{"id":1327,"date":"2008-04-12T10:59:59","date_gmt":"2008-04-12T08:59:59","guid":{"rendered":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/2008\/04\/12\/ny-kunnskap-om-hukommelsen\/"},"modified":"2008-04-12T10:59:59","modified_gmt":"2008-04-12T08:59:59","slug":"ny-kunnskap-om-hukommelsen","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/2008\/04\/12\/ny-kunnskap-om-hukommelsen\/","title":{"rendered":"Ny kunnskap om hukommelsen"},"content":{"rendered":"<p>I en artikkel hos <a href=\"http:\/\/www.nsf.gov\/news\/news_summ.jsp?cntn_id=111230\" target=\"_blank\">National Science Foundation<\/a> beskrives ny forskning om hukommelse som har potensial til \u00e5 f\u00e5 betydning for hvordan vitnem\u00e5 behandles i rettsvesenet.<\/p>\n<p>Forskerne Valerie Reyna og Chuck Brainerd p\u00e5 Cornell universitetet beskriver hvordan hukommelse og dermed minner kan deles opp i to ulike typer:<\/p>\n<ul>\n<li><strong>Faktiske minner<\/strong> (verbatim traces) &#8211; minner om hva som faktisk hendte<\/li>\n<li><strong>Tolkede minner<\/strong> (gist traces) &#8211; minner som er basert p\u00e5 personens forst\u00e5else av hva som skjedde, eller hva hendelsen betydde for ham eller henne<\/li>\n<\/ul>\n<p><a href=\"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-content\/uploads\/fuzzy_trace_f1.jpg\" title=\"fuzzy_trace_f1.jpg\"><\/a><\/p>\n<p style=\"text-align: center\"><a href=\"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-content\/uploads\/fuzzy_trace_f1.jpg\" title=\"fuzzy_trace_f1.jpg\"><img decoding=\"async\" src=\"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-content\/uploads\/fuzzy_trace_f1.jpg\" alt=\"fuzzy_trace_f1.jpg\" \/><\/a><\/p>\n<p>Men det er en tredje type minner som dette har betydning for.   Nemlig <strong>falske minner<\/strong>.  Slike kan identifiseres n\u00e5r et vitne til en hendelse presist beskriver hva de husker, men disse minnene er beviselig falske basert p\u00e5 andre klare fakta.  Reyna forklarer:<\/p>\n<blockquote><p>&#8220;When gist traces are especially strong, they can produce phantom recollections &#8212; that is, illusory, vivid recollections of things that did not happen, such as remembering a robber brandished a weapon and made threatening statements.&#8221;<\/p><\/blockquote>\n<p>Brainerd mener at siden vitnem\u00e5l ofte er hovedbevis i kriminalsaker, er falske minner den dominerende \u00e5rsaken til domfellelse av uskyldige.  Og det er i de tolkede minnene at de falske minnene har sitt grunnlag.<!--more--><\/p>\n<p>Det mest interessante med denne forskningen er at den snur opp ned p\u00e5 rettsvesenet og v\u00e5r oppfatning av hvem som er troverdige vitner.  Normalt har vi en forst\u00e5else av at voksne vitner har st\u00f8rre evne til \u00e5 huske rett enn hva barn har, og at barn i st\u00f8rre grad en voksne har falske minner.  Men denne foskningen viser at det ikke er slik.  Fordi evnen til \u00e5 tolke opplevelser utvikler seg sakte, er det tvert imot mindre sannsynlig at barn vil utvikle falske minner.  De har stort sett bare evne til \u00e5 holde p\u00e5 faktiske minner.  Dermed er det ogs\u00e5 mer sannsynlig at de vil gi vitnem\u00e5l som vedr\u00f8rer det som faktisk hendte.<\/p>\n<blockquote><p>&#8220;Because children have fewer meaning-based experience records, they are less likely to form false memories,&#8221; says Reyna. &#8220;But the law assumes children are more susceptible to false memories than adults.&#8221;<\/p><\/blockquote>\n<p>Dette g\u00e5r selvsagt p\u00e5 tvers av v\u00e5r oppfatning av barns vitnem\u00e5l, og det g\u00e5r p\u00e5 tvers av rettsvesenets oppfatning.  Det er jo slik at barn har gitt falske vitnem\u00e5l, gjerne p\u00e5virket av inkompetente forh\u00f8rsmetoder.  Forh\u00f8r av barn krever spesialkompetanse.  Barn m\u00e5 ikke bes om \u00e5 tolke, for de har ikke evne og begrepsforst\u00e5else til det.  Barn m\u00e5 stilles helt konkrete sp\u00f8rsm\u00e5l, uten at de legges tolkninger i munnen.<\/p>\n<p>Noe jeg alltid har merket meg med Tigerungen, er at n\u00e5r han lurer p\u00e5 noe, s\u00e5 er det helt konkrete ting han er ute etter.  Om jeg fors\u00f8ker \u00e5 tolke hva han egentlig lurer p\u00e5 til \u00e5 v\u00e6re noe mer enn det helt konkrete, ender vi opp med at han ikke skj\u00f8nner hva jeg mener.  Jeg tror at n\u00e5r man skal snakke med barn, skal man stort sett forholde seg til akkurat det de lurer p\u00e5, og ikke legge inn tolkning basert p\u00e5 hva man selv tror ligger bak.  Om noe har skjedd, vil sp\u00f8rsm\u00e5l ala &#8220;hva f\u00f8lte du da?&#8221; nesten alltid falle i fisk.  Det som funker er \u00e5 sp\u00f8rre om hva som skjedde, konkret, og for eksempel &#8220;ble du lei deg da?&#8221;  Ofte kan ikke barn forklare hvorfor de ble lei seg.  De tolker ikke opplevelsen p\u00e5 samme m\u00e5te som oss.  De gjengir konkret hva som skjedde.<\/p>\n<p>Dette er dermed interessant kunnskap i forhold til rettsvesenet.  \u00c5 diskreditere barns minner, nesten p\u00e5 autopilot, er feil.  Men det understreker at det krever spesialkompetanse \u00e5 forh\u00f8re barn.  For barn er lette \u00e5 lede.  Det har man sett stygge eksempler p\u00e5.<\/p>\n<p>Forskerne har utviklet metoder for \u00e5 skille faktiske minner fra tolkede minner.  Denne kunnskapen b\u00f8r brukes til \u00e5 bed\u00f8mme troverdigheten til minner.  Og vi b\u00f8r slutte \u00e5 diskreditere barns vitnem\u00e5l, men s\u00f8rge for at de blir forh\u00f8rt av personer med spesialkunnskap n\u00e5r det gjelder \u00e5 forh\u00f8re dem.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>I en artikkel hos National Science Foundation beskrives ny forskning om hukommelse som har potensial til \u00e5 f\u00e5 betydning for hvordan vitnem\u00e5 behandles i rettsvesenet. Forskerne Valerie Reyna og Chuck Brainerd p\u00e5 Cornell universitetet beskriver hvordan hukommelse og dermed minner kan deles opp i to ulike typer: Faktiske minner (verbatim traces) &#8211; minner om hva [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":29,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[15],"tags":[77,97,80],"class_list":["post-1327","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-mennesker","tag-barn","tag-kriminalitet","tag-psykologi"],"_links":{"self":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1327","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/29"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1327"}],"version-history":[{"count":0,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1327\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1327"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1327"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1327"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}