Gabriel Garcia Marques er en utrolig forfatter. Han skriver b\u00f8ker, forteller historier, p\u00e5 en m\u00e5te som griper tak i meg og holder taket til boken er ferdig, og jeg sitter litt skuffet over at den er ferdig. Bare titlene til Marques inneholder hele historier. Disse to, for eksempel:<\/p>\n
Kj\u00e6rlighet i koleraens tid<\/strong><\/p>\n Kj\u00e6rlighet og andre demoner<\/strong><\/p>\n N\u00e5 skal jeg ikke skrive en bokanmeldelse her, men bare ta utgangspunkt i de to geniale titlene til Marques.<\/p>\n I g\u00e5r hadde jeg 6 fantastiske kvinner p\u00e5 bes\u00f8k. Vi snakker mye om kj\u00e6rligheten. Vi strever med den, og f\u00e5r den ikke til, med noen unntak. Og de som har funnet den, har historier om de gangene det ikke var kj\u00e6rligheten de fant, selv om de kanskje trodde det.<\/p>\n Vi er desillusjonerte, med et aldersspenn p\u00e5 20 \u00e5r. Av samme grunn. Desillusjonerte fordi vi ikke finner eller f\u00e5r til denne kj\u00e6rligheten. Fordi vi bommer, feiler og blir skuffet. Men fortsatt leter etter Den Store Kj\u00e6rligheten. Jeg tror mennesket har en iboende trang i seg til \u00e5 s\u00f8ke den, til \u00e5 finne en partner. S\u00e5 selv om vi faller, sl\u00e5r oss, mister illusjoner og er litt som brente barn foran ilden, slutter vi ikke \u00e5 lete. Bevisst eller ubevisst.<\/p>\n Jeg tror vi lever i koleraens tid<\/strong>. En flyktig og litt syk tid, der alle vil ha mer, og ingen er forn\u00f8yde med noe, spesielt lenge. Marques skriver om den virkelige koleraens tid, men som et bilde p\u00e5 verden vi lever i, er det en god metafor. Kj\u00e6rlighetens vilk\u00e5r er ikke de beste, den sl\u00e5ss med d\u00e5rlige odds. Vi er blitt flyktige. Kravstore. Vi har det s\u00e5 godt at det vi krever av selvrealisering kanskje g\u00e5r p\u00e5 bekostning av evnen til \u00e5 elske et annet menneske. For det skal v\u00e6re s\u00e5 perfekt. Vi leter etter Det Perfekte Menneske. Et menneske som tilfredsstiller v\u00e5re behov, gir oss det vi trenger og har lite feil og lyter. Jeg er sikkert ikke noe unntak. Vi er selvstendige og klarer oss selv. Det er ingen som av tvang er i et forhold.<\/p>\n Siden ingen av tvang er i et forhold, og alle klarer seg selv, s\u00e5 legges lista h\u00f8yt f\u00f8r vi involverer oss. F\u00f8r vi satser. F\u00f8r vi kjemper. F\u00f8r vi lever med vanskelige tider, og f\u00f8r vi tilpasser oss et annet menneskes behov.<\/p>\n Kj\u00e6rligheten handler om \u00e5 ville godt for en annen, ikke bare finne en som gj\u00f8r oss godt. Jeg tror ikke at kj\u00e6rligheten mellom mann og kvinne er altruistisk, det ligger alltid et underliggende krav om at den skal gj\u00f8re oss lykkelige. Og slik skal det v\u00e6re. Den skal ikke v\u00e6re selvutslettende. P\u00e5 ingen m\u00e5te. Jeg tror som regel bare kj\u00e6rligheten til barn er det. Men vi m\u00e5 innse at det ikke g\u00e5r n\u00e5r vi ikke finner balansen mellom det som gj\u00f8r den andre godt og v\u00e5re egne behov.<\/p>\n Og kj\u00e6rligheten blir en demon<\/strong>.<\/p>\n Jakten p\u00e5 den fanger store deler av bevisstheten. Mange f\u00f8ler seg ulykkelige, og tenker at “bare jeg finner kj\u00e6rligheten” da skal alt bli bra. Og om vi trenger en annen til \u00e5 gj\u00f8re oss lykkelige, s\u00e5 legger vi samtidig formidable krav p\u00e5 den vi m\u00f8ter, kanskje krav som er s\u00e5 store at ingen kan m\u00f8te dem. Noen blir som besatte, og flyr som sommerfugler<\/a> fra blomst til blomst, og ikke f\u00f8r har de landet, f\u00f8r de flyr videre til den neste blomsten. For kanskje er det en vakrere blomst rundt neste sving? Kanskje er Det Perfekte Menneske over p\u00e5 den neste blomsterengen?<\/p>\n