{"id":1904,"date":"2008-09-11T11:49:24","date_gmt":"2008-09-11T09:49:24","guid":{"rendered":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/?p=1904"},"modified":"2008-09-11T11:59:54","modified_gmt":"2008-09-11T09:59:54","slug":"dynelofting-i-offentligheten-og-vaer-varsom","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/2008\/09\/11\/dynelofting-i-offentligheten-og-vaer-varsom\/","title":{"rendered":"Dynel\u00f8fting i offentligheten og V\u00e6r Varsom"},"content":{"rendered":"

I Aftenposten p\u00e5g\u00e5r for tiden en debatt rundt hvorvidt ogs\u00e5 forlag b\u00f8r forholde seg til en for for V\u00e6r Varsom-plakat. Forlagene mener at innholdet i det som utgis i en bok, kun er forfatterens og ikke noe de har ansvar for. S\u00e5 om Mia Gundersen i sin nye bok skriver at hun har oppholdt seg i samme seng som en kjent finansmann, er det hennes sak, og ikke noe Aschehoug har noe med. I det \u00f8yeblikk det sm\u00f8res utover forsidene i VG, Dagbladet og Se&H\u00f8r derimot, da er det en sak for PFU og V\u00e6r Varsom-plakaten.<\/p>\n

Ida Berntsen i Cappelen Damm mener at journalistikk og litteratur ikke er sammenlignbare st\u00f8rrelser<\/a>, siden litteratur utformes av enkeltindivider som er s\u00e5 forskjellige at de ikke har et felles motiv eller en samfunnsrolle, mens pressen og journalister har en samfunnsrolle. Og at der avisen antar eller forkaster alt journalisten skriver, gj\u00f8r ikke et forlag det.<\/p>\n

Kort sagt og fortalt, toer Berntsen sine hender. <\/p>\n

\n

Forfattere og forlag har prim\u00e6rt tre regelsett \u00e5 forholde seg til[..]. Den juridiske grensen forholder seg til hva som er og ikke er tillatt if\u00f8lge norsk lov. [..]Standens grense, ogs\u00e5 kjent som “god forleggerskikk”, tilsier at det som er lov, ikke n\u00f8dvendigvis ogs\u00e5 er klokt eller etisk riktig. Forfatterens grense handler om hans moral og anstendighet knyttet til teksten, som han alene har kjennskap til. Eksempler er bruk av levende modeller eller andres \u00e5ndsverk. Dette er den vanskeligste grensen for et forlag \u00e5 identifisere. Kanskje ogs\u00e5 for forfatteren selv.<\/p>\n<\/blockquote>\n

Det er og blir slik at lovverket kun omhandler yttergrensene som gj\u00f8r noe straffbart. En skulle jo h\u00e5pe at b\u00e5de “god forleggerskikk” og forfatterens “moral og anstendighet” i sum ville v\u00e6re nok, spesielt n\u00e5r det gjelder bruk av levende modeller eller gjengivelse av hendelser i n\u00e6r historie. Men det tror jeg ikke det er. <\/p>\n

Denne uken har det kommet et par \u00e5penhjertige b\u00f8ker. <\/p>\n

\"\"<\/a>Den ene er Mia Gundersens bok om sitt liv, der b\u00e5de famili\u00e6re og andre hendelser og personer beskrives med stor \u00e5penhet. Mia selv ser ut til \u00e5 mene at s\u00e5pass f\u00e5r folk t\u00e5le, og det er jo greit, men er det moralsk og anstendig? Spesielt n\u00e5r historiene selges til Se&H\u00f8r, og ellers omtales i tabloid-avisene med tildels sv\u00e6rt misvisende overskrifter?<\/p>\n

Personlig skj\u00f8nner jeg ikke en millimeter av folk som ikke bare offentliggj\u00f8r private, intime detaljer om seg selv og ogs\u00e5 om andre. Jeg synes stort sett det bare blir pinlig. Mia Gundersen skal ha for at hun har tatt opp et alvorlig samfunnsproblem ved \u00e5 fortelle historien om sin rusmisbrukende mor, men det er bare ett kapittel i boken.<\/p>\n

Den andre boken er det Olaf Thommesen som kommer med. Og han legger virkelig ikke fingrene imellom n\u00e5r det gjelder \u00e5 karakterisere Lars “You can’t beat stupid” Sponheim<\/a>. Det b\u00f8r vel Sponheim t\u00e5le? Ja, kanskje det, men jeg undres fortsatt over forlag som toes sine hender over slike karakteristikker, og bruker medier som skal forholde seg til V\u00e6r Varsom som markedsf\u00f8ringskanal. Avisene er minsanten noen nyttige idioter.<\/p>\n

\n

Litteraturens st\u00f8rste kvalitet er nemlig at dens grenser – i konvensjonell forstand – ikke finnes.
\nIda Berntsen<\/em><\/p>\n<\/blockquote>\n

Dette betyr alts\u00e5 at hva som helst, som ikke er i strid med norsk lov (etikkens yttergrense!), kan publiseres som bok. At det kan v\u00e6re s\u00e5rende, krenkende, misvisende, forvrengt og er og blir en subjektiv sak der det er omtrent umulig \u00e5 forsvare seg for de som omhandles, har ikke forlaget noe ansvar for. Alt henger p\u00e5 forfatterens egne etiske grenser, og de varierer som kjent kraftig fra menneske til menneske. Og det er litteratur, m\u00e5 vite, det er ikke subjektiv uthenging av ukjent sannhetsgehalt (det er jo bare forfatterens p\u00e5stander). <\/p>\n

S\u00e5 bruker man avisene som markedsf\u00f8ringskanal. Veldig effektivt, og avisene gjemmer seg bak at de jo bare siterer fra en bok. Ting VG og Dagbladet ikke kunne sagt s\u00e5nn ellers, sier de i kraft av \u00e5 sitere fra b\u00f8ker.<\/p>\n

Jepp. Det er forskjell p\u00e5 journalistikk og litteratur. Men s\u00e5 stor er den ikke at det kjennes helt bekvemt at forlagene toer sine hender s\u00e5 fullstendig som de ser ut til \u00e5 gj\u00f8re. Bare det er innenfor loven er det greit, uansett, og dessuten masse penger \u00e5 spare p\u00e5 \u00e5 bruke tabloidene som markedsf\u00f8ringskanal.<\/p>\n

For vi er jo dumme nok til \u00e5 kj\u00f8pe b\u00e5de avisene og b\u00f8kene. Dynel\u00f8fting selger.<\/p>\n

En liten artighet til slutt. Dagbladet har innklaget VG til PFU<\/a> siden de mener VG har skrevet feilaktig og Dagbladets \u00f8konomiske problemer, og dessuten ikke sluppet dem til for \u00e5 korrigere. Det er jo til \u00e5 fnise av, alts\u00e5. Dagbladet er vel den avisen som tr\u00e5kker mest over grensene, og s\u00e5 innklager de en annen avis til PFU for \u00e5 ikke la dem ta til motm\u00e6le? Har de ikke en hel j\u00e6vla avis de kan bruke til det?<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

I Aftenposten p\u00e5g\u00e5r for tiden en debatt rundt hvorvidt ogs\u00e5 forlag b\u00f8r forholde seg til en for for V\u00e6r Varsom-plakat. Forlagene mener at innholdet i det som utgis i en bok, kun er forfatterens og ikke noe de har ansvar for. S\u00e5 om Mia Gundersen i sin nye bok skriver at hun har oppholdt seg […]<\/p>\n","protected":false},"author":29,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[147],"tags":[186,93,98],"class_list":["post-1904","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-litteratur","tag-dagbladet","tag-msm","tag-ytringsfrihet"],"_links":{"self":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1904","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/29"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1904"}],"version-history":[{"count":0,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1904\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1904"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1904"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1904"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}