{"id":1942,"date":"2008-09-19T11:50:24","date_gmt":"2008-09-19T10:50:24","guid":{"rendered":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/?p=1942"},"modified":"2009-03-29T22:41:29","modified_gmt":"2009-03-29T21:41:29","slug":"finanskrisen-i-lys-av-noen-enkle-laresetninger","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/2008\/09\/19\/finanskrisen-i-lys-av-noen-enkle-laresetninger\/","title":{"rendered":"Finanskrisen i lys av noen enkle l\u00e6resetninger"},"content":{"rendered":"<p>I tech-delen av NYtimes sto det i dag en interessant artikkel om <a href=\"http:\/\/bits.blogs.nytimes.com\/2008\/09\/18\/how-wall-streets-quants-lied-to-their-computers\/\">hvordan investeringsbanker og andre har modellert risiko<\/a>.  Dette er et omr\u00e5de som interesserer meg godt over snittet.  Muligens interesserer det ikke Hj\u00f8rnets lesere i samme grad, men det f\u00e5r st\u00e5 sin pr\u00f8ve.<\/p>\n<p>Det er to l\u00e6resetninger som funker godt for \u00e5 belyse artikkelens innhold og det som i hvert fall kan v\u00e6re noe av forklaringen p\u00e5 hvorfor det har g\u00e5tt s\u00e5 til de grader \u00e5t skogen p\u00e5 Wall Street:<\/p>\n<ul>\n<li><strong>Assumption is the mother of all fuckup<\/strong>, and<\/li>\n<li><strong>Garbage in, garbage out<\/strong><\/li>\n<\/ul>\n<p>De modellene som gjerne brukes innen finansn\u00e6ringen for \u00e5 evaluere risiko er s\u00e5kalte <strong>Value at Risk<\/strong>-modeller.  Slike modeller sier noe om maksimale tap p\u00e5 gitte sannsynlighetsniv\u00e5er.  De er gjerne sagt s\u00e5 h\u00f8yt som 99%, og virker derfor overm\u00e5te robuste.  Men det trenger de slett ikke v\u00e6re.  For det er noen forutsetninger som ligger til grunn for denne typen modellering.<\/p>\n<p>VaR forholder seg til &#8220;normale omstendigheter&#8221;.  Det vil si at modellene basert p\u00e5 en eller annen faktisk historikk, sier noe om hvor store utslag vi kan f\u00e5 i fremtiden.  Det er bare det at noen ganger skjer det unormale, som ikke er fanget av tidligere tiders historikk.  Du kan til og med f\u00e5 paradigmeskifter, og det gj\u00f8r at historiske sammenhenger rett og slett ikke er der lenger.  Kort sagt er det som har skjedd p\u00e5 Wall Street ikke innenfor normale omstendigheter i det hele tatt.  N\u00e6r historikk vil dermed ikke en gang estimere slike utslag.  Vi har \u00e5 gj\u00f8re med s\u00e5 kalt <a href=\"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/2007\/03\/27\/shortfall-risiko\/\">shortfall-risiko.<\/a><\/p>\n<p>Den store smellen kom i boligmarkedet, et marked som hadde utviklet seg rolig i mange \u00e5r.  Da fanger ikke modellen risikoen for fremtiden, siden historikken viser en stabil utvikling.  Spesielt fanget ikke modellene opp makrorisiko &#8211; alts\u00e5 det faktum at amerikanske forbrukere levde i for stor grad p\u00e5 kreditt.<\/p>\n<p>Bankene kokte sammen stadig mer komplekse instrumenter.  Instrumenter som var s\u00e5 komplekse at de ikke var mulig \u00e5 m\u00e5le korrekt selv i en kompleks risikomodell.  Men siden de samme papirene jo var ratet trippel A av ratingbyr\u00e5ene, fant man ut at de kunne legges inn som rene obligasjoner.  Risikoen ble vurdert deretter, som temmelig liten og kun en risiko for at renten skulle g\u00e5 opp eller ned.  L\u00e5nene var jo sikret, m\u00e5 vite, i fast eiendom, og verdien av den g\u00e5r jo som kjent bare opp.  Assumption is the mother of all fuckup.<\/p>\n<p>Du b\u00f8r rett og slett ikke handle papirer du ikke kan m\u00e5le.  Leslie Rahl, som er risikokonsulent, sier det slik:<\/p>\n<blockquote><p>New products, by definition, carry more risk. The models should penalize investments that are complex, hard to understand and infrequently traded. They didn\u2019t.<\/p><\/blockquote>\n<p>Det ser ut som om likviditetsrisikoen, alts\u00e5 muligheten til \u00e5 omsette verdipapirene man sitter p\u00e5, var grovt undervurdert.  Det hjelper ikke om du p\u00e5 papiret har str\u00e5lende eiendeler, om det ikke er mulig \u00e5 omsette dem.  Du kan alts\u00e5 ikke som en selvf\u00f8lge redusere risikoen din, om du skulle \u00f8nske det.<\/p>\n<p>Jo mer kompliserte instrumentene har v\u00e6rt, jo mer penger har bankene tjent.  Et komplekst og sammensatt instrument er omtrent umulig \u00e5 markedsevaluere.  Det er ikke transparent for deg som kunde at prisen er korrekt.  Da er det selvsagt mulig \u00e5 tjene gode penger som bank.  Dermed har bankene gjort det, i den tro at de selv hadde satt riktig pris p\u00e5 risikoen i egne b\u00f8ker.  De hadde jo avanserte modeller, matematikere og doktorander som hadde regnet ut hva risikoen var.  Under normale forhold.  Med obligasjoner som proxy for komplekse instrumenter.  Noe sier meg at det m\u00e5 ha v\u00e6rt uten s\u00e5 dyptpl\u00f8yende makro-analyser ogs\u00e5.<\/p>\n<blockquote><p>The people who ran the financial firms chose to program their risk-management systems with overly optimistic assumptions and to feed them oversimplified data. This kept them from sounding the alarm early enough.<br \/>\nLeslie Rahl<\/p><\/blockquote>\n<p>Regelen om &#8220;Garbage In, Garbage Out&#8221; gjelder fortsatt, og til evig tid.  Om du ikke klarer \u00e5 mate en modellen med den rette inputen, blir det du f\u00e5r ut selvsagt deretter.  Den gir en trygghet som ikke har fundament i realitetene.<\/p>\n<p>Da jeg selv satt ansvarlig for finansielle posisjoner hadde jeg en regel som nok gjorde at jeg ble ansett som en kjedelig kunde: Om det er s\u00e5 komplekst at jeg ikke skj\u00f8nner det, er det ikke noe for meg.  Og om jeg ikke har systemer til \u00e5 holde oversikt over risikoen, er det ikke noe for meg.  Og det var vel og merke i en bedrift som har en underliggende eksponering disse instrumentene kunne brukes til \u00e5 sikre.<\/p>\n<p>Det hadde ikke investeringsbankene, eller norske Terra-kommuner, for den sakens skyld.  Det var ren spekulasjon.  Med en risiko som selv ikke proffene blant proffene, investeringsbankene, hadde oversikt over.<\/p>\n<p style=\"text-align: center;\"><a title=\"NYC Trip 2008 0051\" href=\"http:\/\/www.flickr.com\/photos\/88583398@N00\/2869953013\/\" target=\"_blank\"><img decoding=\"async\" class=\"aligncenter\" style=\"border: 0pt none;\" src=\"http:\/\/farm4.static.flickr.com\/3160\/2869953013_4589c3234f_m.jpg\" border=\"0\" alt=\"NYC Trip 2008 0051\" width=\"240\" height=\"160\" \/><\/a><br \/>\n<small><a title=\"Attribution-ShareAlike License\" href=\"http:\/\/creativecommons.org\/licenses\/by-sa\/2.0\/\" target=\"_blank\"><img decoding=\"async\" src=\"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-content\/plugins\/photo-dropper\/images\/cc.png\" border=\"0\" alt=\"Creative Commons License\" width=\"16\" height=\"16\" align=\"absmiddle\" \/><\/a> <a href=\"http:\/\/www.photodropper.com\/photos\/\" target=\"_blank\">photo<\/a> credit: <a title=\"akeg\" href=\"http:\/\/www.flickr.com\/photos\/88583398@N00\/2869953013\/\" target=\"_blank\">akeg<\/a><\/small><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>I tech-delen av NYtimes sto det i dag en interessant artikkel om hvordan investeringsbanker og andre har modellert risiko. Dette er et omr\u00e5de som interesserer meg godt over snittet. Muligens interesserer det ikke Hj\u00f8rnets lesere i samme grad, men det f\u00e5r st\u00e5 sin pr\u00f8ve. Det er to l\u00e6resetninger som funker godt for \u00e5 belyse artikkelens [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":29,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[154],"tags":[90,189,167,153,144],"class_list":["post-1942","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-finansoekonomi","tag-finans","tag-finanskrisen","tag-risiko","tag-tallknusing","tag-terra"],"_links":{"self":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1942","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/29"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1942"}],"version-history":[{"count":0,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1942\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1942"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1942"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1942"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}