Linjen mellom privat og personlig er ofte bare en tynn strek n\u00e5r man blogger. Denne posten blir nok litt mer privat enn personlig.<\/p>\n
Min mors samboer gjennom snart 20 \u00e5r d\u00f8de p\u00e5 fredag. Han ble 78 \u00e5r. Da han fikk beskjed om at han hadde uhelbredelig kreft, ingen mulig behandling og bare kort tid igjen, bestemte han seg for \u00e5 slippe taket i livet. Han fikk beskjed p\u00e5 onsdag. Da bestemte han seg. Han ventet til datteren kom seg til sykehuset, f\u00f8r han bare slapp taket og d\u00f8de fredelig, med et sukk. Han ville ikke ligge noen til byrde. Derfor ville han ikke sl\u00e5ss for livet n\u00e5r det ikke var noe h\u00e5p likevel, tror vi.<\/p>\n
For de som er igjen ble livet br\u00e5tt snudd p\u00e5 hodet. For min mor, spesielt, og for barna hans.<\/p>\n
D\u00f8den er stort sett noe vi unng\u00e5r \u00e5 forholde oss til. I hvert fall gj\u00f8r jeg det. Men den kommer for oss alle. B\u00e5de v\u00e5r egen, selvsagt, og for de rundt oss. F\u00f8r eller siden. Da er det godt at det finnes de som har som yrke \u00e5 hjelpe oss med alt det praktiske.<\/p>\n
Mitt forhold til begravelsesbyr\u00e5er har s\u00e5 langt stort sett v\u00e6rt \u00e5 se p\u00e5 Six feet under<\/em>. Ut over det har jeg ikke hatt noen befatning med dem. Six feet under<\/em> er nok ikke en s\u00e5 god referanseramme heller, for virkeligheten er langt fra s\u00e5 snurrig som den serien vil f\u00e5 oss til \u00e5 tro.<\/p>\n I g\u00e5r kom det en rolig og mild mann p\u00e5 bes\u00f8k. Han hadde med seg alle de n\u00f8dvendige papirene, og p\u00e5 en ytterst respektfull m\u00e5te lirket han en livspartner og to barn inn p\u00e5 de vanskelige sp\u00f8rsm\u00e5lene. Hvor skal begravelsen v\u00e6re? Hvilke salmer skal synges i begravelsen? Skal han begraves eller kremeres? Hva skal han ha p\u00e5 seg i kisten? Ville de se ham f\u00f8r kisten ble lukket for \u00e5 fraktes til kapellet i kirken, fra sykehuset der han d\u00f8de? Hvordan skal kirken pyntes?<\/p>\n Slike sp\u00f8rsm\u00e5l vil vi selvsagt helst ikke tenke p\u00e5. Men n\u00e5r noen d\u00f8r, m\u00e5 vi tenke p\u00e5 de sp\u00f8rsm\u00e5lene. Vi m\u00e5 til og med svare p\u00e5 dem. Da er det godt at det finnes profesjonelle og samtidig empatiske mennesker som har det som yrke.<\/p>\n Sorgprosessen n\u00e5r noen d\u00f8r handler ogs\u00e5 om \u00e5 gj\u00f8re alle de praktiske tingene som m\u00e5 gj\u00f8res. Det hjelper oss til \u00e5 ta innover oss at en person som var blant oss er borte i sin fysiske form. Men det er tungt. For to barn som sitter og m\u00e5 g\u00e5 gjennom sin fars papirer. For en livspartner som vet hun kommer til \u00e5 bli alene. For oss som er mer perifere, men likevel involverte, fordi en av v\u00e5re n\u00e6rmeste er rammet. Det var rart \u00e5 v\u00e6re med og b\u00e6re kisten fra begravelsesbilen og inn i kapellet. Men samtidig godt. Av en eller annen grunn sa jeg min siste hilsen p\u00e5 portugisisk: “Vai com Deus”<\/em>. G\u00e5 med Gud. Kanskje sa jeg det p\u00e5 portugisisk fordi jeg ikke er religi\u00f8s nok til \u00e5 si det p\u00e5 norsk? Men i kapellet i en kirke m\u00e5tte Gud v\u00e6re med? Ikke vet jeg.<\/p>\n Det jeg i hvert fall er sikker p\u00e5, er at i slike situasjoner er tradisjoner og ritualer helt n\u00f8dvendig. Det lager en ramme rundt oss i en situasjon der vi trenger tr\u00f8st og der den kreative kraften definitivt ikke er p\u00e5 topp.<\/p>\n Den gamle krigeren (han var i milit\u00e6ret hele sitt yrkesliv) hadde sirlig orden i papirene sine. Det hjalp godt, det ogs\u00e5. Han hadde s\u00f8rget for at det ble s\u00e5 enkelt som tenkelig \u00e5 finne ut av de n\u00f8dvendige tingene. Jeg ble sittende \u00e5 tenke p\u00e5 at det neimen ikke ville blitt like lett \u00e5 finne ut av mine ting. Kanskje er det noe \u00e5 gj\u00f8re noe med. Vi vet jo aldri n\u00e5r vi melder oss ut av denne verden. Jeg har ikke tenkt \u00e5 gj\u00f8re det med det f\u00f8rste, men likevel, om s\u00e5 skulle skje, da er det godt om det er enkelt for de som skal ordne opp \u00e5 gj\u00f8re akkurat det.<\/p>\n Blogging blir det naturligvis s\u00e5 som s\u00e5 med i en slik situasjon. Spesielt n\u00e5r hodet er fylt av ting som kanskje er over grensen fra det personlige og til det private. Men det er noen ganger godt \u00e5 skrive om det private ogs\u00e5. S\u00e5 vet dere grunnen til at jeg ikke helt klarer \u00e5 mobilisere engasjement for landbruksoppgj\u00f8r og andre politiske saker akkurat n\u00e5.<\/p>\n Jeg valgte en salme til begravelsen ogs\u00e5. Den valgte jeg b\u00e5de fordi den er s\u00e5 fin og fordi den er p\u00e5 nynorsk. Den gamle krigeren var fra Vestlandet, og snakket en dialekt som ligger n\u00e6rt opptil nynorsken. Det kjentes veldig riktig ut \u00e5 velge en nynorsk salme. S\u00e5 jeg valgte “Lei, milde ljos”<\/em>.<\/p>\n Lei, milde ljos, igjennom skoddeeim, Du veit det vel, eg bad ei alltid s\u00e5: Di makt hev signa meg, d\u00e5 veit eg visst: Linjen mellom privat og personlig er ofte bare en tynn strek n\u00e5r man blogger. Denne posten blir nok litt mer privat enn personlig. Min mors samboer gjennom snart 20 \u00e5r d\u00f8de p\u00e5 fredag. Han ble 78 \u00e5r. Da han fikk beskjed om at han hadde uhelbredelig kreft, ingen mulig behandling og bare kort tid igjen, […]<\/p>\n","protected":false},"author":29,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[9],"tags":[],"class_list":["post-1393","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-liv-og-levned"],"_links":{"self":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1393","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/29"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1393"}],"version-history":[{"count":0,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1393\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1393"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1393"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1393"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}
\nlei du meg fram!
\nEg g\u00e5r i m\u00f8rke natt langt fr\u00e5 min heim,
\nlei du meg fram!
\nF\u00f8r du min fot; eg treng ei sj\u00e5 min veg
\ns\u00e5 langt og vidt – eitt steg er nok \u00e5t meg.<\/p>\n
\nLei du meg fram!
\nEg ville velja sj\u00f8lv min veg, men no
\nlei du meg fram!
\nEg ville leva fritt, var stolt og strid
\nog stor i mod – \u00e5, gl\u00f8ym den d\u00e5rskaps tid!<\/p>\n
\nDu leier enn
\ni myr og fjell og hei, og s\u00e5 til sist
\nein morgon renn,
\nd\u00e5 til meg smiler engle\u00e5syn blid,
\nsom eg hev elska f\u00f8r, men mist ei tid<\/p><\/blockquote>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"