{"id":2161,"date":"2008-10-18T23:09:55","date_gmt":"2008-10-18T22:09:55","guid":{"rendered":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/?p=2161"},"modified":"2009-03-29T22:48:16","modified_gmt":"2009-03-29T21:48:16","slug":"finanskurs-for-datere-xxiii-finanskrise","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/2008\/10\/18\/finanskurs-for-datere-xxiii-finanskrise\/","title":{"rendered":"Finanskurs for datere XXIII – Finanskrise"},"content":{"rendered":"

\"\"<\/a>De fleste har med sannsynlighet f\u00e5tt med seg at det er finanskrise i den ganske verden. Banker g\u00e5r over ende, aksjemarkedene stuper og rentene stiger til h\u00f8yder vi ikke har sett siden det akk s\u00e5 mye morsommere 80-tallet *lengter*<\/p>\n

Og dette har selvsagt paralleller i datemarkedet.<\/p>\n

Parallellen er en situasjon der datemarkedet begynner \u00e5 se overkj\u00f8pt ut. Som en boble. De som har snust p\u00e5 om de skulle fisjonere for \u00e5 se om det kan finnes noe bedre i markedet, ombestemmer seg. Skilsmisse-statistikken synker dramatisk. Og det er som kjent den som skaper likviditet i markedet. Samtidig vil de som har noe l\u00f8slig og halvbra p\u00e5 gang, br\u00e5tt ogs\u00e5 bli usikre, og dermed fusjonerer de fort som svint. N\u00e5r de to tingene sammenfaller har vi en durabelig likviditetsskvis i datemarkedet.<\/p>\n

I s\u00e5 fall skjer det som m\u00e5 skje. De selskapene som er igjen i markedet m\u00e5 skru prisen sin ned, om det skal bli noe p\u00e5 dem. Det er enten det, eller \u00e5 ta seg selv av b\u00f8rs til det meste blir som en gjengrodd sti i en urskog. Uansett st\u00e5r du overfor at egenkapitalmarked som faller som en stein. Det som tidligere var \u00e5 anse som diamanter, er br\u00e5tt vurdert til \u00e5 v\u00e6re gr\u00e5stein. Det er rett og slett null og niks kapital i markedet.<\/p>\n

Da er gode r\u00e5d dyre, det skj\u00f8nner jo alle. Og hvem kan tilf\u00f8re likviditet i markedet, n\u00e5r alle nekter \u00e5 skille seg, og sitter mutte der de er og lar v\u00e6re \u00e5 dele av seg selv. Hmm. Jovisst. Staten. Staten m\u00e5 bidra til at folk skiller seg. Eventuelt m\u00e5 Staten tilf\u00f8re likviditet fra utlandet. Det kan bli dyrt, og dessuten snakker vi om en verdensomspennende krise, ikke sant? Jo nettopp.<\/p>\n

\"\"<\/a>Dog skal det sies at man jo kan se til deler av utlandet som allerede er konk s\u00e5 det holder. Island.\u00a0\u00a0 Islendingene er jo dessuten ganske like oss, de er vant til d\u00e5rlig v\u00e6r og fisk til middag, s\u00e5 overgangen vil ikke bli s\u00e5 stor. Dessuten har de allerede sagt at de gjerne vil ha norske kroner som valuta<\/a>. Det kan de f\u00e5, mot alle de single p\u00e5 Island. B\u00e5de de som er og de som blir.\u00a0 Kriser har det jo med \u00e5 balle p\u00e5 seg.\u00a0 De kommer til \u00e5 bli lei hverandre der de st\u00e5r i matk\u00f8 og dr\u00f8mmer om den gangen de hadde en valutakurs.\u00a0 Men i hovedsak m\u00e5 Den Norske Stat rydde opp i skvisen i det innenlandske markedet.<\/p>\n

Staten kan bidra til skilsmisse p\u00e5 flere m\u00e5ter. De kan selvsagt overta selskapene som nekter \u00e5 skille seg for \u00e5 bidra til likviditeten i markedet. Men det sp\u00f8rs om det er en lur m\u00e5te \u00e5 gj\u00f8re det p\u00e5. Folk liker ikke \u00e5 tvinges, ikke sant?\u00a0 Ei heller kan Staten klone fusjonerte selskaper og p\u00e5 den m\u00e5ten p\u00f8se likviditet ut i systemet. Slik juksing vil markedet gjennomskue med en gang, og da vil de holde enda hardere p\u00e5 kronene.<\/p>\n

Men det betyr ikke at folk ikke kan lures.<\/p>\n

N\u00e5 er ikke Staten alltid av de lureste. De ansatte lever jo et liv i st\u00f8vete byr\u00e5kratiske krinkelkroker, og har liten forst\u00e5else for markedsmekanisker i utgangspunktet. Staten trenger selvsagt r\u00e5d fra noen som vet at 1+1=2, at selvrapportert likviditetssituasjon p\u00e5 internett er t\u00f8ys, hvordan man skal regne ut verdien p\u00e5 en junk bond og at Information is the only true commodity. Vi stiller oss til disposisjon. Selvsagt gj\u00f8r vi det.<\/p>\n

\"\"<\/a>Det vi \u00f8konomer kan best er insentiver. Det handler om hvordan vi kan lure folk til \u00e5 gj\u00f8re som vi vil ved \u00e5 legge opp fiffige \u00f8konomiske ordninger, bruke skattesystemet til \u00e5 styre atferd og premiere folk som gj\u00f8r det vi vil. En kombinasjon av pisk og gulerot fungerer gjerne best. Det er her Staten b\u00f8r begynne.<\/p>\n

Alts\u00e5; Staten (C’est moi) \u00f8nsker at folk skal skille seg. Da er det et hav av mulige insentiver Staten kan iverksette. Staten m\u00e5 gj\u00f8re singellivet mer forlokkende ved hjelp av skattesystem og st\u00f8tteordninger.\u00a0 Vi foresl\u00e5r f\u00f8lgende tiltak p\u00e5 ulike omr\u00e5der:<\/p>\n

Skattesystemet:<\/strong><\/p>\n

Skatteklasse 2 for alle single. Skatteklasse 3 for alle enslige foreldre.\u00a0 Innhold kommer etter hvert, men vi tipper skatteklasse 2 x 2<\/p>\n

Skattefradrag for investeringskostnader:<\/span><\/p>\n