![](\"http:\/\/www.filmweb.no\/bilder\/multimedia\/archive\/00122\/Kautokeino-oppr_ret_122223c.jpg\")
I helgen s\u00e5 jeg filmen Nils Gaup har laget om Kautokeino-oppr\u00f8ret i 1852. Det var en storsl\u00e5tt filmopplevelse. Nils Gaup er en stor forteller, som p\u00e5 en ganske lavm\u00e6lt m\u00e5te klarer \u00e5 formidle b\u00e5de hendelser og stemninger fra en historisk hendelse som ingen egentlig har villet snakke om.<\/p>\n
For det er en historie uten helter, selv om Nils Gaup med sin filmatiske pensel maler Elen Aslaksdatter Skum til en slags heltinne. Filmen er laget fra Elens synsvinkel, og hennes fortellerstemme binder den sammen, ved at hun forteller historien om Kautokeino-oppr\u00f8ret til sin s\u00f8nn. Det er f\u00f8rst og fremst hennes historie Gaup har villet fortelle. Ikke s\u00e5 rart, kanskje, for hun er tippoldemoren hans. Men i et intervju sier han at han ikke fikk h\u00f8re om oppr\u00f8ret hjemme. Det ble ikke snakket om.<\/p>\n
Sammen med storsl\u00e5tte bilder fra vill natur og Mari Boines melankolske musikk, setter filmen deg i en nesten s\u00e5r stemning. Det kjennes \u00e5 se den filmen. Og jeg er ikke enig med de av kritikerne som mener den burde v\u00e6rt malt med bredere pense<\/a>l. For dette er slett ikke en overtydelig film, til det er den for lavm\u00e6lt og dvelende. Menneskene er menneskelige og dermed troverdige. Anni-Kristiina Juuso, som spiller Elen, er f\u00f8rst og fremst et fortvilet menneske som f\u00e5r livsgrunnlaget revet bort. Hun er ingen heltinne av det rene og edle slaget. Hun ville helst bare ha levd livet med sine og reinflokken sin.<\/p>\n Historien fortelles med den finnmarkske natur som bakgrunn, og det er ingen tvil om at en regiss\u00f8r f\u00e5r mye “gratis” bare i kraft av den. Den store naturen gj\u00f8r noen mennesker sm\u00e5 og andre store. Spesielt liten blir kj\u00f8pmann og brennevinspusher Ruth, der han bidrar til at det blir umulig \u00e5 leve under villmarkens allerede krevende vilk\u00e5r. Mens Elen, som er fysisk liten, men behersker naturen og levek\u00e5rene, blir st\u00f8rre enn hun fysisk er.<\/p>\n Og det er noen soleklare skurker i t\u00e5bl\u00e5et Nils Gaup tegner. Presten Stockfleth, for eksempel. Bj\u00f8rn Sundquist lager presten til en skikkelig ondskapsfull person som med sin manglende forst\u00e5else og respekt bidrar til at konflikten vokser seg mye st\u00f8rre enn n\u00f8dvendig, der han utf\u00f8rer sitt oppdrag, som er \u00e5 f\u00e5 de frafalne l\u00e6stadianerne tilbake i statskirke-flokken. Men Stockfleth hadde ogs\u00e5 v\u00e6rt en forkjemper for bruk av samisk i kirke og skole, og blant annet oversatt Det nye testamentet til samisk. Selv han er en mangesidig person.<\/p>\n Historien handler som de fleste sikkert vet om noen titalls samer som samlet seg og dro til Kautokeino, der de drepte kj\u00f8pmannen og lensmannen, og satte fyr p\u00e5 kj\u00f8pmannshuset. De pisket presten og flere andre for \u00e5 tvinge dem til \u00e5 omvende seg til den l\u00e6stadianske tro. Dette var helt utypisk for samenes forhold til de norske. Det er omtrent den eneste voldelige hendelsen som skjedde, for det var lite vold og blodsutgytelse selv om det norske storsamfunnet trengte seg inn og gjorde at levevilk\u00e5rene ble forverret for den samiske befolkningen. Men de tydde likevel ikke til vold. F\u00f8r den 8.november 1952 i Kautokeino.<\/p>\n S\u00e5 hvorfor skjedde det? Gaup sier han ikke har v\u00e6rt s\u00e5 opptatt av selve oppr\u00f8ret eller henrettelsene som fulgte etter at oppr\u00f8rerne ble overmannet av andre samer, som ikke delte deres tro og overbevisning. Og her er det flere forklaringer<\/a> som er gyldige.<\/p>\n Sosiale forhold<\/strong> Rettslige\/\u00f8konomiske forhold<\/strong> Religi\u00f8se forhold<\/strong> Nils Gaup har valgt \u00e5 vinkle det mest over mot den f\u00f8rste forklaringen, alts\u00e5 i de sosiale forholdene. De andre forklaringene er ogs\u00e5 med, men de har ikke hovedrollen. Ikke vet jeg, men Gaup tegner det s\u00e5 du tror det, i hvert fall. Selv om det i en annen regiss\u00f8rs h\u00e5nd godt kunne v\u00e6rt tegnet som en historie om religi\u00f8s fanatisme, ala Taliban i Afghanistan. Anders Gi\u00e6ver hadde en kommentar i VG helg med overskriften “Taliban p\u00e5 vidda”<\/em>, og sier at Gaups vinkling av historien kan tolkes som en bagatellisering av religi\u00f8s fanatisme. Det kan den kanskje, for den religi\u00f8se forklaringsmodellen spiller ikke en spesielt stor rolle i handlingen. Og p\u00e5 filmens hjemmeside<\/a> sier Nils Gaup:<\/p>\n Jeg spurte meg: Hvordan kunne dette skje i Kautokeino? Et sted der det var helt uvanlig med mord og nedbrenning av hus. Hva var det som drev dem til \u00e5 gj\u00f8re det? Det mysteriet er stort, for det skjer jo ogs\u00e5 i dag. Hva er det som driver selvmordsbombere, sorte enker og andre som kalles terrorister?<\/p><\/blockquote>\n Gi\u00e6ver mener Gaup gir et klart svar p\u00e5 det – de drives av et h\u00f8yst rettferdig og forst\u00e5elig raseri. Men der synes jeg Gi\u00e6ver overtolker hva Gaup vil formidle om denne historien. For det jeg synes han formidler, mer enn noe, er fortvilelse og desperasjon, en desperasjon som kan f\u00e5 mennesker som egentlig bare vil leve sine liv i fred, til \u00e5 gj\u00f8re ting de ellers aldri ville gjort. Men Gi\u00e6ver har rett i at Gaup ikke har valgt seg den religi\u00f8se forklaringsmodellen. Det ville blitt en annen film.<\/p>\n Den historiske sannheten om Kautokeino-oppr\u00f8ret er selvsagt ikke en objektiv st\u00f8rrelse. Det vil ikke v\u00e5r samtid v\u00e6re heller, n\u00e5r den er historie.<\/p>\n Uansett – Kautokeino-oppr\u00f8ret er en sterk, vond og vakker film. Enten du velger deg en ene eller den andre forklaringsmodellen. Filmingen er fantastisk, skuespillerne tildels glimrende, og historien er spennende, sterk og gripende.<\/p>\n En film du b\u00f8r se, rett og slett.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" I helgen s\u00e5 jeg filmen Nils Gaup har laget om Kautokeino-oppr\u00f8ret i 1852. Det var en storsl\u00e5tt filmopplevelse. Nils Gaup er en stor forteller, som p\u00e5 en ganske lavm\u00e6lt m\u00e5te klarer \u00e5 formidle b\u00e5de hendelser og stemninger fra en historisk hendelse som ingen egentlig har villet snakke om. For det er en historie uten helter, […]<\/p>\n","protected":false},"author":29,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[48],"tags":[],"class_list":["post-1197","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-film"],"_links":{"self":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1197","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/29"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1197"}],"version-history":[{"count":0,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1197\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1197"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1197"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1197"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}![](\"http:\/\/www.nrk.no\/contentfile\/file\/1.4476680!img4476622.jpg\")
<\/p>\n![](\"http:\/\/www.nrk.no\/contentfile\/file\/1.2923789!img2923757.jpg\")
<\/p>\n
\nPengemakten som kommer fra storsamfunnet med kun tanke p\u00e5 \u00e5 berike seg selv. Og som bruker alle midler; brennevin, \u00e5gerrenter, overpriser og alt tenkelig som putter penger i deres egne kister. Spesielt kj\u00f8pmann Ruth er eksponent for dette, og Mikael P\u00e4rsbrandt gestalter en ondskapsfull og manipulerende person, som ikke skyr noen midler i \u00e5 berike seg selv. Han bidrar til \u00e5 frata samene sitt livsgrunnlag p\u00e5 mer enn en m\u00e5te. \u00d8vrigheten spilte p\u00e5 lag med kj\u00f8pmannen, og brennevinsgjelden ble inndrevet med uhorvelig h\u00e5rd h\u00e5nd. Og jeg tenkte da jeg s\u00e5 filmen, at lignende historier har vi h\u00f8rt blant andre urfolk. Det er en ganske universell historie om urfolk og storsamfunnet, egentlig.<\/p>\n
\nEtter at noen samer, blant dem Aslak H\u00e6tta og Elen Skum, protesterte under en gudstjeneste i Skjerv\u00f8y, ble de p\u00e5d\u00f8mt s\u00e5 store b\u00f8ter at de rett og slett mistet livsgrunnlaget. De ble p\u00e5d\u00f8mt enorme saksomkostninger, i tillegg til fengselsstraff. I tillegg hadde staten stengt grensen til Finland, noe som gjorde at flyttsamene mistet sine vanlige reinbeiteomr\u00e5der. Dette f\u00f8rte til en forverring av levek\u00e5rene for samene i Kautokeino.<\/p>\n
\nMange av samene i Kautokeino-omr\u00e5det var blitt tilhengere av Lars Levi L\u00e6stadius radikal-pietistiske l\u00e6re. Den sto i opposisjon til Kirken. L\u00e6stadius kjempet en uforsonlig kamp mot blant annet alkoholen p\u00e5 grunn av dens store skadevirkninger. Det var en vekkelse, og det ble til fanatisme blant tilhengerne, som med tildels voldelige midler fors\u00f8kte \u00e5 tvinge andre over til samme tro, samme rettroendhet.<\/p>\n