{"id":1005,"date":"2007-09-24T22:08:18","date_gmt":"2007-09-24T20:08:18","guid":{"rendered":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/2007\/09\/24\/jeg-kommuniserer-altsa-er-jeg\/"},"modified":"2008-02-25T22:37:01","modified_gmt":"2008-02-25T21:37:01","slug":"jeg-kommuniserer-altsa-er-jeg","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/2007\/09\/24\/jeg-kommuniserer-altsa-er-jeg\/","title":{"rendered":"Jeg kommuniserer, alts\u00e5 er jeg"},"content":{"rendered":"

Jeg sier det slik, ettersom jeg sjelden f\u00f8ler at det er nok \u00e5 tenke for \u00e5 v\u00e6re. Jeg m\u00e5 formidle, f\u00e5 tilbakemelding, tenke og reformulere. Jeg vil kommunisere, for inne i mitt eget hode, helt alene, er det sjelden at det skjer stor utvikling. Jeg kan selvsagt f\u00e5 en genial ide, eller tenke en lur tanke, men den har liten verdi om jeg beholder den for meg selv som en hemmelig juvel.<\/p>\n

No man is an island, heter det. Vi p\u00e5virkes og vi p\u00e5virker. Gjennom kommunikasjon. Ordet stammer fra det latinske “communicare” som betyr “gj\u00f8re felles”. Kommunikasjon gj\u00f8r noe felles.<\/p>\n

Kommunikasjon er ikke alltid like lett, og den g\u00e5r definitivt ikke alltid etter v\u00e5re intensjoner. Noe vi tror det er helt uproblematisk \u00e5 si, viser seg \u00e5 lage b\u00f8lger p\u00e5 st\u00f8rrelse med en tsunami i et annet menneske. Det vi ser som \u00e5penlyst, er ikke det for andre. Det vi f\u00f8ler, f\u00f8ler ikke andre. Ofte f\u00f8ler vi at vi ikke blir forst\u00e5tt. Og lesing mellom linjer er definitivt oppskrytt. Det du ikke sier\/skriver\/formidler, kan du ikke vente at andre skj\u00f8nner.<\/p>\n

Jeg tenker en tanke, formulerer den og uttaler den. Du h\u00f8rer hva jeg sier, tolker det du h\u00f8rer, tenker p\u00e5 det, formulerer et svar og uttaler det. Det du sier tolker jeg, og s\u00e5 begynner vi p\u00e5 begynnelsen igjen.<\/p>\n

Hvor mye av det opprinnelige budskapet er det da igjen?<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

\"kommunikasjon.jpg\"<\/a><\/p>\n

Mine tanker, mine formuleringer og hvordan jeg fremsier budskapet er avhengig av mange ting. Blant annet av hvordan jeg har det (er jeg glad eller lei meg), hva jeg faktisk vet (min kunnskap), hvilken sammenheng vi er i og dessuten hva jeg vil med det jeg sier (bli forst\u00e5tt, overbevise eller bare f\u00e5 sagt mitt). P\u00e5 samme m\u00e5te er det du h\u00f8rer, tolker, tenker og formulerer avhengig av det samme. Alle har vel opplevd \u00e5 f\u00e5 et budskap i retur som noe helt ugjenkjennelig, noe som er langt fra det vi mente og dermed m\u00e5 vi begynne p\u00e5 nytt igjen: “Jammen, det var ikke det jeg mente….” I slike situasjoner kan det v\u00e6re mye som har g\u00e5tt galt. Alt fra hvordan jeg formulerte meg, hvilket filter jeg la p\u00e5 budskapet fra det var inne i mitt hode til det ble uttalt, til hvordan du har det og hvordan du tolker det jeg sier.<\/p>\n

For en stund siden skrev jeg om Kunnskapens besv\u00e6rlige bakside<\/a>. Det at vi vet noe, gj\u00f8r at vi uten \u00e5 tenke over det kommuniserer som om det er felles kunnskap. Det beh\u00f8ver det slett ikke v\u00e6re. Ofte er det det ikke. Og det er utrolig vanskelig \u00e5 forestille seg motpartens univers, alts\u00e5 det universet som eksisterer uten den samme kunnskapen. Vi klarer ikke fri oss fra det vi vet. Spesielt kanskje, om det er oss selv det gjelder. Og det er bare vi selv som vet hva vi f\u00f8ler, hvordan vi har det og hva vi \u00f8nsker. Der kan vi ikke forutsette at noe er kjent, egentlig.<\/p>\n

Formidling av f\u00f8lelser er kanskje noe av det vanskeligste. Ofte er en f\u00f8lelse som et bilde som er klart og tydelig inne i oss, men som er vanskelig \u00e5 fange med ord. Kanskje er det derfor kunsten<\/a> er s\u00e5 god til \u00e5 beskrive f\u00f8lelser? Et dikt, et bilde eller et stykke musikk gj\u00f8r at vi forst\u00e5r f\u00f8lelser p\u00e5 et annet niv\u00e5 enn om vi fors\u00f8ker \u00e5 beskrive det med egne ord. Ofte forst\u00e5r vi uten \u00e5 kunne beskrive det, heller. Men det hjelper oss ikke n\u00e5r vi har behov for \u00e5 formidle til et annet menneske hvordan vi har det, eller opplevde noe eller hva vi vil. Jeg tror jeg formidler det jeg f\u00f8ler bedre n\u00e5r jeg (alt for sjelden) skriver dikt enn p\u00e5 noen annen m\u00e5te.<\/p>\n

Det er en grunn til at vi har to \u00f8rer og bare en munn. Uten \u00e5 virkelig lytte oppn\u00e5r vi ikke kommunikasjon. Selv tar jeg meg ofte i \u00e5 v\u00e6re s\u00e5 opptatt av det jeg selv skal si, av \u00e5 f\u00e5 uttrykt det jeg tenker og f\u00f8ler, at jeg glemmer \u00e5 lytte. Det blir det ikke kommunikasjon av. I tillegg har er vi mennesker godt utstyrt med det som kalles selektiv persepsjon. Det vil si at vi h\u00f8rer det vi vil h\u00f8re, eller det som bekrefter det vi allerede mener. Da er det selvsagt vanskelig \u00e5 “gj\u00f8re felles”.<\/p>\n

Det sies at s\u00e5 lite som 20% av kommunikasjon er de faktiske ordene som formidles. Resten er ikke-verbalt, det er stemmeleie, ansiktsuttrykk og kroppsspr\u00e5k. Her ligger den store fellen i skriftlig kommunikasjon, som er noe jeg bruker mye tid p\u00e5 – det er bare \u00e5 se p\u00e5 mengden ord i denne bloggen for \u00e5 skj\u00f8nne det. Skriftlig formidling alene er som regel rimelig sensurert formidling. Det kan v\u00e6re slik at en post jeg skriver som virker tilsynelatende tilbakelent og morsom, kan v\u00e6re en post der det ligger store og mange f\u00f8lelser bak. Uten at det synes her ute i cyberspace at jeg sitter og hopper p\u00e5 stolen, er sint eller til og med har en t\u00e5re trillende nedover kinnet mens jeg skriver. Det har jeg ofte i bakhodet n\u00e5r jeg kommenterer. Jeg vet ikke hva som ligger bak, og jeg er derfor forsiktig og sjelden krass. Og noen ganger f\u00e5r jeg reaksjoner som ikke var som jeg forventet p\u00e5 det jeg skriver. Det jeg trodde var harml\u00f8st, treffer et annet menneske rett i solar plexus. Det jeg sp\u00f8ker med, er blodig alvor for en annen.<\/p>\n

Kommunikasjon er vanskelig, spesielt om det handler om \u00e5 formidle f\u00f8lelser. Hva kan gj\u00f8re det enklere?<\/p>\n