasjonen.<\/p>\n
Det tallet man konkluderte med, og som endte opp som den s\u00e5kalte handlingsregelen, er 4% realavkastning. Det er hva som er rimelig \u00e5 forvente av \u00e5rlig realavkastning p\u00e5 oljeformuen. Alts\u00e5 – vi faser inn 4% avkastning hvert \u00e5r. Dette tallet vil jo vokse, ettersom formuen vokser, men ikke mer enn at det ikke vil gj\u00f8re oss hollandsk syke og gj\u00f8r annen virksomhet lite konkurransedyktig. Samtidig beholder vi selve formuen inntakt.<\/p>\n