{"id":311,"date":"2006-10-11T11:57:36","date_gmt":"2006-10-11T09:57:36","guid":{"rendered":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/2006\/10\/11\/har-du-det-bra\/"},"modified":"2008-02-27T12:52:22","modified_gmt":"2008-02-27T11:52:22","slug":"har-du-det-bra","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/2006\/10\/11\/har-du-det-bra\/","title":{"rendered":"Har du det bra?"},"content":{"rendered":"

Etter \u00e5 ha lest g\u00e5rsdagens tiqui-blogg<\/a> ble jeg i g\u00e5r kveld sittende og tenke en del over dette med det skuespillet vi alle spiller, hver dag, \u00e5ret rundt.<\/p>\n

Jeg husker jeg hadde en forunderlig samtale en gang. Jeg traff en person jeg ikke hadde sett p\u00e5 en stund, og siden jeg ikke var helt p\u00e5 h\u00f8yden den dagen, lot jeg masken falle.<\/p>\n

Han: “Hei, lenge siden, hvordan har du det?”<\/em><\/p>\n

Jeg: “Ikke s\u00e5 bra egentlig…”<\/em><\/p>\n

Han: “Det er fint. Jeg har det ogs\u00e5 bra.”<\/em><\/p>\n

Han hadde alts\u00e5 overhode ikke h\u00f8rt hva jeg sa. Det kommer jo at v\u00e5rt sp\u00f8rsm\u00e5l “Hvordan har du det?” bare er en h\u00f8flighetsfrase, der vi forventer \u00e5 f\u00e5 et intetsigende og positivt svar. Vi lurer ikke faktisk p\u00e5 hvordan personen har det, det er bare noe vi sier som en frase. Og siden han ikke forventet noe annet svar enn et svar p\u00e5 en h\u00f8flighetsfrase, s\u00e5 h\u00f8rte han ikke en gang at jeg sa at jeg ikke hadde det s\u00e5 bra.<\/p>\n

Dette skuespillet handler jo om noe som er n\u00f8dvendig for at samfunnet skal skli og v\u00e6re effektivt. For om vi skulle stoppe opp og forholde oss til \u00e6rlige svar p\u00e5 slike sp\u00f8rsm\u00e5l, s\u00e5 m\u00e5tte vi samtidig v\u00e6re villige til \u00e5 investere tid i forhold til det svaret vi f\u00e5r. Kort sagt m\u00e5tte vi vise en ekte interesse, det m\u00e5tte v\u00e6re noe ut over en h\u00f8flighetsfrase, og hvem orker egentlig det?<\/p>\n

S\u00e5 derfor holder vi masken godt opp foran ansiktet, som regel. Vi viser ikke hvordan vi egentlig har det, der vi pakker oss selv inn i en maske av vellykkethet. Vi forventer ikke at “Hvordan har du det?”-sp\u00f8rsm\u00e5let stilles fordi personen er genuint opptatt av det; vi vet at det bare er en frase, og vi vet at det fort blir fryktelig pinlig om vi gir et \u00e6rlig svar der det ikke er \u00f8nsket. Vi setter rett og slett den vi m\u00f8ter i en skikkelig vrien situasjon. Ikke lurte han egentlig p\u00e5 hvordan vi faktisk har det, ikke vet han hva han skal si, og ikke vet vi om vi orker \u00e5 utdype. Og ingen av oss har egentlig tid. Dermed er det beste \u00e5 smile blidt (om enn stivt) og si at alt er vel. Overfor tilfeldige bekjente vi m\u00f8ter, som han jeg skrev om her, overfor familie (ofte i spesielt sterk grad) og overfor venner.<\/p>\n

Verden ville blitt et for slitsomt sted, tror jeg, om vi ikke spilte det spillet. Men, sannelig blir den et slitsomt sted om du m\u00e5 spille ogs\u00e5. Alts\u00e5: om du ikke har det s\u00e5 bra, er det noen ganger pinefullt \u00e5 late som om alt er bra.<\/p>\n

Dette er egentlig litt av en gordisk knute. Vi kan ikke g\u00e5 rundt \u00e5 v\u00e6re \u00e6rlige om alt, hele tiden. Og vi kan ikke g\u00e5 rundt \u00e5 v\u00e6re redde for \u00e5 v\u00e6re \u00e6rlige, n\u00e5r det er n\u00f8dvendig for \u00e5 komme gjennom vanskelige ting. Hvordan finner vi den balansen? Balansen mellom \u00e5 v\u00e6re s\u00e5 til stede at vi f\u00e5r med oss hvordan de rundt oss har det, og de sosiale konvensjonene som gj\u00f8r at samfunnet fungerer noenlunde knirkefritt?<\/p>\n

Vi bryr oss for lite, men vi kan ikke, har ikke kapasitet til, \u00e5 bry oss om alt.<\/p>\n

Jeg har ikke noe svar. Men vil gjerne dele sp\u00f8rsm\u00e5lene og tankene, likevel. S\u00e5 kanskje jeg kan bli litt klokere, ved hjelp av deres tanker. Kommentarer \u00f8nskes, virkelig :o)<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Etter \u00e5 ha lest g\u00e5rsdagens tiqui-blogg ble jeg i g\u00e5r kveld sittende og tenke en del over dette med det skuespillet vi alle spiller, hver dag, \u00e5ret rundt. Jeg husker jeg hadde en forunderlig samtale en gang. Jeg traff en person jeg ikke hadde sett p\u00e5 en stund, og siden jeg ikke var helt p\u00e5 […]<\/p>\n","protected":false},"author":29,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[15],"tags":[140],"class_list":["post-311","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-mennesker","tag-kommunikasjon"],"_links":{"self":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/311","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/29"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=311"}],"version-history":[{"count":0,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/311\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=311"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=311"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=311"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}