{"id":1043,"date":"2007-10-14T13:25:14","date_gmt":"2007-10-14T11:25:14","guid":{"rendered":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/2007\/10\/14\/lost-in-translation\/"},"modified":"2008-02-25T22:19:02","modified_gmt":"2008-02-25T21:19:02","slug":"lost-in-translation","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/2007\/10\/14\/lost-in-translation\/","title":{"rendered":"Lost in translation"},"content":{"rendered":"

Noen ganger ligger jeg langt etter n\u00e5r det gjelder \u00e5 f\u00e5 med meg filmer. Med “Lost in translation”<\/strong> l\u00e5 jeg til i g\u00e5r fire \u00e5r etter, men bedre sent enn aldri. For det var en veldig god film.<\/p>\n

Filmen er alts\u00e5 satt til Tokyo, og de to hovedpersonene er mer eller mindre strandet der, av ulike \u00e5rsaker. Bill Murray spiller fallert filmstjerne som er i Tokyo for \u00e5 lage reklame for whiskey, og Scarlett Johansson spiller en ung, nygift kvinne som er i Tokyo med sin fotograf-mann. Strengt tatt er dette filmens to eneste karakterer som er tegnet som noe annet enn sjablonmessige pappfigurer. Regien er det Sofia Coppola som st\u00e5r for.<\/p>\n

Filmens tema, som er \u00e5 v\u00e6re utenfor og fremmedgjort, eller kanskje til og med eksistensiell ensomhet, har selvsagt metaforisk verdi p\u00e5 langt mer enn det \u00e5 v\u00e6re i et fremmed land, uten spr\u00e5k og uten kulturell forst\u00e5else. Jeg har jo hatt nettopp den opplevelsen, da jeg flyttet til Brasil, og plutselig oppdaget hva det vil si \u00e5 ikke ha spr\u00e5k. Det er en opplevelse som gjorde at jeg l\u00e6rte mye om meg selv. N\u00e5r du ikke er omgitt av livets alle selvf\u00f8lgelige sannheter lenger, m\u00e5 du ned i dypet av deg selv for \u00e5 finne veien. Og du er s\u00e5rbar, siden du har fint lite \u00e5 gjemme deg bak. Dette tror jeg ogs\u00e5 hovedpersonene i filmen opplevde. Men det trenger ikke \u00e5 v\u00e6re i en slik setting. Filmen har gyldighet for de fleste situasjoner der vi ikke f\u00f8ler at vi h\u00f8rer hjemme.<\/p>\n

Og denne filmens grep, b\u00e5de i filming, lydeffekter og tabl\u00e5er, tegnet essensen av det veldig godt. For eksempel n\u00e5r Charlotte (Scarlett Johansson) ikke en gang f\u00e5r kontakt med fotografmannen, n\u00e5r han ikke presenterer henne og hun blir sittende p\u00e5trengene utenfor og alene, enten ved middagsbordet eller alene p\u00e5 hotellrommet. Dette er understreket med at hun er kledd som en gr\u00e5 mus, med gr\u00e5 kl\u00e6r, lite sminke, musebrunt h\u00e5r og s\u00e5 videre. Filmens farger er veldig avdempede.<\/p>\n

Dessuten var det et sv\u00e6rt virkningsfullt grep \u00e5 gj\u00f8re alle untatt de to hovedpersonene til n\u00e6rmest papirmennesker. Det du ikke skj\u00f8nner, og der du ikke h\u00f8rer til, klarer du ikke \u00e5 f\u00e5 med deg nyansene. Det blir litt som Schopenhauers ord: “Every man takes the limits of his own field of vision for the limits of the world.<\/em>” Det som ikke er gjenkjennelig for oss, ser vi bare omrisset av.<\/p>\n

Sv\u00e6rt mye av handlingen i filmen foreg\u00e5r uten dialog. Det er dialog, men det er det uutalte som er den egentlige historien, og den er \u00e5 lese i hovedpersonenes ansikter, spesielt i de mest ensomme \u00f8yeblikk, der det bare er ansiktene deres og kroppsholdningen som forteller historien. Lys og lyd brukes til \u00e5 f\u00e5 frem poengene, og det lykkes, som jeg ser det, sv\u00e6rt godt.<\/p>\n

Den fallerte filmstjernen og den unge kvinnen finner hverandre, uten at det leder til noen klisjepreget aff\u00e6re. Det hadde \u00f8delagt filmen. ((Siden den er fire \u00e5r gammel, antar jeg at de fleste har sett den, slik at det ikke er for kjipt \u00e5 fortelle det.)) Men de finner en spesiell n\u00e6rhet, som sannsynligvis ikke ville v\u00e6re mulig \u00e5 finne om de var i sine vante omgivelser, og spilte komfortable, vante roller. Sinnet er mer \u00e5pent n\u00e5r du er i en s\u00e5rbar situasjon, tror jeg, og det kan lede til spesielle m\u00f8ter mellom “Two lost souls, swimming in a fish bowl” for \u00e5 sitere Pink Floyd. M\u00f8ter som ellers ikke ville finne sted.<\/p>\n

De som ikke har sett denne filmen, b\u00f8r gj\u00f8re det. Dette er faktisk en av de bedre filmene jeg har sett. Kanskje fordi jeg s\u00e5 godt gjenkjenner problemstillingen, men jeg tror den er lett \u00e5 gjenkjenne for oss alle. Selv om man ikke har bodd ute, og f\u00f8lt den direkte p\u00e5 kroppen. For subkulturer vi ikke passer inn i, finnes over alt. Opplevelsen er gjenkjennelig, selv om den har funnet sted i gode gamle Mor Norge. Hvem har vel ikke sittet ved et middagsbord og f\u00f8lt at her h\u00f8rer jeg ikke hjemme? Jeg har i hvert fall det.<\/p>\n

“Everyone wants to be found”<\/strong> st\u00e5r det p\u00e5 plakatene for filmen. Noen ganger kan vi lettere finnes, kan den virkelige jeg lettere finnes, i en situasjon der vi er alene, utenfor v\u00e5r vante sammenheng og dermed mer ubeskyttet. Det kommer nok av at vi ikke liker ensomheten. Spesielt ikke p\u00e5 et for oss ukjent sted.<\/p>\n

N\u00e5 har jeg lett og lett etter bilder fra filmens beste scene. Bill og Scarlett ligger p\u00e5 en seng og opplever et \u00f8yeblikk av uts\u00f8kt mental og f\u00f8lelsesmessig n\u00e6rhet. Scenen er filmet rett ovenfra, og er et stykke eminent filmkunst. Dere f\u00e5r se filmen, for noe bilde fant jeg dessverre ikke.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Noen ganger ligger jeg langt etter n\u00e5r det gjelder \u00e5 f\u00e5 med meg filmer. Med “Lost in translation” l\u00e5 jeg til i g\u00e5r fire \u00e5r etter, men bedre sent enn aldri. For det var en veldig god film. Filmen er alts\u00e5 satt til Tokyo, og de to hovedpersonene er mer eller mindre strandet der, av […]<\/p>\n","protected":false},"author":29,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[48],"tags":[160],"class_list":["post-1043","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-film","tag-voksenfilm"],"_links":{"self":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1043","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/29"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1043"}],"version-history":[{"count":0,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1043\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1043"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1043"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1043"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}