Noen ting blir jeg opphengt i. Som Jim Morrison, for eksempel. Og som William Shakespeares sonetter. De vakreste kj\u00e6rlighetsdikt som er skrevet. Dem har jeg lest mange ganger, og finner juveler hver gang. Shakespeares metaforbruk er uovertruffen.<\/p>\n
Den vakreste av dem alle, synes jeg, er sonette 116. Den om den uforanderlige kj\u00e6rligheten.<\/p>\n
Let me not to the marriage of true minds
\nAdmit impediments. Love is not love
\nWhich alters when it alteration finds,
\nOr bends with the remover to remove:
\nO no! it is an ever-fixed mark
\nThat looks on tempests and is never shaken;
\nIt is the star to every wandering bark,
\nWhose worth’s unknown, although his height be taken.
\nLove’s not Time’s fool, though rosy lips and cheeks
\nWithin his bending sickle’s compass come:
\nLove alters not with his brief hours and weeks,
\nBut bears it out even to the edge of doom.
\n ….<\/span>If this be error and upon me proved,
\n ….<\/span>I never writ, nor no man ever loved.<\/p><\/blockquote>\nMin venn Jeff i Baltimore leste den inn for meg, det m\u00e5 v\u00e6re ti \u00e5r siden n\u00e5. Som tiden flyr. Klikk p\u00e5 linken under. Opptaket er litt skurrete, men det er en jeg er veldig glad i som leser den. I sonettens \u00e5nd, det, selv om den vel forteller om kj\u00e6rligheten mellom elskere og ikke mellom venner. Jeff har v\u00e6rt der, p\u00e5 mail for det meste, i de fleste av mine sm\u00e5 og store kriser de siste 10 \u00e5rene.<\/p>\n