I g\u00e5r opprettet jeg en gruppe p\u00e5 Blink som jeg kalte “Helt aleneforeldre”. Alts\u00e5; det skal v\u00e6re en gruppe for de av oss som har barn, men ikke har en forelder til som har eller tar ansvar for barnet. Det kan det v\u00e6re mange \u00e5rsaker til. Den andre forelderen kan v\u00e6re d\u00f8d, eller ikke ville ha noe med barnet \u00e5 gj\u00f8re, eller for all del, ikke v\u00e6re egnet til \u00e5 ha noe med barnet \u00e5 gj\u00f8re.<\/p>\n
Uansett grunn, s\u00e5 er dette en spesiell gruppe aleneforeldre<\/strong>. Og i alle de fora for aleneforeldre som jeg med tiden har v\u00e6rt innom, har jeg ikke funnet et sted der det som er mine spesielle utfordringer har stor nok plass. S\u00e5 derfor opprettet jeg et selv.<\/p>\n Noen av mine spesielle, og ganske s\u00e5 s\u00e5re, utfordringer er:<\/p>\n * Du m\u00e5 helt alene ta alle avgj\u00f8relser foreldre tar for barn * Ingen \u00e5 dele gleden med<\/strong> * Det er ingen andre som med selvf\u00f8lgelighet tar ansvar for barnet<\/strong> * Ingen mannlig rollemodell i det daglige<\/strong> * Lite systematisk avlastning * Redsel for at noe skal skje<\/strong> Og s\u00e5 skal jeg komme med en innr\u00f8mmelse. Jeg er s\u00e5 m\u00f8kkalei av \u00e5 h\u00f8re om foreldre som krangler, sl\u00e5ss og bruker barn for \u00e5 hevne seg, eller i pur bitterhet over at livet ikke ble som de hadde h\u00e5pet. Ja, det er sikkert ikke lett \u00e5 m\u00e5tte forholde seg til et menneske som har s\u00e5ret en, men det er utrolig verdifullt for et barn \u00e5 ha to foreldre. Og det b\u00f8r f\u00e5 presedens over ens egen bitterhet. Spis noen kameler! Gj\u00f8r ditt for at det skal fungere. Sett pris p\u00e5 at barnet ditt har en annen voksen som med selvf\u00f8lgelighet er opptatt av barnet, og tar ansvar for det. Ikke saboter det forholdet, eller bruk barnet i en voksenkonflikt.<\/p>\n Og en liten innr\u00f8mmelse til.. jeg blir litt oppgitt over de som synes det er s\u00e5\u00e5\u00e5 vanskelig \u00e5 f\u00e5 ting til \u00e5 g\u00e5 opp, n\u00e5r mannen er borte en uke. De skulle pr\u00f8ve det 365 dager i \u00e5ret.<\/p>\n Dette ble vel hakket mer personlig enn denne bloggen bruker \u00e5 v\u00e6re, men noen ganger m\u00e5 det bare settes ord p\u00e5 ting, og noen ord kan med fordel st\u00e5 i offentligheten ogs\u00e5. Og det er ikke ment som sutring, mer en beskrivelse av hvordan livet som “Helt aleneforelder” er. Denne gangen uten en munter tone, som da jeg skrev om “Ting du ikke trenger \u00e5 si til en enslig forelder med lite avlastning.”<\/a> Men heldigvis klarer jeg som regel \u00e5 finne humor i det meste.<\/p>\n Uten humor og selvironi, vet jeg ikke helt hvor jeg hadde v\u00e6rt. Men det hadde helt sikkert v\u00e6rt et mye vanskeligere sted \u00e5 v\u00e6re.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" I g\u00e5r opprettet jeg en gruppe p\u00e5 Blink som jeg kalte “Helt aleneforeldre”. Alts\u00e5; det skal v\u00e6re en gruppe for de av oss som har barn, men ikke har en forelder til som har eller tar ansvar for barnet. Det kan det v\u00e6re mange \u00e5rsaker til. Den andre forelderen kan v\u00e6re d\u00f8d, eller ikke ville […]<\/p>\n","protected":false},"author":29,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[3],"tags":[175],"class_list":["post-240","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-om-meg","tag-alene-med-barn"],"_links":{"self":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/240","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/29"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=240"}],"version-history":[{"count":0,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/240\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=240"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=240"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=240"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}
\n<\/strong>Det er skremmende nok det. Jeg alene tar avgj\u00f8relser som kan ha store konsekvenser for Tigerungen min. Jeg har ingen \u00e5 dele ansvar med, om det ikke g\u00e5r bra. P\u00e5 den annen side er selvsagt konfliktniv\u00e5et lavere – men det er slitsomt \u00e5 skulle ha ansvaret helt alene. Du kan f\u00e5 r\u00e5d, du kan f\u00e5 innspill, men du m\u00e5 selv beslutte.<\/p>\n
\nI de fleste av de mirakul\u00f8se \u00f8yeblikkene i et barns liv, er man alene. Det er ingen du kan snu deg til og si “S\u00e5 du hva han gjorde?”. N\u00e5 er det jo mange foreldre med delt omsorg som har et konfliktniv\u00e5 som gj\u00f8r at de ikke snakker sammen i det hele tatt, og dermed heller ikke deler gleden. Men jeg h\u00e5per det er en del som klarer \u00e5 dempe konfliktniv\u00e5et s\u00e5pass at de klarer \u00e5 glede seg sammen over det lille mirakelet de har skapt.<\/p>\n
\nDu er helt avhengig av velvilje og at folk stiller opp. Og det gj\u00f8r de ikke alltid, for folk har ofte nok med sine egne liv, naturlig nok. Om et barn har to foreldre, kan du stille krav til den andre. Det kan ikke jeg. Det er ingen \u00e5 stille krav til, du er avhengig av velvilje.<\/p>\n
\nI mitt tilfelle; om den som er alene er mann, er det kvinnelig rollemodell som mangler. Du m\u00e5 derfor fylle begge de rollene i barnets liv, i stor grad. Og det er ikke bare lett. Jeg tror menn ofte er flinkere til \u00e5 gj\u00f8re ting med barn enn kvinner er, de er flinkere til \u00e5 leke, for eksempel. Og dessuten s\u00e5 kan jeg ikke p\u00e5 samme m\u00e5te som en mann gi Tigerungen et bilde av hva det vil si \u00e5 v\u00e6re mann. Og p\u00e5 det praktiske; jeg skulle \u00f8nske noen andre kunne bidra til at han l\u00e6rte seg \u00e5 sykle<\/a> og s\u00e5nne ting. At det var noen som kunne gi ham gleden over fotball, for den finner jo ikke jeg i meg. At noen gjorde guttegreier med ham. Jeg tenker noen ganger at han rett og slett f\u00e5r for f\u00e5 impulser, selv om han er en mangfoldig personlighet, som \u00e5penbart plukker om ting mange steder i hverdagen og det som skjer rundt ham.<\/p>\n
\n<\/strong>N\u00e5r du ikke har en samv\u00e6rsforelder, s\u00e5 blir det naturlig nok slik at du stort sett har barnet hele tiden. Ofte blir det da slik at all sosial kontakt du har med andre voksne, er begrenset til kontoret, og ettermiddager med barn til stede. Det er rett og slett veldig lite tid og rom til \u00e5 v\u00e6re bare deg, bare et voksent menneske. Dine behov forsvinner, for barnets behov m\u00e5 dekkes f\u00f8rst. Det blir fort et isolert liv. I mitt tilfelle, om jeg ikke hadde mulighet til nettkontakt, s\u00e5 hadde jeg hatt sv\u00e6rt lite sosial voksenkontakt. S\u00e5 til de som ser p\u00e5 slik online-kommunikasjon som mindreverdig kommunikasjon vil jeg bare si at de ikke har peiling. Det er livlinen for mange i min situasjon.<\/p>\n
\nFor hvordan skal det g\u00e5 med Tigerungen om noe skjer med meg? Det er jo ingen backup. Joda, han har folk han kan lite p\u00e5, men bare en han har ett skikkelig tett forhold til. Jeg har fors\u00f8kt \u00e5 s\u00f8rge for at han ikke skal v\u00e6re for avhengig av meg, men det blir han jo, for det er ingen andre som er der i hverdagen hans. Vi er en liten og s\u00e5rbar enhet.<\/p>\n