{"id":1210,"date":"2008-02-06T22:13:58","date_gmt":"2008-02-06T21:13:58","guid":{"rendered":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/2008\/02\/06\/bedrageri-som-psykologisk-og-sosialt-fenomen\/"},"modified":"2008-02-25T13:59:02","modified_gmt":"2008-02-25T12:59:02","slug":"bedrageri-som-psykologisk-og-sosialt-fenomen","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/2008\/02\/06\/bedrageri-som-psykologisk-og-sosialt-fenomen\/","title":{"rendered":"Bedrageri som psykologisk og sosialt fenomen"},"content":{"rendered":"

Jeg husker det godt, enda det er 16 \u00e5r siden. Sjefen min hadde sagt opp, og jeg sto og snakket med en kollega. Litt h\u00f8yere opp i hakkeordenen, og en man lyttet til i h\u00f8ye kretser i selskapet.<\/p>\n

“Det skal bli spennende \u00e5 se hvem den nye sjefen min blir”<\/em>, sa jeg, ettertenksomt.<\/p>\n

“Det blir du det”<\/em>, sa min kollega. “Jeg har lagt tyngde bak at det er du som er best til \u00e5 ta den jobben.”<\/em><\/p>\n

“H\u00e6?”<\/em>, sa jeg. “Skulle jeg ta den jobben – det er for store verdier og krever mer kompetanse enn jeg har.”<\/em><\/p>\n

“Langt i fra”<\/em>, sa min kollega. “Du er den rette for den jobben.”<\/em><\/p>\n

Jeg fikk jobben, og jeg gjorde jobben bra. Den kompetansen jeg ikke hadde, tilegnet jeg meg. Noe med skikkelig bratt l\u00e6rekurve, da den norske kronen devaluerte i desember 1992. Jeg hadde ikke hatt jobben et \u00e5r en gang. Men vi kom oss gjennom det, noenlunde med \u00e6ren i behold.<\/p>\n

Min kollega, som er en klok mann, s\u00e5 et potensial i meg som jeg ikke helt hadde sett selv. Og slik er det; noen ganger er det rett og slett slik at vi ikke ser hva vi selv er i stand til. Noen m\u00e5 hjelpe oss med \u00e5 se det.<\/p>\n

I en artikkel i NYtimes st\u00e5r det om et noe som kalles “Bedrager-fenomenet”<\/a> ((Imposter phenomenon)), som g\u00e5r ut p\u00e5 at vi ikke tror vi er s\u00e5 flinke som andre synes \u00e5 tro. Om vi har suksess og f\u00e5r til noe, s\u00e5 skriver vi det p\u00e5 kontoen for flaks, snarere enn evner. N\u00e5r vi ser oss i speilet, f\u00f8ler vi oss n\u00e6rmest falske i den rollen vi har. Det gjorde jeg noen ganger p\u00e5 bankm\u00f8ter med London-fiffen i den nyinnkj\u00f8pte drakten, som ikke kjentes som meg. Der satt jenta fra det lille stedet p\u00e5 landet i Norge og opplevde at bankmennene b\u00e5de lyttet og nikket. Jeg har i grunn alltid kjent meg som en enkel pike fra landet i mange slike sammenhenger. Selv om jeg objektivt sett vet at jeg kan mye, p\u00e5 noen omr\u00e5der mer enn andre, s\u00e5 slipper den f\u00f8lelsen ikke helt taket. Er jeg egentlig feilplassert?<\/p>\n

Men jeg var og er ikke det. Jeg kan faget og folk lytter ikke fordi de ikke har noe bedre \u00e5 bruke tiden sin p\u00e5, men fordi jeg rett og slett kan det.<\/p>\n

S\u00e5 gikk artikkelen i NYtimes fra \u00e5 v\u00e6re gjenkjennelig til \u00e5 bli meget interessant. Det viser seg nemlig at denne bedragerske f\u00f8lelsen ikke n\u00f8dvendigvis er ekte og inderlig, det kan rett og slett v\u00e6re en sosial strategi. Folk er rett og slett bedragerske bedragere.<\/p>\n

I en studie fra 2000 ved Wake Forest University, ba psykologer folk som hadde h\u00f8y score p\u00e5 en “bedrager-skala” om \u00e5 predikere hvordan de ville gj\u00f8re det p\u00e5 en test som gjaldt intellektuelle og sosiale evner. De ble fortalt at en intervjuer ville diskutere svarene deres med dem senere. Forutsigbart nok, de som s\u00e5 ut til \u00e5 v\u00e6re bedragere sa at de trodde de kom til \u00e5 gj\u00f8re det d\u00e5rlig. Men om de gjorde de samme prediksjonene og ble fortalt at det skulle v\u00e6re anonymt, s\u00e5 ans\u00e5 de sine sjanser til \u00e5 gj\u00f8re det bra p\u00e5 testen helt p\u00e5 linje med folk som ikke s\u00e5 ut til \u00e5 v\u00e6re bedragere.<\/p>\n

Disse bedragerne er “falske”. De har innerst inne en betydelig h\u00f8yere selvtillit enn de gir uttrykk for offentlig. Det er en bevisst eller ubevisst sosial strategi.<\/p>\n

\u201cParticularly when people think that they might not be able to live up to others\u2019 views of them, they may maintain that they are not as good as other people think,\u201d Dr. Mark Leary, the lead author, wrote in an e-mail message. \u201cIn this way, they lower others\u2019 expectations \u2014 and get credit for being humble.\u201d<\/p><\/blockquote>\n

Har du klart \u00e5 selge deg selv ned, s\u00e5 har du br\u00e5tt en solid oppside. Det er enkelt \u00e5 gj\u00f8re det bedre enn hva folk forventer, og i tillegg virker du kledelig beskjeden p\u00e5 egne vegne.<\/p>\n

En annen studie, offentliggjort i september, viste det samme. Dette ser psykologisk sett ut til \u00e5 v\u00e6re en strategi for selv-presentasjon, mer enn et personlighetstrekk. De lavere forventningene kan lette presset – s\u00e5 lenge det ikke f\u00e5r for langt. Som Dr. McElwee ved Rowan University sier: “Det er forskjellen mellom \u00e5 si at du drakk deg full kvelden f\u00f8r pr\u00f8ven, og faktisk gj\u00f8re det. Det f\u00f8rste gir deg en unnskyldning, mens det andre er destruktivt.”<\/em><\/p>\n

Dette gj\u00f8r vi nok alle sammen, mer eller mindre bevisst, og i st\u00f8rre eller mindre grad. Det handler om sosial tilpasning. Om vi virker for brautende og selvsikre, trekker andre seg for unna. Ingen er vel overbegeistret for breiale og eplekjekke folk i lengden. og det kan ogs\u00e5 vise en respekt for begrensningene i v\u00e5re egne evner. Vi kan ikke alt, og det er i grunn helt greit. Ellers hadde vi ikke noe nytt \u00e5 l\u00e6re. S\u00e5 lenge vi ikke fratar oss selv muligheter, ved at vi ikke t\u00f8r \u00e5 vise hva vi kan og aldri t\u00f8r \u00e5 ta sjanser, er dette en n\u00f8dvendig sosial tilpasning.<\/p>\n

Jeg trives egentlig med oppgaver som er et nummer eller to for store i utgangspunktet. Det er inspirerende. Men ikke fire nummer for store. Det er nedbrytende. Det er viktig \u00e5 ha et realistisk forhold til hvem man er og hva man evner. For det er slitsomt \u00e5 g\u00e5 skikkelig p\u00e5 trynet gang etter gang.<\/p>\n

Det som er helt sikkert, er at den gangen for 16 \u00e5r siden var jeg oppriktig overrasket, det var intet bedrag. Min kollega skj\u00f8nte noe jeg selv ikke skj\u00f8nte eller s\u00e5. Det er godt det finnes de som ser potensial du selv ikke ser. Alle skulle ha noe slike kolleger eller venner eller familiemedlemmer.<\/p>\n

Men de f\u00f8rste m\u00f8tene i bankmenn i London, da lurte jeg virkelig p\u00e5 om det var jeg eller en annen som var der. I was an impostor. Tenkte jeg, i hvert fall.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Jeg husker det godt, enda det er 16 \u00e5r siden. Sjefen min hadde sagt opp, og jeg sto og snakket med en kollega. Litt h\u00f8yere opp i hakkeordenen, og en man lyttet til i h\u00f8ye kretser i selskapet. “Det skal bli spennende \u00e5 se hvem den nye sjefen min blir”, sa jeg, ettertenksomt. “Det blir […]<\/p>\n","protected":false},"author":29,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[15],"tags":[131,80],"class_list":["post-1210","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-mennesker","tag-identitet","tag-psykologi"],"_links":{"self":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1210","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/29"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1210"}],"version-history":[{"count":0,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1210\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1210"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1210"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1210"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}