I debatten etter Manuela Ramin-Osmundsen avgang som Barne- og likestillingsminister er det stadig vekk nevnt at det \u00e5 ansette bekjente, eller \u00e5 h\u00e5ndplukke de man \u00f8nsker \u00e5 ansette, er helt vanlig i n\u00e6ringslivet.\u00a0 Og det er det definitivt.\u00a0 For lederstillinger er det regel mer enn unntak.\u00a0 Det betyr ikke at det b\u00f8r v\u00e6re slik n\u00e5r man ansetter for eksempel Barneombudet.\u00a0 Man sier at “slik har Gutteklubben Grei” alltid gjort det, og mer enn hinter til at Manuela m\u00e5tte g\u00e5 fordi man er mer kritiske til Jenteklubben Greie Jurister enn til Gutteklubben Grei.<\/p>\n
Da overser man vesentlige forskjeller mellom forvaltning og n\u00e6ringsliv.<\/p>\n
Den store forskjellen er at man i n\u00e6ringslivet har noen eiere og et selskap som er opptatt av \u00e5 tjene penger.\u00a0 I n\u00e6ringslivet ansetter Styret i selskapet administrerende direkt\u00f8r, og nedover i organisasjonene ansetter man de man mener er best egnet til \u00e5 s\u00f8rge for at selskapet utvikler seg og ikke minst; at selskapet tjener penger.\u00a0 Dermed har man ogs\u00e5 en sv\u00e6rt direkte m\u00e5te \u00e5 m\u00e5le suksess p\u00e5: Hvordan er selskapets inntjening?\u00a0 En leder som ikke bidrar positivt til det, etter selskapets vurdering, vil m\u00e5tte ta hatten sin og g\u00e5.\u00a0 Slik sett er n\u00e6ringslivet med sine profittm\u00e5l ganske n\u00e5del\u00f8se.\u00a0<\/p>\n
Slik er det ikke i forvaltningen.<\/p>\n
N\u00e5r man ansetter for eksempel et Barneombud er det andre ting som gjelder.\u00a0 Ombudet skal v\u00e6re en vaktbikkje, ogs\u00e5 overfor den samme forvaltningen som ansetter han eller henne.\u00a0 Da kan det ikke samtidig v\u00e6re tvil om hvorvidt den som ansetter ikke bare er innenfor lovmessige habilitetsregler.\u00a0 Det skal mye til \u00e5 v\u00e6re lovmessig inhabil.\u00a0 Det betyr ikke at man b\u00f8r, som Manuela gjorde, p\u00e5virke prosessen ved \u00e5 bruke sitt nettverk til \u00e5 finne en \u00f8nsket kandidat.\u00a0 Selv om det sikkert skjer, har skjedd f\u00f8r og kommer til \u00e5 skje igjen – selvsagt lever ingen i et vakuum.\u00a0 Men som samfunn er vi avhengige av at de som skal v\u00e6re systemets vaktbikkjer, ikke er for n\u00e6rt knyttet til systemet.\u00a0 Det vil umiddelbart lede til tvil om hvorvidt vi har \u00e5 gj\u00f8re med en vaktbikkje eller en skj\u00f8dehund.\u00a0 Det skj\u00f8nte Kraby, som trakk seg med begrunnelse i at det ikke er rom for tvil om dette.\u00a0 Barneombudet er avhengig av tillit.<\/p>\n
I n\u00e6ringslivet er det ikke slik at ledere skal v\u00e6re uavhengige av selskapet.\u00a0 De skal jo v\u00e6re en del av selskapet, det er kriteriet for ansettelsen – noe som skulle illustrere hvorfor paralleller til n\u00e6ringslivet ikke fungerer i denne saken.<\/p>\n
At ombud utnevnes av regjeringen gir i seg selv grunn til tvil.\u00a0 Utnevnelser blir fort preget av sittende regjerings politiske st\u00e5sted.\u00a0 Det er slik jeg ser det hevet over tvil at de b\u00f8r utnevnes av Stortinget, for \u00e5 fjerne tvilen om uavhengighet fra forvaltningen.<\/p>\n
Manuela Ramin-Osmundsen m\u00e5tte ikke g\u00e5 fordi hun kjente og hadde omgang med Ida Hjorth Kraby, slik jeg ser det.\u00a0 Hun m\u00e5tte g\u00e5 fordi hun hadde sagt til Jens at hun hadde fortalt alt.\u00a0 Dermed satt han onsdag i forrige uke og sa at han hadde full tillit til henne.\u00a0 Det satte han sin politiske tyngde bak, og utover det faktum at hun ikke var lovmessig inhabil.\u00a0 N\u00e5r hun s\u00e5 dagen etter forteller at det er enda mer, s\u00e5 hadde ikke Jens noe valg. Det synes jeg ikke er vanskelig \u00e5 forst\u00e5.\u00a0 Det hun hadde \u00e5 fortelle torsdag morgen var dessuten alvorlig, siden hun, via mellommann, hadde bedt Kraby legge inn s\u00f8knaden sin igjen.\u00a0 Dermed p\u00e5virket prosessen, og gjort seg selv inhabil.\u00a0 Muligens ikke i lovmessig forstand, men i etisk forstand.<\/p>\n