Med stigende irritasjon har jeg fulgt kommenteringen rundt Peter Mueller-saken. De fleste ser ut til å skjønne Skøyteforbundets avgjørelse, men likevel fleipes det med og ufarliggjøres av tildels oppegående folk. Maren Haugli burde ha tålt det. Nei, det burde hun ikke.
Slik jeg ser den nyreligiøse bølgen så er den preget av fullstendig fravær av krav til oss. Snarere er det en utrolig dyrkelse av selvet og den enkeltes ego.
I 2030 må Tigerungen og de små vennene hans betale omtrent 140.000 for å dekke pensjoner, sykemelding og sosiale stønader.
Norsk politikk handler om nyanser av det samme. Med utgangspunkt i at vi har det veldig bra her, og egentlig er veldig enige om det meste, må partiene konstruere forskjeller som gjør at vi stemmer på deres nyanse snarere enn motstandernes.
Gunn Hild Lem, bloggeren Arachne, snakket i VG om den strømmen av tilbud om alternativ behandling som hun og Steinar Lem fikk før han døde. Det er flott (og ikke så rent lite beundringsverdig) at hun står frem og forteller om det.
Thomas Baekdal mener vi i de neste ti årene kommer til å se både aviser og tv dø som informasjonskanaler. Informasjonskanalen i fremtiden vil være på internett, og den vil være i sosiale nettverk og derivater av slike.
Jeg ble imidlertid sittende å tenke på Kong Sisyphus mens jeg leste at at musikk- og filmbransjen lot champagne-krokene sprette i taket i pur glede over dommen mor The parate bay. Kong hvem, sa du?
Etter 40 år med likestillingskamp er det fortsatt slik at kvinner gjør valg som gjør at de sakker akterut i arbeidslivet, fortsatt tjener betydelig mindre enn menn og fortsatt vil være fremtidens fattigste pensjonister.
Vi næringslivsfeminister er ikke så høylydte som andre feminister. Til det jobber vi for mye. Andre feminister ser ikke ut til å være så begeistret for det. De ser nemlig ut til å mene at feminisme handler om 6-timers dag og å snakke om feminisme stort sett hele tiden.
Finanskrisen har vist oss at det ligger i menneskets natur å bli lurt. Den har vist oss at det ikke bare gjelder folk som ikke har peiling, men også de som har peiling. Det er etterhvert mange eksempler på det.
Ekte og flinke kvinner føder selvsagt med stolthet i smerte. De tåler det. Og så ammer de til barnet er minst ett år. Dette budskapet podes inn i norske kvinner av et propagandaapparat som nesten ingen stiller spørsmålstegn ved.
Du har sikkert lagt merke til at det i nesten enhver gruppe er noen som aldri er enige i det som sies, enten det gjelder hele gruppen, eller en enkelt person.
