{"id":3108,"date":"2009-03-25T14:25:54","date_gmt":"2009-03-25T13:25:54","guid":{"rendered":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/?p=3108"},"modified":"2009-04-03T12:52:30","modified_gmt":"2009-04-03T10:52:30","slug":"modellering-og-dataanalyse","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/2009\/03\/25\/modellering-og-dataanalyse\/","title":{"rendered":"Modellering og dataanalyse"},"content":{"rendered":"

Vi \u00f8konomer fors\u00f8ker ofte \u00e5 modellere hvordan fremtiden vil bli.\u00a0 \u00d8konomer er i grunn en gruppe synsere som tar et lass med forbehold etter at vi har synset om noe.\u00a0 M\u00e5let med den mer eller mindre begrunnede synsingen er at man skal gj\u00f8re fremtiden noe mer forutsigbar enn den vil v\u00e6re om man bare tar den helt som den kommer, etter hvert som den kommer.<\/p>\n

Onde tunger vil selvsagt hevde at vi ikke er spesielt flinke til det.\u00a0 Du kan vel telle p\u00e5 omtrent en h\u00e5nd de som klarte \u00e5 se finanskrisen komme, for eksempel.\u00a0 Og de har rett.\u00a0 Dette er ikke lett.\u00a0 Sp\u00f8rsm\u00e5let er bare om det ville v\u00e6rt bedre \u00e5 ikke fors\u00f8ke en gang.\u00a0 Jeg tror svaret p\u00e5 det er nei.\u00a0<\/p>\n

Det har v\u00e6rt reist betydelig kritikk rundt bruken av s\u00e5kalte Value at Risk modeller.\u00a0 Dette er modeller som sier noe om risiko, gitt at verden utvikler seg noenlunde normalt.\u00a0 Og som kjent utvikler den seg noen ganger ikke normalt i det hele tatt.\u00a0 Noen ganger dukker det opp svarte svaner ((Fra Nassim Talebs bok\u00a0“The\u00a0black swan: The impact of the highly improbable”<\/a>, en bok jeg har, men ikke har f\u00e5tt lest \u2013 tiden strekker ikke til)), selv om de omtrent ikke finnes.\u00a0 Og n\u00e5r disse svarte svanene dukker opp, faller forutsetningene for normaliserte modeller sammen.<\/p>\n

Men likevel \u2013 ville det v\u00e6rt bedre og ikke fors\u00f8ke \u00e5 si noe om fremtiden i sin normaliserte form?\u00a0 Det tror jeg ikke.\u00a0 Men det er viktig \u00e5 ha klart for seg hva modellen kan si noe om og hva den ikke kan si noe om.\u00a0 Samt at dersom man bare planlegger for svarte svaner, s\u00e5 vil man ikke t\u00f8rre \u00e5 ta den risiko som er n\u00f8dvendig for \u00e5 satse innenfor enhver sektor og enhver bedrift.<\/p>\n

<\/p>\n

Enhver modellering av fremtiden er basert p\u00e5 forutsetninger om hvordan ulike variable vil utvikle seg.\u00a0 Det gjelder enten det er en deterministisk modell (der forutsetninger betraktes som parametre med kjent utfall), eller en usikkerhets-modell (der forutsetningene betrakes som parametre med ukjent utfall).<\/p>\n

For \u00e5 finne gode forutsetninger for fremtidig utvikling m\u00e5 vi b\u00e5de forst\u00e5 hvordan virksomheten er skrudd sammen i n\u00e5-situasjonen og vi m\u00e5 mene noe om hvordan den vil se ut fremover.\u00a0 Det f\u00f8rste vi b\u00f8r gj\u00f8re for \u00e5 si noe om fremtiden, er \u00e5 studere hvordan fortiden har v\u00e6rt.\u00a0<\/p>\n

Siden jeg har et kvantitativt fokus, vil det f\u00f8rste jeg gj\u00f8r v\u00e6re \u00e5 se om jeg har historiske data som viser hvordan sammenhengene har v\u00e6rt i fortiden.\u00a0 Det er en rekke statistiske og finansielle metoder\/verkt\u00f8y som kan brukes.\u00a0 M\u00e5let er \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 finne de viktigste faktorene som driver virksomhetens l\u00f8nnsomhet, og fokusere p\u00e5 disse n\u00e5r man skal si noe om fremtiden.\u00a0 Som regel fungerer 80\/20 regelen veldig bra.<\/p>\n

Og som jeg ser det er det ALLTID en fordel \u00e5 ha historiske data.\u00a0 Ikke fordi historien alltid gjentar seg, men fordi historien har noen verifiserbare faktiske forhold ved seg som gir et bilde av hvordan verden har v\u00e6rt.\u00a0 \u00c5 vite det er alltid bra.\u00a0 Men n\u00e5r man gj\u00f8r analyser p\u00e5 hsitoriske data, og finner sammenhenger s\u00e5 er det noen viktige sp\u00f8rsm\u00e5l man b\u00f8r stille seg, eller en prosess man b\u00f8r gjennom for \u00e5 si det p\u00e5 en annen m\u00e5te.\u00a0 Den kan illustreres med f\u00f8lgende enkle skjematiske fremstilling:<\/p>\n

\u00a0\"dataanalyse1-copy\"<\/a><\/p>\n

Dataanalysen er en prosess der man underveis stiller seg sp\u00f8rsm\u00e5l som vil gi svar p\u00e5 hvorvidt det er mulig \u00e5 bruke historiske data til \u00e5 si noe om fremtiden.<\/p>\n

Er resultatene\/sammenhengene logiske?
\n<\/strong>Hvis nei, er det flere ting man kan gj\u00f8re, for eksempel utvide analysen og unders\u00f8ke om det er en \u00e5rsak bak sammenhengen som enda ikke er inkludert i analysen.\u00a0<\/p>\n

Norske str\u00f8mpriser samvarierer med \u00f8lprisene i Australia.\u00a0 Det kan godt v\u00e6re en samvariasjon (vinter i Norge, h\u00f8y str\u00f8mpris, sommer i Australia, h\u00f8y \u00f8lpris), men den ene for\u00e5rsaker ikke den andre.\u00a0 Det er tilfeldig.\u00a0 Det er ingen logikk i at norske str\u00f8mpriser kan sp\u00e5s ved \u00e5 se p\u00e5 \u00f8lprisene i Australia.<\/p>\n

Noen ganger sitter man rett og slett der med en sammenheng som ikke\u00a0virker logisk.\u00a0 Da taler mye for at den er tilfeldig, og dermed ubrukelig til \u00e5 si noe om fremtiden.<\/p>\n

Er sammenhengene robuste?
\n<\/strong>Det er fullt mulig \u00e5 finne statistiske sammenhenger mellom de fleste datasett, men det betyr ikke at resultatene er statistisk holdbare.\u00a0 Er de ikke det, m\u00e5 du g\u00e5 tilbake og analysere data videre, eventuelt konkludere med at du ikke har data som har en sammenheng som er statistisk signifikant.<\/p>\n

Vil historien v\u00e6re en god modell for fremtiden?
\n<\/strong>Selv om du har signifikante, logiske sammenhenger i fortiden trenger det ikke \u00e5 bety at de er der i fremtiden.\u00a0 For verden endres.\u00a0 For eksempel: mens jeg og flere med meg leste 3 papiraviser om dagen, leser vi n\u00e5 nyheter p\u00e5 nett.\u00a0 Dermed m\u00e5 du hele tiden diskutere hvorvidt du skal frigj\u00f8re deg fra det du vet om historien og heller bygge opp en modell som avspeiler det du tror.\u00a0 Spesielt interessant blir det selvsagt siden folk tror og mener ulike ting.\u00a0<\/p>\n

Der historien er et faktum (NB \u00e5 forst\u00e5 den er ikke like enkelt) s\u00e5 er fremtiden preget av usikkerhet.\u00a0 Vi vet ikke hva som vil skje.\u00a0 Vi gj\u00f8r antagelser.\u00a0 Og det er fristende \u00e5 bruke historien til \u00e5 predikere fremtiden dersom vi har et datagrunnlag som er robust nok.\u00a0 Faktisk er det tungt \u00e5 argumentere for noe annet.\u00a0 Men vi vet jo at historien ikke alltid er den beste beskrivelsen av fremtiden.<\/p>\n

Det jeg i hvert fall er sikker p\u00e5, er at det er bedre \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 estimere fremtiden enn \u00e5 ikke gj\u00f8re det.\u00a0 Vi b\u00f8r bare v\u00e6re klare over hvilke begrensninger som helt klart ligger innebygget i modellene v\u00e5re.\u00a0 Og ikke tolke en 99% Value at Risk (absolutt nedside i 99% av tilfellene) som (helt) sikker.\u00a0 For ikke vet vi n\u00e5r 1% inntreffer, og ikke vet vi hvor stor effekten er.<\/p>\n

Men det er uansett best \u00e5 ha en analyse i bunn.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Vi \u00f8konomer fors\u00f8ker ofte \u00e5 modellere hvordan fremtiden vil bli.\u00a0 \u00d8konomer er i grunn en gruppe synsere som tar et lass med forbehold etter at vi har synset om noe.\u00a0 M\u00e5let med den mer eller mindre begrunnede synsingen er at man skal gj\u00f8re fremtiden noe mer forutsigbar enn den vil v\u00e6re om man bare tar […]<\/p>\n","protected":false},"author":29,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[14],"tags":[90,189,73,167,153],"class_list":["post-3108","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-nerdefaktor","tag-finans","tag-finanskrisen","tag-nringsliv","tag-risiko","tag-tallknusing"],"_links":{"self":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3108","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/29"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=3108"}],"version-history":[{"count":0,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3108\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=3108"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=3108"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=3108"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}