{"id":1818,"date":"2008-08-27T12:52:11","date_gmt":"2008-08-27T10:52:11","guid":{"rendered":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/?p=1818"},"modified":"2008-08-27T12:52:11","modified_gmt":"2008-08-27T10:52:11","slug":"humor-som-vapen-og-rustning","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/2008\/08\/27\/humor-som-vapen-og-rustning\/","title":{"rendered":"Humor som v\u00e5pen og rustning"},"content":{"rendered":"<p>Jeg vil tro de fleste som leser her har lagt merke til at jeg bruker ironi og selvironi ofte n\u00e5r jeg skriver om saker eller deler tanker.  De formene for humor er p\u00e5 samme tid et v\u00e5pen (angrep) og en rustning (forsvar).  Sjelden treffer du like dypt og presist som n\u00e5r du sender en velplassert ironisk kommentar mot en annen. Og kan du le selvironisk av deg selv, blir ting sjelden verre.  Siden det gjerne krever mindre krefter \u00e5 le (uansett grunn) enn \u00e5 gr\u00e5te.<\/p>\n<p>Ofte blandes sarkasme og ironi sammen og brukes synonymt.  Men det er ikke det samme.<\/p>\n<blockquote>\n<p><strong>Ironi:<\/strong> Du mener det motsatte av hva du faktisk og bokstavelig sier.<\/p>\n<p><strong>Sarkasme:<\/strong> H\u00e5ning, gj\u00f8n av eller latterliggj\u00f8ring av en person, situasjon eller ting.<\/p>\n<\/blockquote>\n<p>Sarkasme er jeg ikke s\u00e5 glad i, selv om jeg bruker det noen ganger.  Det er i utgangspunktet vondt ment, n\u00e5r du bruker sarkasme. Du vil ramme den eller det sarkasmen sendes mot.  Sarkasme er gjerne veldig s\u00e5rende, n\u00e5r det treffer. I motsetning til ironi, som godt <strong>kan<\/strong> v\u00e6re vondt ment, men som ikke m\u00e5 v\u00e6re det.  Ironien er eminent til \u00e5 skape perspektiv.  Ironi er \u00e5 snu tingene p\u00e5 hodet. Opp\/ned, som det motsatte, skapes det perspektiv p\u00e5 problemstillingen den ironiske bemerkningen skal beskrive.  Om noe egentlig er helt surrealistisk, s\u00e5 f\u00e5r ironien det veldig godt frem.<\/p>\n<p>En avart av ironi er s\u00e5kalte understatements, eller underdrivelser.  Form\u00e5let er det samme som med ironi.  Du gj\u00f8r noe mindre enn det er, og det skj\u00f8nner de fleste. <\/p>\n<p>Ironi kan selvsagt v\u00e6re et effektivt v\u00e5pen.  Men det krever at mottakeren skj\u00f8nner at det er ironi ute og g\u00e5r.  Derfor kan den ikke v\u00e6re for subtil.  Bruker du ironi, kan du ikke pakke det for mye inn.  Det kan gi resultater som er stikk i mot den hensikten du hadde med ironien.  P\u00e5 den annen side, er den for \u00e5penbar, og grenser den for mye mot sarkasme, s\u00e5 er det heller ikke sikkert du oppn\u00e5r det du \u00f8nsker.  Ironi som v\u00e5pen er et tveegget sverd.<\/p>\n<p>Jeg tror det for det meste brukes defensivt, som en rustning.  Du sier noe, uten \u00e5 si det.  Du kan vanskelig stilles til ansvar, ettersom man ikke kan v\u00e6re helt sikker p\u00e5 hva du egentlig sa.  Med mindre du kjenner meg godt.  Sier du ting \u00e5pent og \u00e6rlig, akkurat som de er, har du ikke noe og gjemme deg bak.  Du er forsvarsl\u00f8s og hudl\u00f8s.  Med ironien som rustning er det lettere \u00e5 v\u00e6re \u00e6rlig.  <\/p>\n<p>Hvorfor s\u00e5 selvironi?  B\u00e5de fordi det skaper perspektiv, og fordi det (tross alt) er bedre \u00e5 le enn \u00e5 gr\u00e5te.  Det er bedre \u00e5 le av deg selv f\u00f8r de andre gj\u00f8r det.  I stedet for \u00e5 vente p\u00e5 at andre sier &#8220;Akk.  For en idiotISK ting du gjorde der&#8221;, sier du &#8220;Det var idiotISK gjort av meg, men jeg er kul nok til \u00e5 le av det.  Se s\u00e5 t\u00f8ff jeg er.&#8221;  Og andre kan godt le med, men du ler h\u00f8yest, og du finner den komiske vinklingen som passer deg.<\/p>\n<p>Du har kontroll.  Dessuten slipper du den kvelende f\u00f8lelsen av at folk synes synd p\u00e5 deg; den f\u00f8lelsen som gj\u00f8r deg bitteliten.  De andre skj\u00f8nner jo at du er t\u00f8ff, n\u00e5r du kan le av deg selv.  Selvironi er rustning, ingen tvil om det.  Men blir det for mye, kan det jo v\u00e6re at andre tror det ikke er noe som egentlig ber\u00f8rer deg.  At negative ting ikke p\u00e5virker deg.  Da har du overforbrukt selvironien som rustning.<\/p>\n<p>Skriftlig ironi er ganske vanskelig.  For ironien ligger ofte i tonefallet.  Det har vi ikke, n\u00e5r vi skriver.  Dermed skal vi kanskje v\u00e6re forsiktige med d\u00e9t.  I Storbrittania bruker man <strong>(!)<\/strong> for \u00e5 betegne ironi eller sarkasme skriftlig.  Muligens er det noe \u00e5 tenke p\u00e5.  For hvordan skal en sakesl\u00f8s, tilfeldig leser i Hj\u00f8rnet vite om jeg var ironisk?  De som leser her hver dag gj\u00f8r det jo ikke alltid, de heller.<\/p>\n<p>Men noen ganger vil jeg alts\u00e5 gjerne si noe, uten at jeg \u00f8nsker \u00e5 si det helt \u00e5pent og rett frem.  Da tar jeg ironi-rustningen min frem.  Og det skal selvironien ha &#8211; den er ofte sv\u00e6rt \u00e6rlig. Det mener jeg ikke ironisk, alts\u00e5, men helt bokstavelig.<\/p>\n<p>Skal du finne sannheten i et menneske, s\u00e5 let i ironien.  Let ekstra n\u00f8ye i selvironien.  Der er gjerne sannheten n\u00e6rmere og f\u00f8lelsene mer hudl\u00f8se enn noe annet sted.<\/p>\n<p>Hvordan jeg har det i dag?  Kjempefint.  Solen skinner fra skyfri himmel.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Jeg vil tro de fleste som leser her har lagt merke til at jeg bruker ironi og selvironi ofte n\u00e5r jeg skriver om saker eller deler tanker. De formene for humor er p\u00e5 samme tid et v\u00e5pen (angrep) og en rustning (forsvar). Sjelden treffer du like dypt og presist som n\u00e5r du sender en velplassert [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":29,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[66],"tags":[131,118,80],"class_list":["post-1818","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-absolutt-iskwew","tag-identitet","tag-ord","tag-psykologi"],"_links":{"self":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1818","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/29"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1818"}],"version-history":[{"count":0,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1818\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1818"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1818"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1818"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}