Med jevne mellomrom dukker det opp innspill om barn og barnehager, og hvorvidt det er bra eller d\u00e5rlig for barn \u00e5 v\u00e6re i barnehage. Vi kan trygt si at de l\u00e6rde strides om emnet, men det betyr ikke at ulike forskere har ulike oppfatninger og teorier, eller at de ikke klarer \u00e5 f\u00e5 store presseoppslag for synspunktene sine.<\/p>\n
I g\u00e5r var det professor Lars Smith ved Psykologisk institutt, UiO, som i forbindelse med en artikkel i Apollon<\/a> fikk forsiden av Aftenposten med f\u00f8lgende tese:<\/p>\n Om mor eller far er hjemme og \u00f8nsker det, er jeg ikke i tvil om at det er best for de minste barna.<\/p><\/blockquote>\n for dersom barn sendes i barnehage f\u00f8r de er to \u00e5r klarer de ikke \u00e5 skape tilknytning til n\u00e6re omsorgspersoner, og da er de mer utsatte for \u00e5 f\u00e5 psykososiale vansker som ungdom og voksen, if\u00f8lge Smith, som st\u00f8tter seg p\u00e5 internasjonal forskning.<\/p>\n ADHD, spiseforstyrrelser, ulike depressive tilstander og personlighetsforstyrrelser har ofte sin rot i utrygg og desorganisert tilknytning.<\/p><\/blockquote>\n Enda sterkere tr\u00e5kker psykolog Joachim Haarclou til (mine uthevinger):<\/p>\n Han er overrasket over at foreldre tar sjansen<\/strong> p\u00e5 \u00e5 sende barnet sitt i barnehagen n\u00e5r det knapt har hatt et lys p\u00e5 bursdagskaken. \u2013I Norge har det v\u00e6rt liten debatt og forst\u00e5else for synspunkter og kunnskap om at de minste barna ikke b\u00f8r g\u00e5 i barnehage.<\/p>\n \u2013Hva skjer med barn som begynner for tidlig i barnehagen?<\/p>\n \u2013At de resten av livet<\/strong> vil s\u00f8ke eller jakte p\u00e5 en trygghet de aldri fikk<\/strong>. De g\u00e5r gjennom en slags s\u00f8kefase, f\u00f8rst i skolen og s\u00e5 i voksenalder, gjerne i parforhold.<\/p><\/blockquote>\n Mer skal det vel ikke til for \u00e5 skremme foreldre sansel\u00f8se, egentlig. De av oss som har sendt barna v\u00e5re i barnehage fra de var ett \u00e5r, har alts\u00e5 lagt grunnlaget for barn med s\u00e5 usikker tilknytning at de vil slite med det resten av livet.<\/p>\n Det er bare det at vi slett ikke VET dette. Det er teorier den ene og den andre veien. Smith kan ha rett og han kan ta feil. Eller han kan angripe feil \u00e5rsakssammenheng.<\/p>\n Barn i barnehage er et temmelig nytt fenomen, slik at det er lite forskning p\u00e5 dette. N\u00e5r Haarclou utbasunerer at barnehagebarn vil bruke resten av livet p\u00e5 leting etter en trygghet de aldri fikk, s\u00e5 er ikke det noe han vet, men noe han synser om. Jeg er fullt klar over at psykologi som fag ikke kan v\u00e6re like evidensbasert som andre fagomr\u00e5der, men faktum er at det i stor grad er teorier som ligger bak, ikke bevis. S\u00e6rlig ikke i forhold til et fenomen som er nytt. Man har lite forskning om dette.<\/p>\n Vi vet alts\u00e5 ikke. Ikke heller vet vi om det er andre faktorer som ligger bak, og som kan p\u00e5virke B\u00c5DE hvor mange sm\u00e5 barn som g\u00e5r i barnehage OG forekomsten av ADHD, spiseforstyrrelser, ulike depressive tilstander og personlighetsforstyrrelser. \u00c5rsak og samvariasjon er ikke det samme. Samtidig med barnehageutbyggingen har samfunnet ogs\u00e5 endret seg p\u00e5 andre m\u00e5ter. Den teknologiske utviklingen har v\u00e6rt formidabel. Foreldre-barn-relasjonen har endret seg. Fars- og morsrollen har endret seg. Skolen har endret seg. 2009 er annerledes enn 1959 p\u00e5 flere m\u00e5ter enn at det er f\u00e6rre hjemmev\u00e6rende husm\u00f8dre og flere barnehagebarn.<\/p>\n Barnepsykolog Atle Jensen Solbue sier at debatten om ett\u00e5ringer i barnehage er preget av synsing og ikke dokumentasjon<\/a>:<\/p>\n Poenget er at det ikke finnes tilstrekkelig dokumentert viten som underbygger eller avkrefter hvor sunt eller ikke det er for barn i ett\u00e5rsalderen \u00e5 g\u00e5 i barnehage.<\/p><\/blockquote>\n Det er vel det viktigste – det m\u00e5 forskes mer, og synses mindre. Det er et faktum at de fleste norske barn er i barnehage fra de er omtrent ett \u00e5r, og det er ogs\u00e5 et faktum at det ikke har vart lenge nok til at vi vet noe om effektene. Eller hva \u00e5rsakene er. Det er ikke slik at vi vet alt om barnets psykologi, eller effekten tidlig barnehagestart har p\u00e5 barnets tilknytning og utvikling. Det er faktisk ikke slik at vi kan f\u00e5 vite det heller.<\/p>\n I en kommentar<\/a> til Simen Tvetereids bok “Hva skal vi med barn” sier Georg Kj\u00f8ll, stipendiat ved UiO, f\u00f8lgende:<\/p>\n Ingen har noensinne f\u00e5tt en ett\u00e5ring inn i en fMRI-skanner og tatt bilder av barnets hjerne. St\u00f8rre utskillelse av kortisol har ikke blitt p\u00e5vist \u00e5 ha noen langsiktig effekt p\u00e5 utvikling, og kan ikke utvetydig knyttes til \u00f8kt stress. De amerikanske og britiske unders\u00f8kelsene har begrenset overf\u00f8ringsverdi til norske forhold og resultatene korrelerer med andre faktorer enn antall timer i barnehage.<\/p><\/blockquote>\n Det viktigste poenget er at barn er individer. Noen passer i barnehage, andre ikke. Den interessante debatten er hvordan vi best kan organisere barnehagene slik at de dekker barns individuelle behov. Jeg tror fokuset p\u00e5 barnehage-kvantitiet har gitt for lite fokus p\u00e5 barnehage-kvalitet. Her kan Smiths synspunkter v\u00e6re et bidrag i debatten. Men Smith fremlegger f\u00f8rst og fremst normative synspunkter (barnehage er ikke bra, v\u00e6re hjemme er bra) og det er viktig \u00e5 huske. Jeg synes Maj Britt Drugli sier det bra, n\u00e5r hun sier<\/a>:<\/p>\n Etter min mening er det langt mer konstruktivt \u00e5 sette fokus p\u00e5 hva det er som skal til for at dette blir et bra liv for dagens sm\u00e5 barn, heller enn \u00e5 svartmale barnehagen som omsorgsarena.<\/p><\/blockquote>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Med jevne mellomrom dukker det opp innspill om barn og barnehager, og hvorvidt det er bra eller d\u00e5rlig for barn \u00e5 v\u00e6re i barnehage. Vi kan trygt si at de l\u00e6rde strides om emnet, men det betyr ikke at ulike forskere har ulike oppfatninger og teorier, eller at de ikke klarer \u00e5 f\u00e5 store presseoppslag […]<\/p>\n","protected":false},"author":29,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[4],"tags":[77,128,80],"class_list":["post-3050","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-meninger-om-mangt-og-mye","tag-barn","tag-foreldre","tag-psykologi"],"_links":{"self":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3050","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/29"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=3050"}],"version-history":[{"count":0,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3050\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=3050"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=3050"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=3050"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}