{"id":261,"date":"2006-09-12T22:36:44","date_gmt":"2006-09-12T20:36:44","guid":{"rendered":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/2006\/09\/12\/storebror-arbeidsgiver-ser-deg\/"},"modified":"2008-02-27T13:42:22","modified_gmt":"2008-02-27T12:42:22","slug":"storebror-arbeidsgiver-ser-deg","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/2006\/09\/12\/storebror-arbeidsgiver-ser-deg\/","title":{"rendered":"Storebror arbeidsgiver ser deg"},"content":{"rendered":"

I dag sl\u00e5r Dagbladet opp noe jeg har visst lenge, nemlig det faktum at arbeidsgivere bruker Google og andre s\u00f8kemotorer for \u00e5 sjekke informasjon om arbeidss\u00f8kere<\/a>. Det hadde v\u00e6rt rart om de ikke gjorde det, n\u00e5r mulighetene ligger der. Og for de av oss som har statistikk p\u00e5 de som bes\u00f8ker oss, har det til tider latt seg observere at man etter et intervju har funnet den man ble intervjuet av i bloggen rett etterp\u00e5. Ikke meg, jeg er happy med den jobben jeg har og har derfor ikke s\u00f8kt p\u00e5 jobber p\u00e5 10 \u00e5r, men andre har opplevd det.<\/p>\n

If\u00f8lge artikkelen viser en amerikansk unders\u00f8kelse av 8 av 10 arbeidsgivere s\u00f8ker opp arbeidss\u00f8kere via Google. Og i 1\/3 av tilfellene var den informasjonen arbeidsgiver fant, nok til at s\u00f8keren ble kastet ut av bunken. N\u00e5 snakker vi snerpete USA her, der en kl\u00f8ft eller en vits som er litt p\u00e5 kanten kan v\u00e6re nok til at noen refuseres, men likevel: det er ingen grunn til \u00e5 lure p\u00e5 om norske arbeidsgivere gj\u00f8r det samme. Det gj\u00f8r de helt sikkert. P\u00e5 den tiden da jeg ansatte, ville jeg garantert ha brukt mulighetene til \u00e5 s\u00f8ke p\u00e5 nett. For det er mye du ikke finner ut av i et intervju.<\/p>\n

Mange er ikke klar over hvor mange spor man etterlater seg p\u00e5 nett, n\u00e5r man surfer rundt, kommenterer og skriver blogg, for eksempel. Eller om man har en profil i chatteportaler. Og siden det er slik at man p\u00e5 f.eks. Blink m\u00e5 ha gjenkjennelig bilde for \u00e5 f\u00e5 ha bilde (og det vil man gjerne ha, ellers f\u00e5r man lite bes\u00f8k p\u00e5 siden sin) s\u00e5 kan (nesten) hele verden se hva du bedriver p\u00e5 fritiden din. Riktignok m\u00e5 du v\u00e6re registrert p\u00e5 Blink, men det er jo en smal sak. Og apropos Blink, s\u00e5 er det ogs\u00e5 slik at all debatt i \u00e5pne grupper kan leses uten \u00e5 v\u00e6re logget inn. En litt kl\u00f8ktig detektiv med sans for \u00e5 lese spor, kan derfor finne ut mangt og mye helt \u00e5pent p\u00e5 nett. Jeg for eksempel, klarer \u00e5 finne ut IP’en til folk som aldri har kommentert bloggen min, og dermed lagt igjen IP’en. Det er bare \u00e5 ha litt evne til \u00e5 lese m\u00f8nstre og se spor.<\/p>\n

Og det er ikke bare potensielle arbeidsgivere, det er selvsagt alle som har interesse for din person. N\u00e5 er det ingen grunn til \u00e5 bli paranoid, som regel kan man i fred og ro leve sitt onlineliv uten \u00e5 v\u00e6re redd for at storebror er ute etter deg. Det er som regel ingen.<\/p>\n

Likevel er det i hvert fall et poeng for meg \u00e5 forholde meg til at alt jeg skriver, alt jeg legger ut, alt jeg sier i \u00e5pne grupper skal noenlunde kunne leses av min mor, min s\u00f8nn, mine venner, kolleger og arbeidsgiver. Det betyr ikke at jeg trenger \u00e5 v\u00e6re tannl\u00f8s, det er fortsatt lov til \u00e5 mene og st\u00e5 for noe. Det g\u00e5r an \u00e5 v\u00e6re personlig, og det er en stor forskjell p\u00e5 personlig og intim eller utleverende.<\/p>\n

Men noen ganger skal man ha i bakhodet at spor p\u00e5 nett er s\u00f8kbare i veldig lang tid. En bloggpost kan slettes, men ligger fortsatt i Googles database. Og om du da har laget en ekstra snasen overskrift og har pikante avsnitt for \u00e5 trekke lesere, s\u00e5 ligger det der, selv om du sletter den. Har du i tillegg navnet ditt i blogg-tittelen, s\u00e5 er 1+1=2 eller for all del 3, f\u00f8r du vet ordet av det. Og uten at du noen gang f\u00e5r vite hvorfor, s\u00e5 fikk du ikke dr\u00f8mmejobben. Det hjelper ikke med lange diskusjoner om hvorvidt dette er etisk av arbeidsgiverne. Det holder at vi vet at de gj\u00f8r dette. Og at du, uten \u00e5 v\u00e6re helt klar over det, frivillig har gitt ut en hel masse informasjon om deg selv.<\/p>\n

Dagbladet anbefaler at man jevnlig googler seg selv. Det er i s\u00e5 fall for \u00e5 v\u00e6re forberedt, da. For \u00e5 fjerne ting fra databasen til Google vil jeg tro er umulig. Ligger det noe der, du helst skulle sett at ikke l\u00e5 der, s\u00e5 er det fint lite du kan gj\u00f8re med det.
\nEn ting jeg er oppr\u00f8rt over er alle som legger ut bilder av barna sine p\u00e5 nett. Det gj\u00f8r ikke jeg, og det er av f\u00f8lgende grunner:<\/p>\n

* For gale individer er internett et sv\u00e6rt egnet sted \u00e5 finne informasjon. N\u00e5r du legger ut bilde av barnet ditt, navnet og skolen han g\u00e5r p\u00e5, tar du en risiko p\u00e5 at noen peiler seg inn p\u00e5 ham og finner ham. Sannsynligheten er kanskje liten. Men det er ikke en sjanse jeg har tenkt \u00e5 ta, uansett.<\/p>\n

* \u00c5 ha bilder og identifiserbar informasjon om seg selv p\u00e5 nett skal v\u00e6re noe individet selv bestemmer. For som sagt er det s\u00f8kbart til nesten evig tid. Og et barn kan ikke gi informert samtykke til \u00e5 bli en offentlig person. Det er ikke n\u00f8dvendig \u00e5 gj\u00f8re ham til en “offentlig” person f\u00f8r han selv vet hva det inneb\u00e6rer.<\/p>\n

* Selv om jeg ikke skriver under fullt navn, s\u00e5 vil jeg uansett ikke at han om noen \u00e5r skal finne beskrivelser og bilder av seg selv et eller annet sted p\u00e5 nett, som han ikke \u00f8nsker at skal v\u00e6re der. Eller at skolekamerater skal finne det. I denne sammenhengen kan barn med fordel overbeskyttes. Det er mitt personlige behov for \u00e5 formidle tekst p\u00e5 nett som gj\u00f8r at jeg skriver blogg. Det er ikke noe som har med ham \u00e5 gj\u00f8re.<\/p>\n

Internett er definitivt kommet for \u00e5 bli. Og det er fullt av muligheter som det er veldig bra at vi har f\u00e5tt. Ikke skal vi v\u00e6re paranoide heller. Men vi skal vite at det vi flytter fra tanker, kamera og dokumenter, til for eksempel en blogg, er tilgjengelig informasjon for de som \u00f8nsker \u00e5 s\u00f8ke det opp. S\u00e5 det er lurt \u00e5 v\u00e6re bevisst p\u00e5 hva man legger ut. Det er greit \u00e5 tenke at selv bestemor kan lese det du skriver. Om du elsker \u00e5 provosere rundt pikante eller h\u00e5rs\u00e5re ting, kan det v\u00e6re noe \u00e5 tenke p\u00e5 at alle kan se det, og at det ligger der til “evig” tid. Uten at vi skal la det stoppe debatt eller f\u00e5 oss til \u00e5 ikke ville gi uttrykk for meninger og bruke ytringsfriheten.<\/p>\n

Men det er lurt \u00e5 virkelig st\u00e5 for det vi sier, mener og legger ut. Det er greit \u00e5 ikke m\u00e5tte bli flau p\u00e5 et ansettelsesintervju p\u00e5 grunn av noe vi skrev en gang vi var ekstra forbannet p\u00e5 noe. Det er helt klart lurt \u00e5 ikke komme med \u00e6reskjelling av sjefen i bloggen din. For alt du vet kan det hende han leser den. Og hvem vet hvem som skjuler seg bak en bildel\u00f8s profil p\u00e5 f.eks. Blink? Kanskje er det ham? Derfor er det dumt \u00e5 raljere over at han l\u00e5 under bordene med sekretr\u00e6en p\u00e5 julebordet ogs\u00e5.<\/p>\n

For meg er det denne leveregelen som gjelder:<\/p>\n

Du skal ta ansvar for egne handlinger.
\n<\/strong>I visshet om at ethvert ord og enhver handling ber\u00f8rer andre, skal du ta ansvar for det du selv gj\u00f8r. Det er aldri noe som \u201cbare blir slik\u201d. Du er ikke en viljesl\u00f8s seigdame eller -mann i hendene p\u00e5 en ubegripelig h\u00f8yere makt.<\/em><\/p>\n

Har du det i mente – er du rimelig safe. Selv inne i den store databasen til Google.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

I dag sl\u00e5r Dagbladet opp noe jeg har visst lenge, nemlig det faktum at arbeidsgivere bruker Google og andre s\u00f8kemotorer for \u00e5 sjekke informasjon om arbeidss\u00f8kere. Det hadde v\u00e6rt rart om de ikke gjorde det, n\u00e5r mulighetene ligger der. Og for de av oss som har statistikk p\u00e5 de som bes\u00f8ker oss, har det til […]<\/p>\n","protected":false},"author":29,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[67],"tags":[108,131,95],"class_list":["post-261","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-cyberspace","tag-arbeidsliv","tag-identitet","tag-personvern"],"_links":{"self":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/261","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/29"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=261"}],"version-history":[{"count":0,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/261\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=261"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=261"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=261"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}