{"id":1389,"date":"2008-05-06T23:14:01","date_gmt":"2008-05-06T21:14:01","guid":{"rendered":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/?p=1389"},"modified":"2008-05-06T23:17:59","modified_gmt":"2008-05-06T21:17:59","slug":"gammel-vane-kan-godt-vendes","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/2008\/05\/06\/gammel-vane-kan-godt-vendes\/","title":{"rendered":"Gammel vane kan godt vendes"},"content":{"rendered":"<p>I en artikkel i NYTimes beskrives hvordan <a href=\"http:\/\/www.nytimes.com\/2008\/05\/04\/business\/04unbox.html\" target=\"_blank\">gammel vane kanske ikke er s\u00e5 vond \u00e5 vende<\/a> som vi har l\u00e6rt oss til \u00e5 tro.  Det er en ganske h\u00e5pefull tanke.<\/p>\n<p>Visstnok fant noen forskere p\u00e5 slutten av 60-tallet ut av vi er f\u00f8dt med kapasitet til \u00e5 n\u00e6rme oss utfordringer p\u00e5 fire ulike m\u00e5ter:<\/p>\n<ul>\n<li>Analytisk<\/li>\n<li>Prosedyremessig<\/li>\n<li>Relasjonelt<\/li>\n<li>Innovativt<\/li>\n<\/ul>\n<p>Etter \u00e5 ha lett en stund etter denne forskningen, men magert resultat, f\u00e5r jeg bare ta det som et faktum at vi har disse fire m\u00e5tene, og tolke hva som ligger i dem.  Men om noen vet noe mer om denne forskningen, er jeg lutter \u00f8re.<\/p>\n<p>Jeg antar at en <strong>analytisk<\/strong> tiln\u00e6rming er \u00e5 <strong>bruke kunnskap<\/strong>.  <strong>Prosedyremessig<\/strong> tiln\u00e6rming m\u00e5 v\u00e6re \u00e5 <strong>repetere tidligere brukte metoder<\/strong>.  <strong>Relasjonell<\/strong> tiln\u00e6rming betyr \u00e5 <strong>samarbeide med andre<\/strong>, og <strong>innovativ<\/strong> tiln\u00e6rming inneb\u00e6rer \u00e5 l\u00f8se utfordringen p\u00e5 en <strong>kreativ m\u00e5te<\/strong>.  \u00c5 tenke nytt.  Videre sies det i artikkelen at i puberteten stenger hjernen for halvparten av kapasiteten til \u00e5 bruke ulike tiln\u00e6rminger; vi bruker bare de tankem\u00e5tene som har sett ut til \u00e5 v\u00e6re mest verdifulle i oppveksten.  Slik f\u00f8des et vanedyr.  Slik blir vi personer som bruker f\u00e6rre muligheter enn vi kunne ha brukt.<\/p>\n<p>Men vi kan faktisk reprogrammere oss selv.  Vi kan bevisst bestemme oss for \u00e5 gj\u00f8re ting annerledes.  Hjerneforskere har nemlig funnet ut at dersom vi gj\u00f8r det, lager vi parallelle synaptiske baner <em>(synapse: sted der utl\u00f8pere fra flere nerver har kontakt)<\/em> og til og med nye hjerneceller som gir oss muligheten til \u00e5 tenke i nye, innovative spor.  Vi kan imidlertid glemme \u00e5 drepe innarbeidede vaner &#8211; n\u00e5r prosedyrene er innarbeidet i hippocampus, blir de der.  Men vi kan visstnok alts\u00e5 lage parallelle baner.  De kan overstyres.<!--more--><\/p>\n<p>Hah!  Den skal jeg dra neste gang noen sier at s\u00e5nn har de alltid gjort det, s\u00e5 glem \u00e5 tenke nytt.  Jeg skal faktisk si det til meg selv ogs\u00e5, for det hender minsanten at jeg sier til meg selv at <em>&#8220;Nei, Iskwew, s\u00e5nn har du alltid gjort det, ikke pr\u00f8v deg p\u00e5 noe nytt!&#8221;<\/em>.<\/p>\n<p>I f\u00f8lge Dawna Markova som har skrevet en bok om dette, er det viktigste for innovativ tenkning at vi fascineres av det vi ikke forst\u00e5r.  Men, sier hun, vi er trent til \u00e5 ta beslutninger.  Der er jeg definitivt skyldig.<\/p>\n<p><em>\u201cTo decide is to kill off all possibilities but one. A good innovational thinker is always exploring the many other possibilities.\u201d<\/em><\/p>\n<p>Det kan det fort bli <a href=\"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/2007\/12\/02\/noen-av-mine-favorittord\/\">prokrastinering<\/a> av, selvsagt, s\u00e5 det gjelder vel \u00e5 finne en balanse mellom \u00e5 se p\u00e5 alle muligheter til enhver tid, og \u00e5 faktisk f\u00e5 fattet helt n\u00f8dvendige beslutninger.  Men hun har rett i at de i stor grad er basert p\u00e5 analyse (det vi allerede vet) og prosedyre (slik vi har gjort det f\u00f8r).  Det blir ikke n\u00f8dvendigvis nyvinninger av d\u00e9t.  Dermed er det neppe slike som meg som finner p\u00e5 nye ting, kan det se ut til.  Jeg er, om noe, analytisk.<\/p>\n<p>Det er her dette med \u00e5 utvikle nye vaner kommer inn.  Jo flere nye ting vi pr\u00f8ver, jo oftere vi beveger oss utenfor trygghetssonen v\u00e5r, jo mer kreative blir vi.  Vi har tre mentale soner vi kan v\u00e6re i: <strong>der vi er trygge, der vi strekker oss, og der vi er stresset<\/strong>.  Det er i den sonen der vi strekker oss, at muligheten til utvikling ligger.  Ikke i stresssonen der vi overveldes av det ukjente.  Ikke i trygghetssonen, der ikke noe endres, men i sonen midt i mellom.  Strekksonen.<\/p>\n<p>Det er sunt \u00e5 v\u00e6re i strekksonen.  Om vi ikke utfordrer hjernen v\u00e5r, slik at den lager nye spor, visner hjernen rett og slett.  \u00c5 utfordre seg selv mentalt er alts\u00e5 en helsebringende ting.<\/p>\n<p>Det trenger ikke, og kan ikke, kanskje, inneb\u00e6re en mental revolusjon p\u00e5 daglig basis.  Det er bare \u00e5 begynne med \u00e5 gj\u00f8re noe annerledes hver dag.  Holder du kaffekoppen i h\u00f8yre h\u00e5nd?  Bruk den venstre i stedet.  H\u00f8rer du p\u00e5 jazz hver dag?  H\u00f8r p\u00e5 opera i stedet.  Leser du avisen p\u00e5 bussen om morgenen?  Se p\u00e5 omgivelsene i stedet.<\/p>\n<p>Markova trekker til slutt inn noe interessant.  Hun sier at vi har det med \u00e5 mene at de som tenker som oss, er smartere enn de som ikke gj\u00f8r det.  Spesielt i forretningslivet kan det v\u00e6re ganske fatalt.  Dersom ledere omgir seg med like-tenkere og selskaper  ansetter og forfremmer basert p\u00e5 likhet med de p\u00e5 toppen, vil det v\u00e6re stor sannsynlighet for at selskapet etter hvert mangler intelektuelt mangfold.  Det er sjeldent godt for forretningene.<\/p>\n<p>F\u00f8lelsen av forvirring n\u00e5r du gj\u00f8r noe p\u00e5 en ny m\u00e5te, er en sv\u00e6rt konstruktiv f\u00f8lelse.  \u00d8yeblikket etter begynner hjernen \u00e5 organisere ny input og lager til slutt alts\u00e5 kanskje nye synaptiske forbindelser. Dersom prosessen repeteres lenge nok.  Men ofte vil v\u00e5r gamle vane protestere mot den ukjente veien, og uten bevissthet p\u00e5 mekanismen vil vi falle tilbake i gamle vaner igjen.   Det kommer ikke av seg selv.<\/p>\n<p>Gamle vaner er muligens vonde \u00e5 vende.  Men umulig er det ikke.  Og det er minsanten sunt ogs\u00e5.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>I en artikkel i NYTimes beskrives hvordan gammel vane kanske ikke er s\u00e5 vond \u00e5 vende som vi har l\u00e6rt oss til \u00e5 tro. Det er en ganske h\u00e5pefull tanke. Visstnok fant noen forskere p\u00e5 slutten av 60-tallet ut av vi er f\u00f8dt med kapasitet til \u00e5 n\u00e6rme oss utfordringer p\u00e5 fire ulike m\u00e5ter: Analytisk [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":29,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[15],"tags":[80],"class_list":["post-1389","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-mennesker","tag-psykologi"],"_links":{"self":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1389","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/29"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1389"}],"version-history":[{"count":0,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1389\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1389"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1389"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1389"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}