Ekkoet av min egen stemme
\ner alt jeg h\u00f8rer
\ndet bringer mine egne tanker
\ntilbake til meg
\nuten at noe er lagt til
\nuten at noe er trukket fra<\/p>\n
Lengselen vokser i meg
\netter svar som ikke er
\nmine egne svar
\nmine tanker blir bare
\nst\u00e5ende og stange
\nmot stillheten<\/p>\n
Stillheten snakker et spr\u00e5k
\njeg ikke forst\u00e5r
\ntankene mine hviler et \u00f8yeblikk
\ntil den indre stemmen igjen
\nroper p\u00e5 svar
\nsom ikke er mine egne<\/p>\n<\/blockquote>\n
Ikke noe gj\u00f8r meg s\u00e5 frustrert som \u00e5 dele tanker med noen, og s\u00e5 ikke f\u00e5 respons. N\u00e5r tankene stanger mot stillhet, sitter det en sv\u00e6rt frustrert Iskwew i den andre enden. Det kan noen ganger f\u00e5 meg til \u00e5 rett og slett la v\u00e6re \u00e5 dele tankene mine, selv n\u00e5r jeg burde. Redselen for at de skal bli st\u00e5ende \u00e5 stange kan gj\u00f8re meg stum som en \u00f8sters.<\/p>\n
Jeg kom til \u00e5 tenke p\u00e5 dette diktet her om dagen, da jeg hadde en mailsamtale med Flopsy<\/a> og vi begynte \u00e5 snakke om hvorfor vi blogger. For meg handler det i stor grad om \u00e5 f\u00e5 respons\/reaksjon p\u00e5 tankene mine. Det tenker jeg ofte p\u00e5 n\u00e5r jeg leser de postene jeg skrev for et \u00e5r siden. Da tenker jeg over hvor god f\u00f8lelsen av \u00e5 f\u00e5 respons er. Jeg er en veldig heldig blogger. Det er derfor jeg blogger – fordi jeg f\u00e5r respons p\u00e5 tankene mine, og gjennom den responsen utvikler jeg meg. Jeg har ikke opplevd at blogg-tankene mine blir st\u00e5ende \u00e5 stange mot stillheten.<\/p>\n Selvsagt er det lettere \u00e5 gi respons i en blogg enn i en en-til-en relasjon. Det fordrer engasjement p\u00e5 et helt annet og mer forpliktende niv\u00e5. Og det er desto vondere n\u00e5r tankene blir st\u00e5ende og stange mot stillheten. Fordi det som sendes ut har personlig betydning og at ens tanker og den man er faller p\u00e5 stengrunn er vondt.<\/p>\n Jeg tror at for de fleste mennesker er det at deres tanker lyttes og responderes til, og at deres behov ses, noe av det aller viktigste. \u00c5 v\u00e6re usynlig er p\u00e5 et vis \u00e5 ikke v\u00e6re i det hele tatt.<\/p>\n
![\"ekkoet.jpg\"](\"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-content\/uploads\/ekkoet.jpg\")
<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"