{"id":289,"date":"2006-09-30T10:26:06","date_gmt":"2006-09-30T08:26:06","guid":{"rendered":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/2006\/09\/30\/om-kunst\/"},"modified":"2008-02-27T13:15:23","modified_gmt":"2008-02-27T12:15:23","slug":"om-kunst","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/2006\/09\/30\/om-kunst\/","title":{"rendered":"Om kunst"},"content":{"rendered":"<p>Stadig vekk raser det kunstdebatter, b\u00e5de her og der.  Det g\u00e5r p\u00e5 hvorvidt det ene eller de andre kunstverket er bra.  P\u00e5 hvorvidt det er verdt \u00e5 st\u00f8tte kunsten \u00f8konomisk.  Ofte tas det avstand fra kunstneriske uttrykk man ikke forst\u00e5r, de gis et stempel som noe mindreverdig og verdil\u00f8st.  For andre kan det imidlertid inneb\u00e6re en meningsfull opplevelse \u00e5 oppleve det samme kunstverket.<\/p>\n<p>Jeg er av de som setter stor pris p\u00e5 kunst, i mange former.  Malerier, filmer, b\u00f8ker.  Jeg f\u00f8ler at det beriker livet mitt, og snakker til meg p\u00e5 et f\u00f8lelsesmessig plan.  R\u00f8rer noe i meg som ofte ligger dypt nede.  Jeg mener ikke at man skal v\u00e6re ukritisk til kvalitet p\u00e5 kunst, men det er viktig \u00e5 forst\u00e5 at kunstopplevelser er helt individuelle opplevelser.<\/p>\n<p>Kunsten er universell.  Den provoserer. Harmoniserer. Skaper glede. Gir forst\u00e5else for vanskelige f\u00f8lelser.<\/p>\n<p>Jeg har jo hatt store indre opplevelser som er satt i gang av noen av <a href=\"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/2006\/09\/09\/kj%c3%a6rlighet-og-andre-demoner\/\">boktitlene til Gabriel Garcia Marques<\/a>, for eksempel.  Ikke hele boken en gang, tittelen har v\u00e6rt nok.  Og det \u00e5 skrive dikt er den eneste m\u00e5ten jeg vet om der du f\u00e5r beskrevet nettopp f\u00f8lelser p\u00e5 en helt presis m\u00e5te.<\/p>\n<p>For noen \u00e5r siden fikk jeg en artikkel fra en brasiliansk avis fra en venn.  Artikkelen fors\u00f8ker \u00e5 beskrive hva kunstopplevelsen er for noe.  Og det gj\u00f8r den p\u00e5 en god m\u00e5te.  N\u00e5 er jeg ikke sikker p\u00e5 at jeg har klart \u00e5 oversette den helt riktig, men jeg tror likevel budskapet skulle v\u00e6re forst\u00e5elig.  Men ord som solid\u00e3o &#8211; solitude p\u00e5 engelsk &#8211; er vanskelige \u00e5 oversette.  Ensomhet dekker ikke helt.<\/p>\n<p>Dessverre har jeg bare teksten, og ikke navnet p\u00e5 den som skrev den.  Det forsvant da e-mailen min forsvant her i v\u00e5r.<\/p>\n<p class=\"MsoNormal\"><strong>Viktigheten av kunsten i v\u00e5re liv<\/strong><\/p>\n<p>&#8220;Det spiller ingen rolle hvor mange som bor i ditt hus: du er alene.  Vi f\u00f8des alene, d\u00f8r alene, ensomheten fyller v\u00e5re dager og dette er ikke noe skremmende.  Det er en forutsetning i livet.  Uansett hvor mange venner og kj\u00e6re vi har som gj\u00f8r oss lykkelige, finnes det ting som er vanskelige \u00e5 formidle med ord.  Pasjon, smerte, redsel eller anger, lykke: alle disse f\u00f8lelsene har vi alene.  Vi snakker til andre, men ikke med noen.  Det finnes bare en m\u00e5te der to ensomheter kan m\u00f8tes: gjennom kunsten.<\/p>\n<p class=\"MsoNormal\">Jeg hoppet til da en eller annen sa at kunsten ikke har noe form\u00e5l.  Kunsten har til form\u00e5l \u00e5 sette din ensomme sjel i kontakt med en annen ensom sjel.  Du ser p\u00e5 et maleri i et museum, for eksempel.  Du kan v\u00e6re en del av en gruppe, men du ser bare med dine \u00f8yne.  En guide kan forklare et kunstverk, men f\u00f8lelsen av eufori, misbilligelse eller melankoli du kjenner, er individuell.  Det finnes bare en person som kan n\u00e5 inn til dine f\u00f8lelser: maleren.  Han, som ogs\u00e5 var alene da han valgte fargene, som var desperat etter \u00e5 manifestere seg selv, eller sv\u00e6rt rolig, der han fors\u00f8kte \u00e5 gi uttrykk for noen f\u00f8lelser.   Han, og bare han, klarer \u00e5 etablere en intim forening med deg.  Og selv om dere aldri m\u00f8tes, selv om dere ikke lever i samme tid en gang, er det en varig kommunikasjon.<\/p>\n<p class=\"MsoNormal\">Slik er det ogs\u00e5 n\u00e5r vi er p\u00e5 kino, og blir r\u00f8rt av en skuespillers tolkning eller en scene i filmen: noe av dem n\u00e5r dypet i deg.  Sittende ved siden av deg, kan kj\u00e6resten din ha den samme f\u00f8lelsen, men det er din ensomhet som blir kontaktet.  Hun kan kommentere og du kan bekrefte at dere f\u00f8lte det samme.  Ja!, sier du bekreftende.  Men opplevelsen deler din ensomme sjel med den ensomme sjelen som kanaliserte f\u00f8lelsen.<\/p>\n<p class=\"MsoNormal\">Og b\u00f8ker: det er ensomheten til den som skrev s\u00e5 fengende, som lager et ekko i ensomheten til den som leser.  Det er ikke verdil\u00f8st n\u00e5r mange mennesker fremhever boken som sitt beste selskap.<\/p>\n<p>Uten musikken, uten teateret, uten dansen, blir vi patologisk ensomme.  Vi ville bare v\u00e6re hoder p\u00e5 gjerdestolper.  Vi ville aldri vite at andre er menneskelige, vi kunne bare stole p\u00e5 deres ord, men aldri kunne forst\u00e5 at f\u00f8lelser er felles for alle.  Kunsten forbinder sjeler.  Den som ikke leser, aldri g\u00e5r p\u00e5 kino, aldri har kontakt med en kunstnerisk manifestasjon, er fullstendig ensom som oss, men mer alvorlig: det er en desperat, eksistensiell ensomhet.&#8221;<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Stadig vekk raser det kunstdebatter, b\u00e5de her og der. Det g\u00e5r p\u00e5 hvorvidt det ene eller de andre kunstverket er bra. P\u00e5 hvorvidt det er verdt \u00e5 st\u00f8tte kunsten \u00f8konomisk. Ofte tas det avstand fra kunstneriske uttrykk man ikke forst\u00e5r, de gis et stempel som noe mindreverdig og verdil\u00f8st. For andre kan det imidlertid inneb\u00e6re [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":29,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[121],"tags":[169],"class_list":["post-289","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-kunst","tag-melankoli"],"_links":{"self":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/289","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/29"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=289"}],"version-history":[{"count":0,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/289\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=289"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=289"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=289"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}