{"id":2039,"date":"2008-10-03T12:06:43","date_gmt":"2008-10-03T10:06:43","guid":{"rendered":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/?p=2039"},"modified":"2008-10-05T16:51:45","modified_gmt":"2008-10-05T14:51:45","slug":"mediene-og-ekspertene-deres","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/2008\/10\/03\/mediene-og-ekspertene-deres\/","title":{"rendered":"Mediene og ekspertene deres"},"content":{"rendered":"

I dagens Aftenposten skriver to eksperter om medienes bruk av eksperter<\/a>. P\u00e5l Gr\u00f8ndahl og St\u00e5l Bj\u00f8rkly ved Kompetansesenter for sikkerhets- fengsels og rettspsykiatri skriver om hvordan mediene bruker de samme ekspertene gang etter gang. De problematiserer det p\u00e5 f\u00f8lgende m\u00e5te:<\/p>\n

\u00d8nsker de ulike redaksjonene nye innfallsvinkler og dokumentasjon for \u00e5 forst\u00e5 komplekse problemomr\u00e5der som for eksempel vold og drap? Eller er det slik at de er mest ute etter faglig ryggdekning for sin egen forst\u00e5else av den sammenheng og de \u00e5rsaksforklaringer de selv foretrekker?<\/p><\/blockquote>\n

Jeg har noen ganger tenkt at vi har veldig f\u00e5 eksperter i Norge. Det er de samme som brukes gang p\u00e5 gang. Enten det gjelder dekning av kriminalsaker eller om det gjelder finanskrisen. Med n\u00f8ytralt stemmeleie og en aura av uangripelig kunnskap deler ekspertene av sin ekspertise. De har en aura av solid, n\u00f8ytral formidling av sannhet over seg. Men det er sv\u00e6rt f\u00e5 omr\u00e5der der selv professorene forvalter absolutt sannhet. Ofte er det mer eller mindre gode teorier det er snakk om. Innenfor \u00f8konomi og finans er det helt sikkert slik. Der har man \u00e5 gj\u00f8re med teorier, ikke absolutt sannhet. Men n\u00e5r ekspertene sitter der, smykket med titler og sin faglige kompetanse, lytter vi p\u00e5 en annen m\u00e5te enn vi gj\u00f8r til hvermannsen eller synseren.<\/p>\n

I sin kronikk fra desember 2006<\/a>, som jeg omtalte i tr\u00e5den Journalismen – makten i informasjonssamfunnet<\/a>, skriver forlagsredakt\u00f8r Kari Bu ogs\u00e5 om medienes bruk av eksperter. Mens journalister er opptatt av at f.eks. politikere med har s\u00e6rinteresser skal avsl\u00f8res, overser man det samme n\u00e5r det gjelder eksperter. Man intervjuer eiendomsmeglere om eiendomsmarkedet, analysesjefene i markedsavdelingene i bankene om finanskrisen, Fedon med sine kommersielle interesser om helse og slanking og s\u00e5 videre.<\/p>\n

Det som mange ganger har sl\u00e5tt meg er at ekspertene ser ut til \u00e5 ses som rene kilder til n\u00f8ytral informasjon. De stilles ikke kritiske sp\u00f8rsm\u00e5l, det ber\u00f8res ikke at det ikke er snakk om objektive sannheter, men teorier. Og mistanken g\u00e5r ofte i den retning Gr\u00f8ndahl og Bj\u00f8rkly indikerer: Ekspertene er der for \u00e5 underbygge den vinklingen journalistene \u00f8nsker \u00e5 formidle. Og n\u00e5r fokuset i tillegg er p\u00e5 kjapp formidling – mediene tror ikke vi er ute etter fordypning – s\u00e5 formidles de samme synspunktene igjen og igjen.<\/p>\n

Det samme gjelder formidlingen av forskning. For det f\u00f8rste er det ingen tvil om at mediene har preferanser for enkelte typer forskning over andre. Derfor f\u00e5r f.eks. evolusjonsteoretikere spalteplass stadig vekk, ettersom det skaper morsomme overskrifter. For det andre virker det ikke som statistisk metode i det hele tatt er en del av journalisters utdannelse. Man sluker r\u00e5tt enhver unders\u00f8kelse, g\u00e5r den ikke etter i s\u00f8mmene, og bruker i hvert fall ikke tid p\u00e5 \u00e5 lese kilden. Noen ganger blir da formidlingen fullstendig feil. Men det er jo noen forskere som har sagt det, s\u00e5 da er det vel sant. Eller?<\/p>\n

Kari Bu beskriver journalistens rolle i relasjon til eksperten slik:<\/p>\n

Ikke bare oppdragsfinansierte nyhetsbyr\u00e5er opptrer som mikrofonstativ for profesjonelle kilder. Den profesjonelle, n\u00f8ytrale journalisten overlater ogs\u00e5 gjerne ordet til kildene. Journalisten blir kildenes dramal\u00e6rer. Han s\u00f8rger for at det de sier f\u00e5r en engasjerende, journalistisk form.<\/p><\/blockquote>\n

Og da n\u00e6rmer vi oss et interessant punkt. Det er selvsagt slik at noen eksperter egner seg bedre enn andre til \u00e5 eksponeres. En superentusiastisk Knut J\u00f8rgen R\u00f8ed \u00d8deg\u00e5rd fungerer mye bedre enn en litt f\u00e5m\u00e6lt nerd som sitter bortgjemt i en krok p\u00e5 Institutt for teoretisk astrofysikk. Med stor kunnskap – annen kunnskap – men med betydelig d\u00e5rligere formidlingsevne. De ekspertene vi ser i mediene igjen og igjen trenger ikke v\u00e6re de beste (selv om de selvsagt kan v\u00e6re det), men de er sannsynligvis de beste formidlerne. N\u00e5r de beste formidlerne s\u00e5 m\u00f8ter ukritisk journalistikk, betyr det at vi f\u00e5r en ensretting av kunnskap og en alt for stor tro p\u00e5 at vi tilf\u00f8res absolutt sannhet.<\/p>\n

Dessuten ser det ut til at journalister som formidlet at fruktsukker n\u00e5 er skummelt som bare det<\/a> ((Aner ikke om akkurat denne journalisten har gjort det, dette er bare et eksempel.)), glemmer at de for en uke siden fortalte oss at det er fruktsukker vi som er bra for oss, om vi n\u00e5 skal ha i oss sukker. For det har Fedon sagt. Neste uke er sikkert fruktose p\u00e5 moten igjen.<\/p>\n

Vi skal v\u00e6re klar over at om vi ikke blir feilinformert av medienes ekspertyndlinger, s\u00e5 blir vi snevert informert. De er ofte representanter for teorier, ikke sannheter. Men forbehold og balanse lager ikke gode nok overskrifter, det er klart.<\/p>\n

Gr\u00f8ndahl og Bj\u00f8rkly har flere gode poenger. Blant annet sier de at dette selvsagt ikke er bare medienes skyld:<\/p>\n

Enhver fagperson st\u00e5r ansvarlig for \u00e5 innse og formidle sin fagbegrensning. P\u00e5 samme m\u00e5te har kunnskapsinstitusjoner ansvar for \u00e5 gj\u00f8re tilgangen til kompetanse s\u00e5 enkel som mulig.<\/p><\/blockquote>\n

Men f\u00f8rst og fremst er det medienes skyld. Mediene velger b\u00e5de temaer og ekspertene som uttaler seg. Og det er v\u00e5rt problem. For vi blir b\u00e5de feilinformert og for snevert informert. Vi ledes til \u00e5 tro p\u00e5 sannheter som ikke er sannheter.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

I dagens Aftenposten skriver to eksperter om medienes bruk av eksperter. P\u00e5l Gr\u00f8ndahl og St\u00e5l Bj\u00f8rkly ved Kompetansesenter for sikkerhets- fengsels og rettspsykiatri skriver om hvordan mediene bruker de samme ekspertene gang etter gang. De problematiserer det p\u00e5 f\u00f8lgende m\u00e5te: \u00d8nsker de ulike redaksjonene nye innfallsvinkler og dokumentasjon for \u00e5 forst\u00e5 komplekse problemomr\u00e5der som for […]<\/p>\n","protected":false},"author":29,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[4],"tags":[93],"class_list":["post-2039","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-meninger-om-mangt-og-mye","tag-msm"],"_links":{"self":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2039","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/29"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2039"}],"version-history":[{"count":0,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2039\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2039"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2039"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2039"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}