{"id":1404,"date":"2008-05-24T11:08:13","date_gmt":"2008-05-24T09:08:13","guid":{"rendered":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/?p=1404"},"modified":"2010-11-11T22:11:24","modified_gmt":"2010-11-11T21:11:24","slug":"passordbeskytt-deg-selv","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/2008\/05\/24\/passordbeskytt-deg-selv\/","title":{"rendered":"Passordbeskytt deg selv"},"content":{"rendered":"

Dette innlegget er ogs\u00e5 publisert i Sonitus Ytring – om ytringsfrihet og privatliv p\u00e5 nett. Ytring er oppe i en begrenset periode. Form\u00e5let med det prosjektet er \u00e5 f\u00e5 til en bred diskusjon om ytringsfrihet og privatliv p\u00e5 nett. Det er noe de fleste b\u00f8r v\u00e6re opptatt av.<\/em><\/p>\n

Om man skal snakke om personvern p\u00e5 nett, b\u00f8r vi begynne med oss selv. Javisst er det interessant at myndighetene ser ut til \u00e5 \u00f8nske \u00e5 overv\u00e5ke oss. Selvsagt er det problematisk. Men problemet begynner lenge f\u00f8r. Det begynner med hvordan vi selv, mer eller mindre bevisst, velger \u00e5 eksponere oss selv. Det har Emily Gould skrevet en interessant artikkel om i New York Times<\/a>.<\/p>\n

Emily Gould var til november 2007 redakt\u00f8r av sladder-bloggen Gawker<\/a>. Gawker skriver om ber\u00f8mtheter som forfattere, skuespillere og andre. I tillegg bedriver Gawker utstrakt kritikk av mainstream media. Dette er gjerne basert p\u00e5 rykter, observasjoner og innspill fra leserne (gjerne anonyme ansatte i andre medier). Gawker har ogs\u00e5 lansert Gawker Stalker Maps, en kartjeneste som plotter observerte celebriteters bevegelser i New York.<\/p>\n

I artikkelen er det imidlertid ikke dette som er hovedfokus, mer enn som bakgrunn for Emilys eget liv, og egen opplevelse med \u00e5 v\u00e6re privat p\u00e5 nett. Hun har interessante tanker rundt hvorfor vi f\u00f8r vi f\u00e5r sukk for oss, deler mye mer enn vi burde og er bevisste p\u00e5 at vi deler. I noen tilfeller f\u00e5r det konsekvenser som er vanskelige \u00e5 overskue i det \u00f8yeblikket en post publiseres. I Emilys tilfelle fikk det det, fordi hun ble – ja nettopp – en kjent person, gjennom sine skriverier p\u00e5 Gawker, som har titusenvis av lesere hver dag.<\/p>\n

Emily, som oss andre, begynte i det sm\u00e5, Hun opprettet en personlig blogg, og det hun skriver om den bloggingen er ganske gjenkjennelige.<\/p>\n

Some of my blog\u2019s readers were my friends in real life, and even the ones who weren\u2019t acted like friends when they posted comments or sent me e-mail. They criticized me sometimes, but kindly, the way you chide someone you know well. Some of them had blogs, too, and I read those and left my own comments. As nerdy and one-dimensional as my relationships with these people were, they were important to me. They made me feel like a part of some kind of community, and that made the giant city I lived in seem smaller and more manageable.<\/p><\/blockquote>\n

Noe av det besn\u00e6rende med blogging er nettopp dette; du f\u00f8ler en n\u00e6rhet til leserne. S\u00e5 lenge bloggen din er liten, er det gjerne en vennligsinnet gjeng som stikker innom. Og du f\u00e5r respons. En tanke som er i ditt hode, sendes ut i cyberspace, og det er det faktisk noen som er interessert i. Det er besn\u00e6rende i seg selv. Og det kjennes s\u00e5pass intimt at du deler ikke bare filosofiske tanker, ikke bare meninger, men snart ogs\u00e5 mer eller mindre private ting, hendelser og tanker. Det gjelder \u00e5 holde tunga rett i munnen, og gjerne sp\u00f8rre seg selv om du er komfortabel med at b\u00e5de mor, s\u00f8nn og sjefen leser om disse tingene.<\/p>\n

“P\u00e5 et tidspunkt ble jeg vant til tanken om at det var et offentlig sted der jeg alltid kunne skrive, uten overv\u00e5kning, om hva jeg f\u00f8lte”<\/em>, sier Emily. “Bare det \u00e5 m\u00e5tte ta hensyn til noe andres f\u00f8lelser om det \u00e5 bli skrevet om, f\u00f8ltes som \u00e5 kveles p\u00e5 en betydningsfull m\u00e5te.”<\/em><\/p>\n

For det er ikke bare oss selv vi skriver om, da kunne vi ikke skrive alle disse historiene fra livene v\u00e5re som mange av oss skriver. Vi skriver om andre ogs\u00e5. Jeg skriver for eksempel en del om Tigerungen, og jeg har ikke spurt ham om det er OK. Jeg er slett ikke sikker p\u00e5 at han vil like at alle disse morsomme historiene om ham ligger ute p\u00e5 nett. Jeg ser ikke bort i fra at den kategorien blir tatt av nett om en stund, n\u00e5r han blir lesef\u00f8r og kommer over bloggen til mor. Men jeg er sv\u00e6rt forsiktig i forhold til mange. Noen deler de mest intime tingene i livet, uten at de vet hvem som leser, eller har et bevisst forhold til at det ligger p\u00e5 nett for alltid.<\/p>\n

Personlige blogger kan inneholde de mest intime detaljer fra en persons liv. Alt kan fortelles til de tre som leser bloggen. Du kan i hvert fall tro det er tre. Eller kanskje er det 20, 50, 150, 500? Uansett, du er anonym, ikke sant? Det spiller ingen rolle. Men, som jeg har skrevet om f\u00f8r, anonymitet p\u00e5 nett er en illusjon<\/a>. Det du offentliggj\u00f8r p\u00e5 nett kan med fordel betraktes som \u00e5 si det p\u00e5 Egertorget en travel l\u00f8rdag.<\/p>\n

Men hva er det, som f\u00e5r oss til \u00e5 dele s\u00e5 mye? Til \u00e5 dele ting vi definitivt ikke ville delt med en tilfeldig medpassasjer p\u00e5 t-banen en ettermiddag. Emily trekker linjer over til hva som skjer i andre medier. Der reality-show og 15-minutters ber\u00f8mthet er det folk vil ha, og det de f\u00e5r. N\u00e5r man skrive om seg og sitt, enten det er i blogger eller nettsamfunn, er det kanskje som Emily s\u00e5 treffende beskriver:<\/p>\n

But is that really what\u2019s making people blog? After all, online, you\u2019re not even competing for 10 grand and a Kia. I think most people who maintain blogs are doing it for some of the same reasons I do: they like the idea that there\u2019s a place where a record of their existence is kept \u2014 a house with an always-open door where people who are looking for you can check on you, compare notes with you and tell you what they think of you. Sometimes that house is messy, sometimes horrifyingly so. In real life, we wouldn\u2019t invite any passing stranger into these situations, but the remove of the Internet makes it seem O.K.<\/p><\/blockquote>\n

Det er noe besn\u00e6rende med \u00e5 kunne sitte trygt og godt i sin egen stue, og sette ord vanskelige ting, eller slippe ut litt damp. Ingen ser rart p\u00e5 oss. Ingen skriker til oss. Ingen blir s\u00e5ret. Ingen vet vel at vi ikke bare har delt av oss selv, men ogs\u00e5 dem?<\/p>\n

Da Emily begynte i Gawker ble hun frar\u00e5det \u00e5 lese kommentarene til postene sine. Det klarte hun ikke. For det \u00e5 f\u00e5 respons, umiddelbart, det er en f\u00f8lelse du fort kan bli rimelig avhengig av. Hun beskriver sitt forhold til kommentatorene p\u00e5 Gawker slik:<\/p>\n

The commenters at Emily Magazine had been like friends. Now, with Gawker\u2019s readers, I was having a different kind of relationship. It wasn\u2019t quite friendship. It was almost something deeper. They were co-workers, sort of, giving me ideas for posts, rewriting my punch lines. They were creeps hitting on me at a bar. They were fans, sycophantically praising even my lamer efforts. They were enemies, articulating my worst fears about my limitations. They were the voices in my head. They could be ignored sometimes. Or, if I let them, they could become my whole world.<\/p><\/blockquote>\n

\u00c5 f\u00e5 respons p\u00e5 tanker, historier og meninger er litt av en kick. Ingen som skriver i det offentlige rom kan med rimelighet benekte det. Da hadde vi heller skrevet for hardisken.<\/p>\n

Kommentatorene var spesielt begeistret dersom hun skrev om personlige ting. \u00c5 legge noe personlig i postene ble gjorde det mer interessant for henne, og det var en skuddsikker m\u00e5te \u00e5 f\u00e5 oppmerksomhet fra leserne. Postene f\u00f8ltes mer som en sosial arena, som en samtale. Til og med det \u00e5 forn\u00e6rmes p\u00e5 det groveste av fremmede, er p\u00e5 en m\u00e5te besn\u00e6rende. Gidder de det, er du viktig, ikke sant? Ikke noe er vel verre enn \u00e5 m\u00f8tes med likegyldighet?<\/p>\n

Emily bruker metaforer som handler om avhengighet og rus n\u00e5r hun beskriver sitt forhold til kommetarer. Det er treffende nok. Ikke noe i bloggelivet er s\u00e5 frustrerende som \u00e5 skrive poster ingen bryr seg om.<\/p>\n

Dermed sniker mer og mer personlig og privat informasjon seg inn i postene, om du ikke er bevisst og har det i bakhodet at sjefen og mor kan v\u00e6re lesere, uten at du vet det en gang.<\/p>\n

Passordbeskytt deg selv!<\/strong><\/p>\n

Sammen med en venninne opprettet Emily en personlig blogg, Heartbreak Soup, der de skrev om rimelig private ting. Ikke bare om seg selv, men om andre. De brukte pseudonym, men ellers var det fint lite som ble “unndratt offentligheten”. Og som det ofte er, som noen smertelig har erfart forble ikke bloggen anonym veldig lenge. Det er utrolig hva som kan la seg finne ut av, spesielt n\u00e5r man har spor som ligger parkert p\u00e5 internett, men s\u00f8kemuligheter og krysskoblingsmuligheter. Tabben var at Emily \u00e9n dag linket til bloggen Heartbreak Soup fra siden sin i Facebook. Da var det ikke synderlig mye anonymitet igjen.<\/p>\n

En av de Emily hadde skrevet om mente det ikke var nok \u00e5 passord-beskytte postene. Hun burde passordbeskytte seg selv.<\/p>\n

Det er det en del andre som kunne tenke p\u00e5 som en god ide ogs\u00e5.<\/p>\n

Jeg leste her om dagen at det n\u00e5 finnes selskaper som spesialiserer seg p\u00e5 \u00e5 fjerne spor etter oss p\u00e5 internett. Om vi betaler dem for det, selvsagt. Jeg tror vi b\u00f8r v\u00e6re bevisste p\u00e5 hva vi legger ut lenge f\u00f8r vi er i en posisjon der vi trenger slike firmaer. Strengt tatt er v\u00e5r eneste mulighet til \u00e5 beskytte oss selv \u00e5 v\u00e6re bevisste p\u00e5 hva vi legger ut av informasjon p\u00e5 nett.<\/p>\n

I skrivende stund har artikkelen i NY Times f\u00e5r 919 kommentarer. Det understreker poenget. Folk vil ha det personlige. De vil ikke ha sultkatastrofer, pengepolitikk og streikefare. Det personlige. Det private, veldig gjerne. Enten det gjelder oss eller celebriteter p\u00e5 Manhattan. Det vi m\u00e5 sp\u00f8rre oss selv, er om vi vil gi dem det. I et medium som lagrer det til evig tid.<\/p>\n

Gawker er selvsagt interessant i seg selv. Den kan det hende jeg kommer tilbake til.<\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Dette innlegget er ogs\u00e5 publisert i Sonitus Ytring – om ytringsfrihet og privatliv p\u00e5 nett. Ytring er oppe i en begrenset periode. Form\u00e5let med det prosjektet er \u00e5 f\u00e5 til en bred diskusjon om ytringsfrihet og privatliv p\u00e5 nett. Det er noe de fleste b\u00f8r v\u00e6re opptatt av. Om man skal snakke om personvern p\u00e5 […]<\/p>\n","protected":false},"author":29,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[67],"tags":[83,140,95],"class_list":["post-1404","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-cyberspace","tag-internett","tag-kommunikasjon","tag-personvern"],"_links":{"self":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1404","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/29"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1404"}],"version-history":[{"count":0,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1404\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1404"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1404"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1404"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}