{"id":1312,"date":"2008-04-05T12:08:36","date_gmt":"2008-04-05T11:08:36","guid":{"rendered":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/2008\/04\/05\/sammenhengen-mellom-hoyde-og-inntekt\/"},"modified":"2009-03-30T20:00:39","modified_gmt":"2009-03-30T19:00:39","slug":"sammenhengen-mellom-hoyde-og-inntekt","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/2008\/04\/05\/sammenhengen-mellom-hoyde-og-inntekt\/","title":{"rendered":"Sammenhengen mellom h\u00f8yde og inntekt"},"content":{"rendered":"

Economist har en interessant artikkel om sammenhengen mellom h\u00f8yde og inntektsniv\u00e5<\/a> i sin siste utgave.<\/p>\n

\u201cPALE and haggard faces, lank and bony figures…boys of stunted growth, and others whose long meagre legs would hardly bear their stooping bodies.\u201d<\/p><\/blockquote>\n

Dette skrev Charles Dickens p\u00e5 1800-tallet om de forferdelige forholdene for barnearbeidere, og bidro i s\u00e5 m\u00e5te til en lang rekke reguleringer n\u00e5r det gjaldt bruk av barn som arbeidskraft. Arbeidsgiverne syntes reguleringene gikk vel langt, blant annet krevde man legeattest f\u00f8r barn kunne brukes som arbeidskraft. De foreslo derfor at h\u00f8yden kunne brukes for \u00e5 avgj\u00f8re om et barn var gammelt nok til \u00e5 arbeide.<\/p>\n

For \u00e5 unders\u00f8ke dette, ble det gjort en stor unders\u00f8kelse av h\u00f8yden til 10.000 barn. Denne unders\u00f8kelsen ble gjort for \u00e5 avgj\u00f8re n\u00e5r barn kunne brukes som arbeidskraft. Det var en av de f\u00f8rste avanserte statistiske studiene om sammenhengen mellom h\u00f8yde og inntekstmuligheter. Senere studier har vist at jo h\u00f8yere du her, jo mer penger tjener du, og det sier noe om samfunnets levestandard.<\/p>\n

Charles Roberts, som gjorde studien i England i 1876 m\u00e5tte skuffe tidens arbeidsgivere. Det lot seg ikke gj\u00f8re \u00e5 bruke h\u00f8yde som objektivt m\u00e5l p\u00e5 n\u00e5r barn kunne brukes som arbeidskraft. For Roberts fant 8-\u00e5ringer som var like h\u00f8ye som 13-\u00e5ringer, og han fant gutter som var dobbelt s\u00e5 tunge som sine jevnaldrende. Variasjonen innenfor gruppene var sv\u00e6rt store, og det \u00e5 bruke en gjennomsnittsbetraktning ville v\u00e6re helt umulig. Robersts kunne si at gjennomsnittsh\u00f8yden til 11-\u00e5rige gutter var 133 cm, men ikke at en gutt p\u00e5 133 cm var 11 \u00e5r.<\/p>\n

Men det er en sammenheng mellom h\u00f8yde og inntekt. Den h\u00f8yeste fjerdedelen av den amerikanske befolkningen tjener 9-10% mer enn den laveste fjerdedelen. Noen forskere mener dette skyldes psykologiske \u00e5rsaker, som st\u00f8rre selvtillit for de som er h\u00f8ye, mens andre mener det rett og slett skyldes at h\u00f8ye mennesker er smartere, i gjennomsnitt, og at h\u00f8yde i stor grad har sammenheng med omsorg og n\u00e6ringsinntak som barn. Jo sunnere mat et barn spiser, jo h\u00f8yere blir det.<\/p>\n

Dermed: I land der gjennomsnittsinntekten er $4.000 per hode, er gutter i gjennomsnitt 145 cm. Der inntekten er $6.000 er de 149 cm. I India er 20-\u00e5rige menn 1 cm h\u00f8yere enn 40-\u00e5rige menn. Men denne sammenhengene er ikke automatisk. For eksempel er ugandere b\u00e5de h\u00f8yere og fattigere enn indere. Og dessuten er sammenhengen avtakende, ellers ville nordmenn ha v\u00e6rt mye h\u00f8yere enn vi er.<\/p>\n

Om to samfunn, med den sammen gjennomsnittsinntekten per hode, stiller seg opp ved siden av hverandre, vil det mest likestilte samfunnet ha den h\u00f8yeste befolkningen i gjennomsnitt. For ekstra ressurser \u00f8ker de fattiges h\u00f8yde mer enn de rikes. De kan forklare hvorfor amerikanerne i l\u00f8pet av 1800-tallet ble lavere. Ulikhetene i tilgang til ressurser \u00f8kte nemlig som industrialiseringen fikk tak. S\u00e5 mens gjennomsnittsh\u00f8yden falt, \u00f8kte gjennomsnittsh\u00f8yden for studenter p\u00e5 Yale og Amherst fra 171 cm til 173 cm. De rike ble rikere OG h\u00f8yere.<\/p>\n

\"indiancouple.jpg\"<\/a>I India er ofte forskjellene st\u00f8rst innen familien. Mens menn i India har \u00f8kende gjennomsnittsh\u00f8yde, ser man ikke det samme blant kvinner. Det har med likestilling \u00e5 gj\u00f8re. Kvinnene jobber mye og f\u00e5r d\u00e5rligere mat enn mennene. Gjennomsnittsh\u00f8yden for indiske menn stiger tre ganger som fort som gjennomsnittsh\u00f8yden til indiske kvinner. Slik er det ikke i Afrika. Der har kvinnene en mer likestilt stilling.<\/p>\n

Dermed viser det seg at de genetiske forskjellene mellom ulike folkegrupper betyr mye mindre enn forskjellene innad i folkegruppene. Barnebarna til amerikanske immigranter blir i gjennomsnitt like h\u00f8ye, uavhengig av hvor de kom fra. Det er n\u00e6ringsinntaket som har betydning, ikke hvem man er f\u00f8dt som.<\/p>\n

Slik at n\u00e5r jeg satte opp “S\u00f8rge for at han kommer seg uthvilt p\u00e5 skolen og at han spiser sunn mat<\/strong>“<\/em> som et punkt jeg har ansvar for n\u00e5r det gjelder Tigerungens skolegang<\/a>, s\u00e5 er jeg definitivt inne p\u00e5 noe. N\u00e6ringsinntaket er sv\u00e6rt viktig for l\u00e6ring. L\u00e6ring er viktig for fremtidens muligheter. James Tanner sier det slik, n\u00e5r han beskriver at variasjon i h\u00f8yde “not a curve of God’s errors, but of everyones possibilities”.<\/em><\/p>\n

I en artikkel i NYtimes<\/a> beskriver forskerne Case og Paxton fra Princeton det slik:<\/p>\n

All other things being equal, people who reach their growth potential in height, whether taller or smaller than average, are likelier to be smarter than those who don\u2019t, probably because they benefited from optimal early development.<\/p><\/blockquote>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Economist har en interessant artikkel om sammenhengen mellom h\u00f8yde og inntektsniv\u00e5 i sin siste utgave. \u201cPALE and haggard faces, lank and bony figures…boys of stunted growth, and others whose long meagre legs would hardly bear their stooping bodies.\u201d Dette skrev Charles Dickens p\u00e5 1800-tallet om de forferdelige forholdene for barnearbeidere, og bidro i s\u00e5 m\u00e5te […]<\/p>\n","protected":false},"author":29,"featured_media":6342,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[44],"tags":[162,69,153],"class_list":["post-1312","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-statistisk","tag-kulturforskjeller","tag-likestilling","tag-tallknusing"],"_links":{"self":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1312","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/29"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1312"}],"version-history":[{"count":0,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1312\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media\/6342"}],"wp:attachment":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1312"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1312"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1312"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}