{"id":170,"date":"2006-07-23T16:30:41","date_gmt":"2006-07-23T14:30:41","guid":{"rendered":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/2006\/07\/23\/en-historie-som-ikke-fortelles\/"},"modified":"2008-02-27T16:17:13","modified_gmt":"2008-02-27T15:17:13","slug":"en-historie-som-ikke-fortelles","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/2006\/07\/23\/en-historie-som-ikke-fortelles\/","title":{"rendered":"En historie som ikke fortelles"},"content":{"rendered":"<p>I lengere tid har jeg lest en blogg skrevet av en mann.  <a href=\"http:\/\/mefistos.weblogg.no\/index.html\">Mefisto<\/a>.  Denne mannen har v\u00e6rt utro, og han har skrevet en blogg, som jeg har lest, uten fordommer eller moralisme (h\u00e5per jeg), og jeg har v\u00e6rt fascinert av den innsikten han gir i sine tanker.  Jeg fascineres veldig av mennesker som gir meg innsikt i hvem de er.<\/p>\n<p><a href=\"http:\/\/mefistos.weblogg.no\/230706075050_sommer_sommer_sommer.html\" target=\"_blank\">N\u00e5 er han blitt oppdaget.<\/a>  Av en ganske uskyldig kommentar, men det er ofte det som skal til for at intuisjonen f\u00e5r den siste brikken i et puslespill.  Og denne <a href=\"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/2006\/04\/30\/intuisjon\/\">intuisjonen<\/a> eller magef\u00f8lelsen er en utrolig spennende del av menneskesinnet.  S\u00e5 mens jeg satt p\u00e5 verandaen begynte jeg \u00e5 se for meg hvordan hun hadde oppdaget det; hvordan den intuitive prosessen hadde v\u00e6rt.  Og skrev ned dette scenariet:<\/p>\n<p><strong>DEN UFORTALTE HISTORIEN<\/strong><\/p>\n<p>En plutselig vibrasjon gir beskjed om at noe er endret.  Umerkelig, men likevel helt sikker i sitt budskap.  Den kan verken beskrives eller forklares, den bare er der, og forteller en ufortalt historie.  Historiens eier er ikke klar over at den blir fortalt, siden han tror det er det motsatte av \u00e5 fortelle han gj\u00f8r.  Men, jo mer bevisst han er p\u00e5 \u00e5 ikke fortelle, jo mer forteller han umerkelig historien sin.<\/p>\n<p>Hun vet lenge ikke hvilken historie det er hun blir fortalt.  F\u00f8rst overser hun den fullstendig.  Hun forholder seg absolutt ikke til at det strammer et sted helt bak i hodet eller den merkelige f\u00f8lelsen av NOE.  Av en historie som ikke fortelles.  Alt er da helt som det var i g\u00e5r? Ikke noe er endret.  Han er som han pleier.  Gj\u00f8r som han pleier.  Alt er da som i g\u00e5r?<\/p>\n<p>Likevel brer det seg en stigende uro i kroppen hennes, den p\u00e5virker magen, skuldrene og hodet.  Musklene over brystet strammer seg uforklarlig.  Hun forst\u00e5r ikke denne f\u00f8lelsen, og hun er urolig i kropp og sjel.  Tankene hennes hviler ikke, de kan ikke hvile, uansett hva hun fors\u00f8ker \u00e5 tenke p\u00e5 klarer hun ikke \u00e5 fange en tanke.  Hennes tanker arbeider frenetisk med \u00e5 forst\u00e5, med \u00e5 fange historien, men de n\u00e5r ikke m\u00e5let.<\/p>\n<p>S\u00e5 plutselig ser hun den, hun leser hele historien s\u00e5 klart som om den skulle v\u00e6re skrevet med blekk p\u00e5 papir.  En liten uskyldig kommentar, et blikk som viker, skuldre som umerkelig strammer og kuer ham.  Den siste brikken i puslespillet.  Klikk.  Brikken smekker p\u00e5 plass.  Og i det \u00f8yeblikket st\u00e5r ikke lenger historien skrevet i kode.  Hun har f\u00e5tt brikken som knekker koden og gj\u00f8r at hun kan lese historien i klartekst.<\/p>\n<p>Men hun vil ikke lese den!  Vil ikke, vil ikke!  Den inneholder det hun frykter aller mest.<\/p>\n<p>Skjelvende g\u00e5r hun fra bordet.  Hun m\u00e5 bort.  Hun m\u00e5 klarne tankene, fatte realitetene, og lese hvert eneste ord i denne historien som hun vet kommer til \u00e5 forandre livet for alltid.  Ta inn at hun har tapt.  Mistet ham.  Ta inn at han har sveket henne p\u00e5 det mest ubegripelige.  Hun m\u00e5 samle seg, stoppe skjelvingen i hele kroppen, og p\u00e5 en eller annen m\u00e5te finne en indre ro og balanse.  Uten at hun aner verken hvor eller hvordan.  Der hun g\u00e5r, bort fra bordet og fra ham, begynner t\u00e5rene \u00e5 renne sakte ned over hennes bleke kinn.  All farge har forlatt ansiktet hennes, t\u00e5rene kjennes varme nedover kinnene, og hun vil bare bort.  Hadde han kommet etter, ville hun ha l\u00f8pt bort fra ham.<\/p>\n<p>Han ser etter henne der hun g\u00e5r bort fra bordet.  Ser de spente skuldrene, h\u00e5nden som legger seg over \u00f8ynene, og forst\u00e5r.  Han forst\u00e5r i br\u00f8kdelen av et sekund at den historien han ikke ville fortelle, p\u00e5 en eller annen m\u00e5te utenfor hans kontroll og vilje, er blitt fortalt.  Hun vet.  Han beh\u00f8ver ikke sp\u00f8rre en gang.  Alt han trenger \u00e5 gj\u00f8re er \u00e5 se henne g\u00e5 bort.<\/p>\n<p>Og som henne vet han at noe er endret for alltid.<\/p>\n<p>&#8212;<\/p>\n<p>Jeg har selv veldig god intuisjon.  Det er ikke mange historier som g\u00e5r meg hus forbi.  Som regel g\u00e5r historier meg bare hus forbi de gangene jeg velger bevisst eller ubevisst \u00e5 ikke ta imot den siste brikken i puslespillet.  Det tok det meg lang tid \u00e5 forst\u00e5.<\/p>\n<p><strong>Og n\u00e5 lurer jeg p\u00e5 hva som skjer videre.   <\/strong>Jeg h\u00e5per du fortsatt kommer til \u00e5 oppdatere bloggen din, M.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>I lengere tid har jeg lest en blogg skrevet av en mann. Mefisto. Denne mannen har v\u00e6rt utro, og han har skrevet en blogg, som jeg har lest, uten fordommer eller moralisme (h\u00e5per jeg), og jeg har v\u00e6rt fascinert av den innsikten han gir i sine tanker. Jeg fascineres veldig av mennesker som gir meg [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":29,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[15],"tags":[86],"class_list":["post-170","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-mennesker","tag-relasjoner"],"_links":{"self":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/170","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/29"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=170"}],"version-history":[{"count":0,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/170\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=170"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=170"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=170"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}