{"id":1486,"date":"2008-07-20T14:58:13","date_gmt":"2008-07-20T13:58:13","guid":{"rendered":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/?p=1486"},"modified":"2009-03-29T23:00:06","modified_gmt":"2009-03-29T22:00:06","slug":"leksehjelp-for-a-loese-fremtidens-fattigdomsproblem","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/2008\/07\/20\/leksehjelp-for-a-loese-fremtidens-fattigdomsproblem\/","title":{"rendered":"Leksehjelp for \u00e5 l\u00f8se fremtidens fattigdomsproblem"},"content":{"rendered":"

I Aftenposten 10.juli skrev Lars Svendsen fra Civita om fattigdomsbegrepet<\/a>, og konkluderer med at fattigdomsproblemet i Norge ikke er stort som mange mener, og at vi skal v\u00e6re forsiktige med \u00e5 bruke et relativt fattigdomsbegrep. Alts\u00e5 et begrep for hvor mye man har i forhold til andre. I dagens Aftenposten skriver Marrianne Nordli Hansen et kommentar til kronikken hans, og p\u00e5peker at fattigdom g\u00e5r i arv<\/a>, det vil si at risikoen for \u00e5 havne i vanskelige livssituasjoner er vesentlig st\u00f8rre om du kommer fra en fattig familie.<\/p>\n

Den sosiale mobiliteten er langt i fra s\u00e5 stor som vi innbiller oss, i velferdsstaten Norge. N\u00e5 skyldes det selvsagt ikke bare \u00f8konomi alene, det skyldes ogs\u00e5 at d\u00e5rlig \u00f8konomi kan ha sin \u00e5rsak i eller v\u00e6re en \u00e5rsk til andre sosiale problemer.<\/p>\n

Regjeringen har uttalt tro p\u00e5 utdanning som virkemiddel. I St.meld.nr. 16 (2006-2007, 8 ) heter det blant annet: “Utdanning, kunnskap og kompetanse bidrar til inkludering i arbeidslivet, til bedre \u00f8konomi og bedre helse, st\u00f8rre samfunnsdeltakelse og lavere kriminalitet”.<\/em> Og utdanning er selvsagt viktig. Vi har en offentlig skole og lik rett til utdanning i Norge, nettopp for \u00e5 gi like muligheter. Men oppn\u00e5r vi det?<\/p>\n

Nei, det viser seg at den sosiale mobiliteten er mye mindre enn vi tror, selv om vi g\u00e5r i den samme skolen, med de samme l\u00e6reb\u00f8kene og de samme l\u00e6rerne. Det kommer av at foreldrene betyr sv\u00e6rt mye for barns utdanning og resultater, tror jeg. De barna som har utdannede, ressurssterke foreldre f\u00e5r den hjelpe de trenger til skolearbeidet. De f\u00e5r leksehjelp, kunnskap og innspill p\u00e5 en annen m\u00e5te enn barn av mindre ressurssterke foreldre. Og lekser er viktig i den norske skolen. Siden barna er s\u00e5 f\u00e5 timer p\u00e5 skolen, m\u00e5 mye av arbeidet gj\u00f8res i form av lekser.<\/p>\n

Forskning viser at norske l\u00e6rere er av de som gir mest lekser, og i tillegg f\u00f8lger de dem ikke opp. Dette hevder h\u00f8gskolelektor Rakel K. Rohde N\u00e6ss ved H\u00f8gskolen i Vestfold<\/a>. Hun mener dessuten at skolen er utydelig n\u00e5r det gjelder \u00e5 fortelle elevene hva de skal l\u00e6re og hvordan de skal arbeide. Videre sier hun:<\/p>\n

“Hvis man ikke forst\u00e5r hva skolen krever, er det selvf\u00f8lgelig en ekstra fordel \u00e5 ha foreldre hjemme som kan hjelpe til med \u00e5 forst\u00e5 det\/tydeliggj\u00f8re intensjonene.”<\/p><\/blockquote>\n

Og slik forsterkes forskjellene, snarere enn at de utjevnes gjennom den felles skolegangen. Barn har ikke like muligheter. Barn er avhengige av \u00e5 ha ressurssterke foreldre for \u00e5 lykkes. Jeg har skrevet om dette f\u00f8r<\/a>, basert p\u00e5 en unders\u00f8kelse fra USA, som viser at barn av h\u00f8yt utdannede foreldre og foreldre med h\u00f8y sosio\u00f8konomisk status, gj\u00f8r det bedre enn andre barn.<\/p>\n

Jeg tror at noen av det viktigste man kan gj\u00f8re for gi barn og unge ikke bare lik rett til utdanning p\u00e5 papiret, men ogs\u00e5 like(re) muligheter til \u00e5 lykkes er \u00e5 innf\u00f8re heldagsskolen. Utvide det ordin\u00e6re timetallet, spesielt i kjernefag som norsk og matematikk, og sette opp systematisk leksehjelp til alle barn. Bare da vil de ha like muligheter. Det vil si, like vil de aldri bli, siden mennesker er ulikt utrustet genetisk og sosialt, men de vil bli vesentlig likere. Og for all del, s\u00f8rg for at det er klart og forst\u00e5elig hva som forventes, og still krav.<\/p>\n

Rohde N\u00e6ss sier:<\/p>\n

– Elevene m\u00e5 vite hva som forventes av dem. Dersom elevene ikke vet hva som forventes, blir ting l\u00f8st ut fra hvordan situasjonen leses hos den enkelte.<\/p>\n

– Dette f\u00f8rer lettere til en demotivering og mange som melder seg ut. I tillegg er stortingsmeldingen (Nr. 16 2006-2007, Red. anm.) tydelig p\u00e5 at norske l\u00e6rere har for lave forventninger til elevene sine.<\/p><\/blockquote>\n

Noe av holdningene til krav og ansvar ser jeg i den beskrevne innkallingen til foreldresamtale der Tigerungens skole finner det for godt \u00e5 si at foreldrene har ansvar for barnas skolegang, mens skolen skal hjelpe til. Slik kan det ikke v\u00e6re, og skal det ikke v\u00e6re, som Drusilla p\u00e5pekte i en kommentar<\/a>. For da blir det som Rohde N\u00e6ss sier:<\/p>\n

“Enhetsskolen har sviktet. I stedet for \u00e5 gi alle barn og unge like muligheter, er den med p\u00e5 \u00e5 sementere og \u00f8ke forskjellene i samfunnet.”<\/p><\/blockquote>\n

Ja. Den gj\u00f8r det. Derfor \u00f8nsker jeg meg:<\/p>\n