Denne dramatiseringen er en kommentar til en debatt som har g\u00e5tt p\u00e5 Blink i forbindelse med at Dixi, ressurssenter for voldtatte gikk ut og sa at kvinner var naive og m\u00e5 bli flinkere til \u00e5 passe seg, s\u00e5 de ikke blir voldtatt. Og dette syntes jeg ble helt feil, siden det kom fra en institusjon som skal v\u00e6re et ressurssenter for voldtatte. De bygget opp under troen p\u00e5 at kvinner har ansvar n\u00e5r de blir voldtatt, og det er s\u00e5 feil som det kan bli. Dette har jeg skrevet om tidligere denne sommeren.<\/p>\n
Debatten p\u00e5 Blink fikk raskt fronter, der mange kvinner mente det var feil av Dixi \u00e5 g\u00e5 ut som de gjorde, og de fleste menn mente at det var helt helt p\u00e5 sin plass, for kvinner m\u00e5 bare leve med risikoen for \u00e5 bli voldtatt. Tilpasse seg. Menn kan ikke styre seg, er det budskapet jeg leser. Og til det er det bare \u00e5 si atr da synes jeg det er holdninger vi m\u00e5 gj\u00f8re noe med, og en holdningsskapende institusjon som Dixi b\u00f8r da ikke bruke presse til \u00e5 underst\u00f8tte eksisterende holdninger. Holdninger skapes ved dogmatikk og ikke pragmatisme.<\/p>\n
Men det som er helt sikkert er at de aller fleste kvinner tilpasser seg denne risikoen. Jeg ogs\u00e5. Og i dagens dramatisering, skrevet p\u00e5 stranden, fors\u00f8ker jeg \u00e5 gi et annet bilde p\u00e5 dette enn en debatt kan. For at vi skal huske at dette er mennesker, det kan v\u00e6re din s\u00f8ster, din venninne eller en annen kvinne i din n\u00e6rhet. Vi tilpasser oss, for \u00e5 slippe dette scenariet:<\/p>\n
EN SOMMERNATT I OSLO<\/strong><\/p>\n Det hadde v\u00e6rt en morsom sommerkveld p\u00e5 byen. De hadde ledd, fl\u00f8rtet og snakket, og var skj\u00f8nt enige om at livet lekte og verden smilte. Hun hadde ikke lyst til \u00e5 reise hjem, men siden hun ikke hadde penger til drosje, student som hun var, m\u00e5tte hun ta den siste t-banen hjem. Hun tok banen litt over midnatt fra Nationaltheateret stasjon og m\u00e5tte l\u00f8pe for \u00e5 rekke den. Hun rakk den s\u00e5 vidt og satte seg andpusten ned p\u00e5 setet.<\/p>\n Det var varmt, varmere enn p\u00e5 mange \u00e5r i hovedstaden. Hun hadde bare p\u00e5 en sommertopp og et skj\u00f8rt, men likevel kjentes det varmt. Noe kunne det s\u00e5 klart skyldes det hun hadde drukket, ikke s\u00e5 mye, men nok til at hun kjente seg litt salig. Der hun satt p\u00e5 den siste banen hjem, smilte hun over noen av kveldens episoder og var egentlig glad for at hun var p\u00e5 vei hjem n\u00e5, siden hun m\u00e5tte lese i morgen, og da funker det d\u00e5rlig med bakrus og lite s\u00f8vn.<\/p>\n Omtrent p\u00e5 Smestad stasjon fikk hun en underlig og urovekkende f\u00f8lelse av at noen stirret p\u00e5 henne. Men da hun s\u00e5 seg rundt, s\u00e5 alle i den relativt fulle t-banevognen ut til \u00e5 v\u00e6re opptatte med sitt. Hun trakk p\u00e5 skuldrene og tekte at det sikkert ar alt snakket om sommerens overfallsvoldtekter, noen av dem i hennes omr\u00e5de, som gjorde henne urolig.<\/p>\n Likevel, f\u00f8lelsen ville ikke slippe taket, og hun ble br\u00e5tt urolig ved tanken p\u00e5 \u00e5 skulle g\u00e5 hjem fra t-banen. Selv om det ikke var langt, var det m\u00f8rkt og veien gikk gjennom en blokkbebyggelse med stort sett sovende mennesker, og en og annen som luftet hunden. Hun s\u00e5 seg stj\u00e5lent rundt igjen, men som f\u00f8r var det ikke noen som stirret, alle holdt tilsynelatende p\u00e5 med sitt.<\/p>\n Men det var som om hun hadde et brennende blikk i nakken.<\/p>\n Det var flere enslige menn og en gjeng med h\u00f8ylydte 20-\u00e5ringer i vognen, i tillegg til noen par som s\u00e5 ut til \u00e5 v\u00e6re oppslukte av hverandre. Dessuten to voksne par som hadde v\u00e6rt p\u00e5 bytur.<\/p>\n F\u00f8lelsen av \u00e5 bli studert ville ikke gi seg, og n\u00e5 fikk den h\u00e5rene til \u00e5 reise seg p\u00e5 armene hennes. Hjertet banket fortere og hun kjente seg plutselig helt edru, som om hun ikke hadde drukket en dr\u00e5pe hele kvelden. S\u00e5 kjente hun et plutselig raseri. Hvorfor satt hun her og var redd? Helvete! Denne f\u00f8lelsen hadde hun ofte n\u00e5r hun m\u00e5tte g\u00e5 fra t-banen alene. Hun s\u00f8rget for \u00e5 f\u00e5 f\u00f8lge om mulig. Drosje kunne hun ikke ta hver gang hun skulle ut, det ble for dyrt. Hun m\u00e5tte da kunne ta banen hjem uten \u00e5 bli s\u00e5 ford\u00f8mt redd. Ja, for pokker, det m\u00e5tte hun!<\/p>\n For en stund ble engstelse byttet ut med sinne, og hun rettet opp de smale skuldrene, fikk en litt bister mine der hun satt og forbannet det faktum at hun, fordi hun var kvinne, skulle v\u00e6re redd for \u00e5 g\u00e5 noen hundre meter hjem fra t-banen etter m\u00f8rkets frembrudd.<\/p>\n Da hun gikk av t-banen var de dette sinnet, snarere enn redsel, hun kjente p\u00e5. Uansett, hun s\u00e5 seg med raske blikk rundt. \u00c5tte mennesker, i tillegg til henne, gikk av banen. Et middelaldrende par, to fnisende jenter arm i arm, to menn i f\u00f8lge og to enslige menn. Den ene mannen snakket i mobiltelefon og den andre gikk og s\u00e5 ned i bakken.<\/p>\n Og det skulle ikke mer til enn vissheten om de to enslige mennene f\u00f8r redselen var tilbake.<\/p>\n Hun h\u00e5pet det middelaldrende paret skulle samme vei, men det skule de ikke. De to fnisende jentene forsvant etter paret, og hun og de fire mennene gikk samme vei oppover. Bra. De var flere som skulle samme vei. Hun h\u00e5pet de to i f\u00f8lge skulle i hennes retning hele veien hjem.<\/p>\n Hun gikk raskt, og ble ganske andpusten. Ikke fordi det var en spesielt tung og slitsom vei, men fordi hjertet banket fort og hun glemte \u00e5 trekke pusten. Redselen begynte \u00e5 spise henne innenfra igjen, og det var ikke noe igjen av det motet som det tidligere sinnet hadde gitt henne. Hun \u00f8kte tempoet da de to som gikk i f\u00f8lge tok til h\u00f8yre rett etter stasjonen. Bak seg h\u00f8rte hun skritt, kikket seg raskt over skulderen og s\u00e5 at begge mennene gikk bak henne. Oppe i bakken s\u00e5 hun de f\u00f8rste blokkene i sovebyen. Hun m\u00e5tte gjennom bebyggelsen, forbi idrettsplassen, opp til toppen av bakken og s\u00e5 til venstre. Der l\u00e5 blokken hennes.<\/p>\n Plutselig var begge mennene borte. De m\u00e5tte ha tatt til h\u00f8yre p\u00e5 toppen av bakken.<\/p>\n Hun begynte \u00e5 puste roligere igjen. Snart hjemme. Det gikk bra denne gangen ogs\u00e5. Hun s\u00e5 lyset i sin egen stue der oppe, tryggheten var innen rekkevidde, snart hjemme n\u00e5. Pust bare rolig, sa hun til seg selv. Hun bestemte seg for \u00e5 ta snarveien gjennom krattskogen. Hun sm\u00e5l\u00f8p. \u201dFort, fort deg n\u00e5, opp bakken. Over plenen, frem med n\u00f8kkelen og inn d\u00f8ren, s\u00e5 er du hjemme\u201d, tenkte hun og sm\u00e5l\u00f8p inn i den m\u00f8rke krattskogen.<\/p>\n (Her stopper min referanseramme, det som har v\u00e6rt min beskrivelse av hvordan det kjennes for meg \u00e5 ta banen hjem sent om kvelden. Resten er ren fiksjon. Jeg har heldigvis aldri opplevd det som kommer etter dette punktet i historien)<\/em><\/p>\n Det var en tabbe. I det hun s\u00e5 mannen med det senkede blikket st\u00e5 foran seg p\u00e5 stien, skj\u00f8nte hun at det var en tabbe.<\/p>\n \u201dDu s\u00e5 p\u00e5 meg\u201d,<\/em> sa han, i det han trakk henne inn i krattet og forandret livet hennes for alltid. Forandret det fra en tilstand av flyktig redsel n\u00e5r hun var alene og det var m\u00f8rkt, til en tilstand av konstant redsel og en f\u00f8lelse av avmakt som aldri slapp taket.<\/p>\n Dagen etter ble nok en overfallsvoldtekt f\u00f8rt inn i Oslo-politiets sommerstatistikk.<\/p>\n Hun kom fra det i live og med bare f\u00e5 synlige skader; noen bl\u00e5merker p\u00e5 armene og skrubbs\u00e5r p\u00e5 kn\u00e6rne. Voldtekten hadde ikke v\u00e6rt spesielt brutal, sa politiet. Selv om hun igjen og igjen fortalte at han hadde truet med \u00e5 skj\u00e6re strupen over p\u00e5 henne, om hun laget s\u00e5 mye som en lyd. Sannheten var at hun ble helt paralysert da han tok tak i henne. Han holdt armene hennes, mens han rev av henne trusen, og st\u00f8tte manndommen sin inn i henne med voldsom kraft. Da hun i ettertid s\u00e5 p\u00e5 klokken forsto hun at det ikke hadde tatt lang tid, ikke mer enn 10 eller 15 minutter. Kort tid med konvensjonell tidsf\u00f8lelse. Men som en evighet av sjelelig, mer enn fysisk, smerte. En smerte hun kom til \u00e5 b\u00e6re med seg.<\/p>\n Om hun bare hadde sl\u00e5ss! Hun f\u00f8lte neste at det at han hadde v\u00e6rt paralysert og uten evne til \u00e5 forsvare seg, var det verste. Hun hadde ligget der som en livl\u00f8s dukke mens han tok henne. Det hjalp ikke at politiet sa at det kunne ha g\u00e5tt mye verre om hun hadde fors\u00f8kt \u00e5 sl\u00e5ss. Hun kjente smerten banke i tinningene. Hun hadde latt seg ta, latt ham trenge inn i seg, mens hun bare l\u00e5 der og knapt pustet.<\/p>\n Lite visste hun, da, at akkurat det faktum ville bli en stor del av den senere rettsaken. Ikke heller at det var viktig at hun bare hadde p\u00e5 seg en sommertopp og skj\u00f8rt i tropenatten. Men begge disse tingene ble en del av argumentasjonen fra mannens forsvarere. Det var frivillig, sa han, hun ville det. Ville det? Det svartnet for \u00f8ynene hennes da hun forsto. De hadde DNA-bevis, ugjendrivelige fysiske bevis, og da var hans eneste mulig forsvar \u00e5 lyve og si at hun hadde villet ligge med ham. At hun var med p\u00e5 det. \u00d8nsket det. At hun hadde begj\u00e6rt en vilt fremmed mann i noen busker en sommerkveld i Oslo i 2006.<\/p>\n Hun ble kvalm. Magesyren vokste i halsen hennes og stjal all farge fra ansiktet. Om hun bare hadde sl\u00e5ss! Sl\u00e5ss, slik at hun hadde mer synlige skader. Det at hun ikke hadde fysiske skader var en mager tr\u00f8st. De skadene hun hadde, inne i seg, var mye verre. En for evig plantet redsel for mennesker og menn spesielt. En indre uro, som var alltid tilstedev\u00e6rende. Om hun bare hadde v\u00e6rt bundet til leiligheten sin av fysiske \u00e5rsaker, og ikke en lenke av redsel for alt og alle.<\/p>\n Retten kom til at p\u00e5talemyndigheten ikke hadde bevist utover rimelig tvil at samleiet ikke hadde v\u00e6rt frivillig. Dette ble i stor grad begrunnet med frav\u00e6r av skader. Hun hadde v\u00e6rt passiv. En mann som hadde g\u00e5tt forbi p\u00e5 det tidspunktet hun var blitt voldtatt hadde ikke h\u00f8rt noe som helst.<\/p>\n Og dermed gikk mannen fri. Den eneste medisin som kunne hatt noen mulighet til \u00e5 lege noen av de indre s\u00e5rene hennes; det \u00e5 bli trodd, det at han var blitt d\u00f8mt, ble fratatt henne. \u00c5r med terapi hjalp ikke, hun turte etter mange \u00e5r fortsatt ikke forlate sitt hjemlige fengsel alene etter m\u00f8rkets frembrudd. Hun v\u00e5knet om natten, badet i svette, mens hun s\u00e5 det brennende blikket hans for seg, og h\u00f8rte en stemme si<\/p>\n \u201dDu s\u00e5 p\u00e5 meg.\u201d<\/strong><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Denne dramatiseringen er en kommentar til en debatt som har g\u00e5tt p\u00e5 Blink i forbindelse med at Dixi, ressurssenter for voldtatte gikk ut og sa at kvinner var naive og m\u00e5 bli flinkere til \u00e5 passe seg, s\u00e5 de ikke blir voldtatt. Og dette syntes jeg ble helt feil, siden det kom fra en institusjon […]<\/p>\n","protected":false},"author":29,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[15],"tags":[138],"class_list":["post-177","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-mennesker","tag-voldtekt"],"_links":{"self":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/177","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/29"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=177"}],"version-history":[{"count":0,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/177\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=177"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=177"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=177"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}