N\u00e5 var jeg akkurat ute og ruslet en tur. Og kjente solen varme, og en mild f\u00f8nvind rufse i h\u00e5ret. Egentlig hadde jeg bare lyst til \u00e5 sette meg ned \u00e5 nyte det, for slike dager er som plaster p\u00e5 enhver fortredelighet et menneske kan oppleve. Alt kjennes bare mildt og godt og sjelen har ro. Livet kan selvsagt v\u00e6re vanskelig i juli ogs\u00e5, men det blir bare mye mildere.<\/p>\n
Vinteren fra Helvete er glemt. Og jeg tror ikke noe p\u00e5 at det blir vinter igjen, jeg tror at slik skal det v\u00e6re for evig. Men s\u00e5 kom jeg p\u00e5 dette blogginnlegget, fra tidlig i karrieren. Skrevet 28.februar, den dagen min lure mor dro til syden, mens vi andre var igjen her. Det er sikkert noen som ikke fikk det med seg den gangen. Det var vinterens desiderte lavpunkt. Verre ble det (heldigvis) ikke.<\/p>\n
28\/02\/06 Memo to self: Husk iPod i morgen<\/strong><\/p>\n S\u00e5 langt er dette tirsdagen fra helvete.<\/em><\/p>\n 07:50 V\u00e5knet med et brak. 08:00 Tittet ut vinduet. 08:07 Ringte bestevenninnen for \u00e5 h\u00f8re om hennes eldste kunne ta med tigerungen til skolen.<\/strong> 08:13 Spant ut d\u00f8ra hjemme, og gikk rett p\u00e5 r\u00e6vva. 08:15 Overleverte tigerungen til bestevenninen og s\u00f8nnen. 08:27 kom bussen. 09:15 Ankom jobben. Alt det der, og m\u00e5nenden etter, er glemt her jeg titter ut p\u00e5 gr\u00f8nne tr\u00e6r og gr\u00f8nt gress, og med f\u00f8lelsen av mild vind i h\u00e5ret. Hukommelsestapet er fullstendig. Med det normalt sett brukbare intellektet (ikke alltid, det skal sies) innser jeg at vinteren kommer igjen, det gj\u00f8r det jo hvert \u00e5r. Men jeg tar det overhode ikke inn, p\u00e5 noe tenkelig vis.<\/p>\n Tenk at dette landet er s\u00e5 forskjellig! For 5 m\u00e5neder siden ville jeg bare flytte bort og vekk og aldri komme tilbake. Men i dag? Med forventning om \u00e5 kunne spise s\u00e5 mye jordb\u00e6r jeg vil, mens jeg lar humla suse og kjenner solen varme?<\/p>\n Det finnes ikke et bedre sted p\u00e5 jord enn det jeg ser utenfor vinduet mitt. <\/strong><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" N\u00e5 var jeg akkurat ute og ruslet en tur. Og kjente solen varme, og en mild f\u00f8nvind rufse i h\u00e5ret. Egentlig hadde jeg bare lyst til \u00e5 sette meg ned \u00e5 nyte det, for slike dager er som plaster p\u00e5 enhver fortredelighet et menneske kan oppleve. Alt kjennes bare mildt og godt og sjelen har […]<\/p>\n","protected":false},"author":29,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[3],"tags":[127,72],"class_list":["post-144","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-om-meg","tag-sommer","tag-vinter"],"_links":{"self":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/144","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/29"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=144"}],"version-history":[{"count":0,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/144\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=144"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=144"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=144"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}
\n<\/strong>Vr\u00e6\u00e6\u00e6\u00e6l. Tigerungen var allerede oppe, men han s\u00e5 p\u00e5 tv med hodetelefoner, s\u00e5 huset var helt stille. Jeg var oppe som en nytt\u00e5rsrakett p\u00e5 ville veier, inn p\u00e5 badet, fort vask og tannpuss. Pisket tigerungen i t\u00f8yet.<\/em><\/p>\n
\n<\/strong>Og oppdaget SN\u00d8EN. I store, hvite, ekle mengder. IGJEN! Kjente mismotet spre seg i kropp og sjel.<\/em><\/p>\n
\nOk! sa hun. Men ett minutt etterp\u00e5 ringte hun tilbake. Da hadde 12-\u00e5ringen panikk, redd for \u00e5 komme for sent, med 6-\u00e3ringen p\u00e5 slep (de slipper visst ikke inn i klasserommet om de kommer for sent, i 7.klasse). Forst\u00e5elig nok, men hans mor tok en rask sjefsbeslutning p\u00e5 at det skulle g\u00e5 bra.<\/em><\/p>\n
\n<\/strong>Det var selvsagt is under og hvit g\u00f8rr opp\u00e5. Da m\u00e5 det trippes med sm\u00e5 skritt, og det hadde vi ikke tid til. Ergo: der l\u00e5 mor og sprellet, mens tigerungen lo. Makan! Hadde jeg ledd av ham n\u00e5r han datt, skulle det blitt leven, tenker jeg. Men han kan le av meg. Hrmmmmfff! Men hadde ikke tid til \u00e5 kjefte p\u00e5 ham for det, m\u00e5tte l\u00f8\u00f8\u00f8pe over veien og m\u00f8te bestevenninen m\/s\u00f8nn<\/em><\/p>\n
\n<\/strong>Han s\u00e5 ikke blid ut, meeen de gikk n\u00e5 nedover. Jeg krysset fingre og t\u00e6r for at det skulle g\u00e5 bra, s\u00e5 kanskje 12-\u00e5ringen kan ta med 6-\u00e5ringen en annen gang ogs\u00e5. Det er ikke grenser for hvor mye jeg er villig til \u00e5 betale, nesten. Godt han har en fornuftig mor, som setter grenser for slikt, s\u00e5 han ikke blir forvendt. Han skal jo f\u00f8lge lillebroren sin til skolen fra h\u00f8sten av. Godt med litt trening!<\/em><\/p>\n
\n<\/strong>For sent, selvsagt. Det er her iPod’en kommer inn. Det er nemlig slik at n\u00e5r jeg er stresset, f\u00e5r jeg (u)lyd- allergi. Og denne bussj\u00e5f\u00f8ren hadde p\u00e5 kommunikasjonskanalen med SL p\u00e5 VELDIG h\u00f8yt. Som OM jeg er interessert i \u00e5 vite alle detaljer om k\u00f8er og forsinkelser p\u00e5 Kols\u00e5s? Legg til litt mobil-telefon lyder av alle slag, og du kan samtidig se en liten sort sky stige opp over Iskwew’s hode. Legger du ogs\u00e5 til en litt breial mann med Dagens N\u00e6ringsliv p\u00e5 setet ved siden av, blir skyen til en tordensky. Om du i tillegg adderer litt irritasjon over gamle tanter som M\u00c5 telle sm\u00e5mynt for \u00e5 kj\u00f8pe enkeltbillet i morgenrushet, begynner det \u00e5 tordne i den lille skyen over hodet til Iskwew. N\u00e5r k\u00f8en begynner leeenge f\u00f8r den “skal”, siden det sn\u00f8r, begynner det \u00e5 regne fra den lille skyen og ned p\u00e5 Iskwew.<\/em><\/p>\n
\n<\/strong>Bussen ble selvsagt dyktig forsinket, siden det jo sn\u00f8dde, og det er jo verken veier, veivesen, busser eller biler i vinterlandet Norge laget for. Det hadde tatt seg ut, om de hadde klart \u00e5 m\u00e5ke veiene s\u00e5nn noenlunde. Kroppen skriiiiker etter kaffe, og velsignet v\u00e6re kaffemaskinen. Bare en par, tre kopper til n\u00e5, s\u00e5 kan det hende jeg klarer \u00e5 jobbe litt. Men ikke enda.<\/em><\/p>\n