Det har v\u00e6rt en relativt het blogghelg. Det som gjerne leder til opphetede blogghelger er at noen snakker om likestilling. Det er et tema som fenger.<\/p>\n
Noe av det er en slags teater, der man har forh\u00e5ndsdefinerte roller, og st\u00e5r p\u00e5 barrikadene for hvert forh\u00e5ndsdefinerte st\u00e5sted. S\u00e5 n\u00e5r Peterandrej<\/a> skriver at han synes feminister er sutrete, s\u00e5 svarer Mihoe<\/a> med at hun synes menn som synes feminister er sutrete, er sutrete. Og da stiger aktiviteten. Det krangles og flikkes p\u00e5 fakta og synspunkter. PAJ m\u00e5tte dessuten svare igjen<\/a>, og da for \u00e5 skjelle ut Mihoes lesere (det vil si meg for eksempel) som er en H\u00e6r som g\u00e5r i skyttergravene p\u00e5 hennes kommando. Det var et skikkelig sutrete innlegg. Mer er det ikke \u00e5 si om det.<\/p>\n Tiqui<\/a> skrev i g\u00e5r et innlegg om voldtekt fordi hun var blitt oppr\u00f8rt over \u00e5 ha lest Muktar Mais blogg, via BBC. Og snarere enn \u00e5 diskutere temaet, ble det debatten ogs\u00e5 der skrudd over til \u00e5 gjelde generelle temaer om kvinner og menn i Norge. Selv trakk jeg frem et innlegg fra gamle-bloggen om Den norske mann i krise.<\/p>\n I bloggen til tiqui lanserte Alf Ivar<\/a> et behov for en omvendt likestillingskamp. Alts\u00e5; n\u00e5 er det menn som ikke er likestilt, og menn som trenger likestillingskamp. Og jeg ble sitte og fundere p\u00e5 hva det betyr.<\/p>\n Hva vil den kampen i s\u00e5 fall g\u00e5 ut p\u00e5? Hva er de kampsakene som menn vil sl\u00e5ss for? Jeg har jo sagt mange ganger at jeg synes det meste av debatten fra menns side g\u00e5r ut p\u00e5 at det er noe feil med kvinners gj\u00f8ren og laden. En vil etter sigende tilbake til den tiden da “Menn var menn, og kvinner var kvinner”<\/strong>. Men hva betyr egentlig det? Jeg aner faktisk ikke. Jeg mistenker at dette idealet er de bildene man sitter med av det gode livet p\u00e5 50-tallet. Da kvinner var hjemme og menn jobbet og kom hjem til suburbia etter arbeidstid. Alt var bedre da, virker det som. Men kvinnene syntes jo ikke det. Kvinnene f\u00f8lte seg s\u00e5 innestengte i den rollen, at de gjorde oppr\u00f8r, sa NEI og inntok universiteter og arbeidsliv.<\/p>\n Kanskje er det slik at menn f\u00f8ler seg fremmedgjorte og uten betydning, i det likestilte samfunnet. Milton Marx <\/a>gir uttrykk for det i kommentarfeltet til bloggen om Den norske mann i krise<\/a>. Han sier blant annet:<\/p>\n “Tenk deg \u00e5 ha en jobb som du f\u00f8ler deg fremmedgjort i, det v\u00e6re seg i finans, reklame, offentlig administrasjon eller hva som helst annet. Nytten av denslags er langt mindre synlig enn dersom man f.eks. hadde jobbet med \u00e5 hugge t\u00f8mmer. Mange f\u00f8ler seg ikke nyttige bare fordi de skulle greie \u00e5 \u00f8ke Colgates brand recognition med 2%. I en slik situasjon er det desto viktigere at privatlivet funker. Man kan godt leve med en drittjobb (og det kan den jo godt v\u00e6re selv om den er OK betalt og gir prestisje) hvis livet utenfor jobben bare funker. Det er imidlertid ikke alltid at dette er tilfellet.”<\/em><\/p>\n Alts\u00e5; mannen kan leve med et strevsomt og tildels lite tilfredsstillene jobbliv, uten mening, dersom han ser form\u00e5let. Form\u00e5let skal da v\u00e6re, om jeg forst\u00e5r Milton rett, at han gj\u00f8r det for \u00e5 fors\u00f8rge familien, som i takknemlighet st\u00e5r smilende og venter p\u00e5 ham n\u00e5r han kommer hjem. N\u00e5r det ikke lenger er tilfelle, han mannens liv ikke mening. S\u00e5 lenge man har 50-tallets rollefordeling vet alle hva ens eget form\u00e5l er, og alle er glade og forn\u00f8yde. Men som sagt, det var jo ikke slik det var. Kvinner var IKKE forn\u00f8yde med det, det var en rolle som var meningsl\u00f8s for sv\u00e6rt mange kvinner. Dette 50-talls glansbildet er en gigantisk illusjon, mener jeg.<\/p>\n Hver gang disse “Menn er menn, kvinner er kvinner”<\/em>-synspunktene kommer p\u00e5 banen blir jeg frustrert. For jeg skj\u00f8nner ikke hva det betyr. Og ingen tar seg tid til \u00e5 forklare det heller, der det brummes i skjegget om feminister og andre uhumskheter.<\/p>\n Jeg har jobbet hele livet i en mannsdominert bransje. Jeg har alltid hatt interessante jobber, og f\u00f8lt av den tredjedelen av livet mitt som best\u00e5r av jobb har gitt meg veldig mye. I tillegg har jeg hatt en arbeidsgiver som har gitt meg muligheter og utfordringer, selv i en situasjon der jeg er helt l\u00e5st privat. De har ikke plassert meg i noe som ligner en tidsklemme, men gitt meg muligheter til \u00e5 gj\u00f8re spennende ting, innenfor de begrensningene et liv som helt-aleneforelder<\/a> setter. Og det har betydd sv\u00e6rt mye for meg, og det har helt klart bidratt til at jeg har strukket med langt for \u00e5 gj\u00f8re en god jobb. Det har rett og slett v\u00e6rt meningsfullt.<\/p>\n Og har s\u00e5 det v\u00e6rt feil? Betyr det at jeg ikke er en kvinne? Er det at jeg har funnet tilfredsstillelse i en meningsfull jobb, noe som gj\u00f8r meg til mindre kvinne? Noen m\u00e5 forklare med hva det er de mener, her. For jeg skj\u00f8nner det ikke. Siden jeg jo m\u00e5 fors\u00f8rge barnet mitt, som jeg alltid har hatt eneansvar for, er det jo flott at jeg i tillegg kan gj\u00f8re det p\u00e5 en meningsfull m\u00e5te, tenker jeg.<\/p>\n