{"id":1286,"date":"2008-03-23T22:28:29","date_gmt":"2008-03-23T21:28:29","guid":{"rendered":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/2008\/03\/23\/forraederiske-tall-2-samvariasjon-eller-arsak\/"},"modified":"2009-03-30T20:00:54","modified_gmt":"2009-03-30T19:00:54","slug":"forraederiske-tall-2-samvariasjon-eller-arsak","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/2008\/03\/23\/forraederiske-tall-2-samvariasjon-eller-arsak\/","title":{"rendered":"Forr\u00e6deriske tall 2: Samvariasjon eller \u00e5rsak?"},"content":{"rendered":"

Ofte n\u00e5r vi leser gjengivelser av snurrige sammenhenger og snodige \u00e5rsaker, st\u00e5r vi overfor et vanlig problem i statistisk analyse. Nemlig det som g\u00e5r ut p\u00e5 \u00e5 skille mellom \u00e5rsakssammenheng (kausalitet) og samvariasjon (korrelasjon). Gang p\u00e5 gang g\u00e5r journalister i den fella, og lager store oppslag med sensasjonelle overskrifter, som ofte gir debatt p\u00e5 helt feil grunnlag.<\/p>\n

N\u00e5r overskriften er “Kvinner med h\u00f8y utdanning f\u00e5r oftere brystkreft”<\/a> er det en slik feilslutning vi st\u00e5r overfor. H\u00f8y utdanning er neppe \u00e5rsaken, men det samvarierer. For kvinner med h\u00f8y utdanning f\u00e5r barn senere, og \u00e5rsakssammenhengen g\u00e5r p\u00e5 hvor tidlig du f\u00e5r barn. Jo tidligere du f\u00e5r barn, og jo flere barn du f\u00e5r, jo mindre er sannsynligheten for \u00e5 f\u00e5 brystkreft (kausalitet). Hvor tidlig eller sent du f\u00e5r barn, samvarierer gjerne med hvor lang utdannelse du har tatt (korrelasjon). I tilfellet med brystkreft var uttalelsen tillagt avdelingsdirekt\u00f8r i helsestatistikk ved Folkehelseinstituttet, Heine Strand. Jeg h\u00e5per virkelig ikke det var han som hadde kommet med uttalelsen, men journalisten som hadde misforst\u00e5tt eller rett og slett vridd artikkelen feil.<\/p>\n

P\u00e5stand:<\/strong> H\u00f8y musikk for\u00e5rsaker kviser.<\/p>\n

Ungdom h\u00f8rer p\u00e5 h\u00f8y musikk. Ungdom f\u00e5r kviser. Ergo for\u00e5rsaker h\u00f8y musikk kviser.<\/p>\n

Nei. Hormoner for\u00e5rsaker kviser. Kviser samvarierer med en tendens til \u00e5 ville h\u00f8re p\u00e5 h\u00f8y musikk.<\/p>\n

Problemet med \u00e5 tro at du har funnet en \u00e5rsak, n\u00e5r du egentlig har funnet en samvariasjon er at du kan sette inn helt feil tiltak, fordi du trekker feil konklusjoner. Det er konsekvenser som er langt mer alvorlige enn at du f\u00e5r noen snurrige nettdebatter p\u00e5 t\u00f8ysete grunnlag.<\/p>\n

Et eksempel som er trukket frem i boken “The tiger that isn’t” er det med at det eldste barnet i en s\u00f8skenflokk gjerne har h\u00f8yere IQ enn yngre s\u00f8sken<\/a>. Unders\u00f8kelser har vist at det er slik. Teoriene har g\u00e5tt p\u00e5 at det skyldes at det f\u00f8rste barnet f\u00e5r mest oppmerksomhet fra foreldrene, det neste barnet f\u00e5r mindre og s\u00e5 videre. Det h\u00f8res jo ut som en plausibel forklaring. Men kan det v\u00e6re andre forklaringer?Jo, det kan det. Det er nemlig slik at det ofte i familier med lavere sosio\u00f8konomisk status at du finner de store barneflokkene. Det er en mer sannsynlig \u00e5rsak, enn kun det faktum at det er flere s\u00f8sken. Det er ikke i seg selv det \u00e5 ha s\u00f8sken som gir lavere IQ-score, det er det at familier med lav sosio-\u00f8konomisk status f\u00e5r flere barn.<\/p>\n

N\u00e5r jeg jobber med slike statistiske sammenhenger for prognoseform\u00e5l, bruker jeg f\u00f8lgende metodikk:<\/p>\n