I dag har jeg v\u00e6rt p\u00e5 stranden. P\u00e5 autopilot gikk jeg p\u00e5 den stranden jeg pleier \u00e5 v\u00e6re sammen med Tigerungen, noe som ikke er s\u00e5 lurt kanskje, tatt i betraktning at det er barnelyder der, og jeg har aversjon mot barnelyder de f\u00e5 gangene Tigerungen ikke er sammen med meg.<\/p>\n
L\u00f8sningen var selvsagt iPod’en – den er en livredder enten det er i familievogn mellom Oslo og Kristiansand eller det er p\u00e5 stranden. B\u00e5nn guffe p\u00e5 musikken, og s\u00e5 er du br\u00e5tt i din egen lille verden helt for deg selv.<\/p>\n
Dessuten: p\u00e5 med m\u00f8rke solbriller og s\u00e5 beskue alle de andre p\u00e5 stranden. Det er nemlig kjedelig \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 stranden alene. Veldig kjedelig. S\u00e5 da er litt \u00e5penlys titting fra bak m\u00f8rke solbriller tingen.<\/p>\n
Og den betraktning som festet seg i mitt etterhvert noe solsvidde hode, var at jammen er alle omtrent like lite perfekte som meg. Det er slike betraktninger som gj\u00f8r at det \u00e5 v\u00e6re omtrent avkledd p\u00e5 en strand br\u00e5tt blir mer ok. N\u00e5 snakker jeg selvsagt ikke om disse spreke unge damene p\u00e5 22 som spretter rundt uten en celulitt i stringbikini (eller i hvert fall minimal bikini). Jeg snakker om kvinner p\u00e5 min alder, som har f\u00e5tt barn, og som dermed har hatt en opplevelse som gj\u00f8r noe med kvinnekroppen. Dessuten gj\u00f8r selvsagt alderen noe med den ogs\u00e5. Alt er ikke like fast i fisken som det en gang var, rett og slett. Men befriende nok gj\u00f8r den det med alle. Det er<\/strong> faktisk IKKE bare meg<\/strong>.<\/p>\n