Av Paulo Coelhos tekster er denne en av de som har f\u00e5tt meg til \u00e5 tenke veldig mye. Sikkert fordi jeg er en som slutter sirkler og dveler lite og sjelden i lang tid ved ting som ikke ble som jeg hadde trodd. Kanskje for lite noen ganger. Jeg kan g\u00e5 for fort videre, har jeg tenkt. Noen synes det er kynisk. Det mener ikke jeg det er, snarere mener jeg det handler om \u00e5 klare \u00e5 leve det livet som er, ikke det livet som kunne v\u00e6rt. Og for \u00e5 v\u00e6re i stand til \u00e5 gj\u00f8re det, m\u00e5 ting avsluttes. Dveler du for lenge, lever du ikke i n\u00e5tiden, men i fortiden.<\/p>\n
Og vi mennesker er i konstant utvikling. Vi er ekstremt tilpasningsdyktige, om vi ikke har sterke mentale barri\u00e6rer mot det. Jeg er ikke den jeg var for ti \u00e5r siden, eller for 2 \u00e5r siden. For p\u00e5 den tiden er det mye som har p\u00e5virket meg, mye jeg har l\u00e6rt og mange tanker jeg har tenkt. Ikke alle ser meg slik. Ofte sees jeg som den jeg var f\u00f8r. I familien sees jeg som den jeg alltid har v\u00e6rt, men jeg er jo ikke den jeg alltid har v\u00e6rt. Og det blir et stengsel, noe som gj\u00f8r at jeg ikke f\u00f8ler meg sett. Den jeg ER blir borte. Den jeg VAR er den som synes. Og jeg kjenner meg ikke igjen i omgivelsenes bilde av meg.<\/p>\n
Samtidig har vi med oss historien v\u00e5r, den ligger alltid i ryggsekken. Men den ryggsekken trenger ikke \u00e5 alltid v\u00e6rt \u00e5pen, vi kan ikke tilbringe livet med \u00e5 sitte og se ned i den.<\/p>\n
Mennesket har en iboende trang til \u00e5 stabilisere omgivelsene, ved at vi ser andre innenfor de referanserammene vi har med oss fra historien. Da jeg flyttet hjem fra Brasil, og hadde v\u00e6rt igjennom noen av mitt livs sterkeste mentale prosesser, og ikke var den samme som da jeg dro, opplevde jeg at ingen s\u00e5 det. Det var som om vi etter et \u00e5r bare skulle plukke opp tr\u00e5de fra slik det var f\u00f8r jeg reiste. Og det fikk jeg ikke til, for jeg var ikke henne lenger. Hun som reiste og hun som kom hjem var for sv\u00e6rt forskjellige personer. Og dermed ble det veldig vanskelig \u00e5 komme hjem. Jeg f\u00f8lte meg usynlig. Det har jeg egentlig gjort siden. Og jeg sl\u00e5ss med \u00e5 slutte en sirkel, jeg ogs\u00e5. Den med at jeg ikke lenger skal bo i Brasil, men i Norge. S\u00e5 jeg er den f\u00f8rste til \u00e5 innr\u00f8mme at alle sirkler ikke er like lette \u00e5 slutte.<\/p>\n
\u00c5 slutte en sirkel<\/strong><\/p>\n Man m\u00e5 alltid vite n\u00e5r en fase ender.<\/strong> Om vi insisterer p\u00e5 \u00e5 bli lenger enn n\u00f8dvendig, vil vi miste lykken og meningen med de andre fasene vi m\u00e5 gjennom.<\/p>\n \u00c5 slutte sirkler, lukke d\u00f8rer, avslutte kapitler – hva enn vi kaller det, det som betyr noe er \u00e5 etterlate i fortiden de \u00f8yeblikkene i livet som er over.<\/p>\n Mistet du jobben din? Har et kj\u00e6rlighetsforhold blitt avsluttet? Flyttet du fra dine foreldres hus? Flyttet du til utlandet? Har et langvarig vennskap plutselig endt?<\/p>\n Du kan bruke lang tid p\u00e5 \u00e5 tenke p\u00e5 hvorfor dette skjedde. Du kan si til deg selv at du ikke vil ta ett steg til f\u00f8r du finner ut hvorfor noe som var s\u00e5 viktig og s\u00e5 solid i livet ditt, plutselig er blitt til st\u00f8v.<\/p>\n Men en slik innstilling vil v\u00e6re meget stressende for alle involverte: dine foreldre, din ektefelle, dine venner, dine barn, din s\u00f8ster; alle vil avslutte kapitler, snu over nye blad, fortsette livet, og de vil alle f\u00f8le det vanskelig \u00e5 se deg st\u00e5 i stampe.<\/p>\n Ingen av oss kan v\u00e6re i n\u00e5tiden og i fortiden samtidig, selv ikke n\u00e5r vi fors\u00f8ker \u00e5 forst\u00e5 det som har skjedd med oss i livet. Det som har passert vil ikke komme tilbake: vi kan ikke for alltid v\u00e6re barn, ungdommer, s\u00f8nner som f\u00f8ler skyld eller bitterhet overfor v\u00e5re foreldre, elskere som dag og natt gjenopplever et forhold til en som har g\u00e5tt sin vei og ikke har den minste intensjon om \u00e5 komme tilbake.<\/p>\n Ting avsluttes, og det beste vi kan gj\u00f8re er \u00e5 la dem forsvinne skikkelig. Slipp ting l\u00f8s<\/strong>. Frigj\u00f8r dem. Koble deg fra dem. Ingen spiller i livet med merkede kort, s\u00e5 noen ganger vinner vi og noen ganger taper vi. Ikke forvent \u00e5 f\u00e5 noe igjen, ikke forvent at dine anstrengelser vil settes pris p\u00e5, at ditt geni vil oppdages, at din kj\u00e6rlighet forst\u00e5s. Ikke skru p\u00e5 ditt emosjonelle fjernsyn for \u00e5 se det samme programmet igjen og igjen, det som viser hvor mye du led av et spesielt tap: det forgifter deg bare, ikke noe annet.<\/p>\n Ikke noe er farligere enn \u00e5 ikke akseptere kj\u00e6rlighetsforhold som brytes, arbeid man er lovet, men uten at det er en startdato, beslutninger som alltid blir utsatt fordi du venter p\u00e5 det “ideelle \u00f8yeblikk”. F\u00f8r du kan begynne p\u00e5 et nytt kapittel, m\u00e5 det gamle avsluttes: si til deg selv at det som er over, aldri vil komme tilbake. Husk at det var en tid da du kunne leve uten den tingen eller den personen – ikke noe er umulig \u00e5 erstatte, en vane er ikke et behov. Dette kan virke s\u00e5 \u00e5penbart, men det kan v\u00e6re vanskelig, og det er veldig viktig.<\/p>\n Slutte sirkler<\/strong>. Ikke p\u00e5 grunn av stolthet, avmakt eller arroganse, men rett og slett fordi det ikke lenger passer i livet ditt. Lukk d\u00f8ren, skift platen, vask huset, rist bort st\u00f8vet.<\/p>\n Slutt \u00e5 v\u00e6re den du var, og bli til den du er.<\/strong><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Av Paulo Coelhos tekster er denne en av de som har f\u00e5tt meg til \u00e5 tenke veldig mye. Sikkert fordi jeg er en som slutter sirkler og dveler lite og sjelden i lang tid ved ting som ikke ble som jeg hadde trodd. Kanskje for lite noen ganger. Jeg kan g\u00e5 for fort videre, har […]<\/p>\n","protected":false},"author":29,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[16],"tags":[174],"class_list":["post-273","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-ord-av-andre","tag-livet"],"_links":{"self":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/273","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/29"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=273"}],"version-history":[{"count":0,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/273\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=273"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=273"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=273"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}
\n<\/strong>
\nDerfor er det s\u00e5 viktig (hvor smertefullt det enn m\u00e5 v\u00e6re!) \u00e5 \u00f8delegge suvenirer, flytte, gi bort ting til veldedighet, selge eller gi bort de b\u00f8kene du har hjemme. Alt i den synlige verden er en manifestasjon av den usynlige verden, av det som foreg\u00e5r i v\u00e5re hjerter – og det \u00e5 kvitte seg med bestemte minner betyr ogs\u00e5 \u00e5 gi rom for at andre minner skal f\u00e5 plass.<\/p>\n