En kvinne har skrevet inn til Frode Thuens spalte i A-magasinet. Hun har f\u00e5tt ny samboer, og har samtidig en eks som ikke f\u00f8lger opp forpliktelsene sine i forhold til samv\u00e6r med barna. Han endrer hele tiden p\u00e5 avtaler, og dette skaper konflikter b\u00e5de i forhold til eksen og den nye samboeren.<\/p>\n
Frode Thuen gir kvinnen r\u00e5d om hva hun kan gj\u00f8re. Han sier at det sjelden er slik at konflikter g\u00e5r bare en vei, og r\u00e5der kvinnen til for eksempel \u00e5 delta p\u00e5 et “Fortsatt foreldre”-kurs for \u00e5 l\u00e6re \u00e5 kommunisere og samarbeide bedre. Der trenger for\u00f8vrig ikke eksen \u00e5 v\u00e6re med, sier Thuen. Da skj\u00f8nner jeg ikke helt hvordan effekten kan oppn\u00e5s, for konstruktivt samarbeide m\u00e5 g\u00e5 begge veier. Jeg har vanskelig for \u00e5 se at bedre kommunikasjon kan oppn\u00e5s ved at den ene parten tar ansvar for det alene.Men det er ikke det jeg tenkte mest p\u00e5 da jeg leste svaret til Thuen. Som dere finner her<\/a>.<\/p>\n Det jeg tenkte mest p\u00e5 da jeg leste artikkelen er hva dette betyr for barna. For om situasjonen er uoversiktlig og skaper konflikter for mor, b\u00e5de i forhold til eks og ny samboer, s\u00e5 gj\u00f8re den det helt sikkert for barna. Dem nevner ikke Thuen, sikkert ikke fordi han ikke ser dem men fordi hans anliggende er \u00e5 svare mor.<\/p>\n Disse barna har helt \u00e5penbart b\u00e5de et uforutsigbart forhold til sin far, og dertil en mor som er i konflikt b\u00e5de med ham og sin nye samboer. Det gj\u00f8r noe med barn. Mor skriver ikke noe om dette, men jeg kan i hvert fall forestille meg hva dette kan gj\u00f8re med barna. I 2006 skrev jeg en artikkel om det<\/a>, basert p\u00e5 en artikkel i VG helg. Den sa noe om hva dette kan gj\u00f8re med barn.<\/p>\n I forbindelse med debatten rundt hvorvidt delt bosted skal v\u00e6re norm dersom foreldrene g\u00e5r fra hverandre, sier de fleste forst\u00e5segp\u00e5ere<\/a> at uansett hvilken ordning man velger, delt bosted eller den tradisjonelle samv\u00e6rsordningen, er det aller viktigste for barna at foreldrene samarbeider<\/strong>. Konflikt mellom foreldre er vel det verste barn vet, tror jeg. Fordi det skaper usikkerhet for sm\u00e5 mennesker som trenger trygghet og forutsigbarhet. Dersom foreldrenes konflikt er sv\u00e6rt synlig for barna, kan de dessuten f\u00f8le seg tvunget til \u00e5 ta stilling for den ene forelderen.<\/p>\n \u201cBarnet velger den l\u00f8sningen som inneb\u00e6rer minst br\u00e5k. De gj\u00f8r det for \u00e5 beskytte seg selv og foreldrene. Gj\u00f8r de noe annet, kan det bli veldig vanskelig. Det er en overlevelsesmekanisme\u201d, sier psykolog Katrin Koch.<\/p><\/blockquote>\n Barneombud Reidar Hjermann har som kjent g\u00e5tt ut og ikke anbefalt delt bosted<\/a> som norm ved samlivsbrudd. Han begrunner det med at det er individuelt hvilke barn dette passer for. Han sier blant annet f\u00f8lgende:<\/p>\n Det er ikke vanskeligere enn at de m\u00e5 samarbeide om \u00e5 vurdere hva som er den beste l\u00f8sningen for dette barnet. N\u00e5r det er sagt, mange foreldre er bevisste p\u00e5 at det \u00e5 v\u00e6re et barn som lever i en koffert ikke er en ideell l\u00f8sning. Det er tungvint og upraktisk \u00e5 bo i to hjem, jeg tror ikke foreldrene hadde holdt ut lenge med en tilsvarende l\u00f8sning.<\/p>\n<\/blockquote>\n\n