Om Hjørnet

I bloggen min skriver jeg om det som faller meg inn der og da. Derfor har den ingen rød tråd eller samlende tema, med den konsekvens at kategorien Diverse ganske stor. Bloggen min inneholder meninger, anekdoter fra dagliglivet, konspirasjoner, anvendt finans, filosofering, dikt jeg har skrevet og mye mer. Den dagen det bare er tørt […]

Print Friendly

Continue Reading »

Kontakt

Navn (nødvendig):

E-mail (nødvendig):

Emne:

Melding:

Skriv bokstavene i bildet under:

captcha

Print Friendly
Del denne posten:

Abonnér

Legg igjen e-mail, så får du mail når jeg publiserer nytt innhold.

Ta kontakt i sosiale medier

Du finner meg her:

Mye lest siste 30 dager

Sorry. No data so far.

Søk, og du skal finne (håper jeg)

Julenissen fra finansperspektiv

18.12.11 in Absolutt Iskwew

Siden ingeniørene nå har regnet frem en del ting knyttet til Julenissen, er det vel på tide at vi økonomer bruker de tallene til å se litt på lønnsomheten i prosjekt “Julenissen”. I beregningene tar jeg ingeniørenes underliggende beregninger for gitt. Noe jeg normalt IKKE vil gjøre, altså. Slike ingeniør-tall er av de tingene jeg pleier å gå ganske grundig etter i sømmene.

Men da er jeg avhengig av kommunikasjon, og det er ikke alltid lett, ettersom ingeniører har det med å se økonomer som mer eller mindre irriterende summende fluer med alt snakket om at ting ikke bare skal være stort, det skal også lønne seg. Det lar seg gjøre å kommunisere med ingeniører, er min erfaring, om du bare er tålmodig, innser at det er ingeniørene som kommer til å gå inn i historiebøkene, ikke økonomer, og dessuten smiler blidt. Men siden ingeniøren som har gjort beregningene er Ukjent, lar det seg altså ikke gjøre i dette tilfellet. Dermed får vi ta det han sier for gitt, selv om det strengt tatt er en litt skremmende beslutning.

Det første som må gjøres for å se på lønnsomheten i prosjekt “Julenissen” er å ta noen grunnleggende forutsetninger om fremtiden. For å gjøre det, må vi sørge for at startpunktet stemmer noenlunde med virkeligheten.

Forutsetninger om startpunktet og utviklingen derfra:

Antall barn:
378 millioner, hvorav 350 millioner er snille barn som dermed skal få noe av nissen. Det vil si at omtrent 92,5% av alle barn er snille, og det tror jeg på. Vi forutsetter at antall barn vokser med 1% i året.

Antall reinsdyr:
360.000 til å begynne med, deretter vekst med 1% per år, som for antall barn. Vi antar at det å fore og passe på et reinsdyr koster kr. 5.000 per år.

Antall smånisser:
Noen må selvsagt pakke inn alle pakkene. Her har ikke den ukjente ingeniør regnet ut noe, men det kan jo vi gjøre. Om vi antar at det tar 2 minutter å pakke inn en gave, at smånissene jobber innenfor arbeidsmiljølovens rammer i 45 uker per år, vil det si at vi trenger omtrent 6.500 smånisser totalt for å få pakket inn alle gavene. Antall smånisser må også vokse i samme takt som antall barn, altså med 1%. Vi antar at smånissene har en timelønn på omtrent 100 kroner per time.

Det kan høres lite ut, men de kan jo ikke akkurat velge og vrake i jobber. De er nisjearbeidstakere.

Kostnadsutvikling:
Vi forutsetter at kostnadene utvikler seg i takt med en inflasjon på 2,5% per år, med unntak for lønn til smånissene, som vi antar vil utvikle seg med 4% per år. Det vil altså si at smånissene vil få forberet sin reallønn, som andre norske arbeidstakere (ja da, Julenissen og smånissene er norske, om det var noen tvil om det).

Basert på dette kan vi beregne budsjettet til Julenissen i år 1:

Driftskostnader:

* Gaver
Dette er den største utgiftsposten. Barn blir som kjent mer og mer kresne, det skal være xbox, Legoborg, mp3-spiller og så videre. Vi antar at Julenissen er såpass til økonom at han har forstått at han må holde kostnadsnivået nede, og dermed kjøper inn i stort i Kina til lave priser og får de 350 millioner gavene fraktet til Nordpolen på billigste måte. Om vi antar at kostnaden til innkjøp er 100 kroner per barn, vil det si en kostnad på

35 milliarder kroner

* Lønn til smånisser
Nå vet ikke jeg hvor mye smånisser jobber, men vi får vel anta at Arbeidsmiljøloven regulerer arbeidstiden. Da vil et normalarbeidsår tilsi 1.760 timer a 100 kroner, og totale lønnskostnader på

1,1 milliarder kroner

 

* Driftskostnader til reinsdyr
Reinsdyr må ha mat, stell og dermed noen til å passe på seg. Dette er som sagt anslått til 5.000 kroner per dyr og år, altså totale kostnader på:

1,8 milliarder kroner

 

 

* Overhead
Dette er kostnader til administrasjon, utstyr, husleie, forsikring o.a. For å gjøre det enkelt kan vi si at det er 10% av andre kostnader. Det kan være lite eller mye, jeg aner egentlig ikke hvor mye kostnader Julenissen vil ha for å drifte virksomheten. Total kostnad:

3,9 milliarder kroner

I tillegg kommer finanskostnader. Dem kommer jeg tilbake til.

 

Driftsinntekter:

Julenissen må jo ha noen inntekter for å finansiere alt dette. Og det er mangt og mye en Julenisse kan tjene penger på.

Det vi må ha klart for oss, er at ikke noe er gratis, ei heller Julenissen.

* Bruk av merkevarenavnet “Julenissen”
Her er det selvsagt store muligheter til å tjene penger. Hvor mange ganger blir ikke merkevarenavnet brukt i løpet av et år? Uendelig mange ganger, spør du meg. F.eks. har Tigerungen brukt det daglig i noen måneder nå. Om vi antar at hvert barn bruker navnet 50 ganger (alle barn, selv de som ikke er snille), og at andre (500 millioner) bruker det litt mindre, la oss si 1/4 av frekvensen til barn, og at det koster 1 krone å bruke navnet (det vil si omtrent 60 kroner for vår familie per år, ikke urimelig om du spør meg), så gir det en inntekt på ca.

25 milliarder per år, som forventes å vokse med 1% mer enn inflasjonen per år (i takt med befolkningsveksten)

* Honorar for modelloppdrag
Julenissen er jo avbildet overalt; på julekort, julepapir, i form av Julenissestatuer, Julenissedukker etc. Det er bare rett og rimelig at han får betalt for det. La oss anta at Julenissen skal ha 1 krone og 50 øre per avbilding og at han avbildes (minst) 10 milliarder ganger i løpet av et år. Det gir en inntekt på

15 milliarder kroner

* Honorar for opptredener i førjulstiden
Som kjent opptrer Julenissen også med sitt fysiske kontrafei både her og der. Dette skal han selvsagt ha godtgjørelse for. At han i hele tatt har tid til det midt i alle forberedelsene er en gåte, men det har han i hvert fall. Vi får anta at han synes det er verdt det. 1.000 kroner pr. gjesteopptreden bør ha få. Om vi regner med 1 million slike, gir det inntekter på

10 milliarder kroner

reisdyr* Utleie av reinsdyr
Julenissens flotte reinsdyr har bare arbeidsoppdager ett døgn per år, og det vi si at det er mulig for Julenissen og leie dem ut andre deler av året. Dog ikke for mye, ettersom de må fetes opp for å klare påkjenningen på julaften, og de må hvile en lang periode etter den påkjenningen. Men om vi antar at hvert reinsdyr kan leies ut i 1.000 timer per år, gir den en inntekt på

360 millioner kroner

Investeringsbudsjett:

Før Julenissen setter i gang må det investeres noen kroner for å få det hele i gang. La oss anta at dette kommer til å koste:

15 milliarder for fasiliteter på Nordpolen.
Det er ikke billig å bygge i så ugjestmilde strøk. og om du skal ha oppstalling av f.eks. 360.000 reinsdyr, sier det seg selv at du trenger en del stallplass. I tillegg kommer lokaler for pakking av gaver, administrative fasiliteter, infrastruktur etc.

7,2 milliarder til innkjøp av reinsdyr
Så store mengder reinsdyr kan du ikke bare dra på vidda og plukke inn. Sannsynligvis måtte Julenissen ha drevet med avl av reisdyr i årevis for å ha 360.000 reinsdyr klare. Men vi får anta at de kan kjøpes. Og vi snakker ikke om hvilke som helst reinsdyr her, men om reinsdyr med jetmotor. De er nok ikke billige. Sannsynligvis er de 20.000 per reinsdyr jeg har anslått for lite.

Vedlikeholdsinvesteringer
Julenissen kan ikke investere, uten å regne med å måtte vedlikeholde anlegg og reinsdyr. Jeg har derfor antatt 15% av kapitalbasen som årlige vedlikeholdsinvesteringer.

Finansiering:
Jeg antar at Julenissen vil finansiere dette med omtrent halvparten gjeld og halvparten egenkapital. Jeg har antatt 5% rentenivå, og at egenkapitaleierne vil forlange 15%. Det ligger nemlig mye risiko i prosjekt Julenissen. Inntektene er usikre. Kanskje vil fremtidens mennesker ikke verdsette Julenissen nok til å ville betale for bruk av navnet eller Julenissen som modell? Kanskje vil ikke folk lenger ta seg tid til opptredener av Julenissen? Og kanskje vil samtidig barnas krav til kvalitet på gavene øke? Da ser ikke regnskapet så bra ut. Selv om det er sannsynlig at långiverne vil få igjen pengene sine – for det er en solid kontantstrøm de første årene. Men på sikt vil ikke lønnsomheten bli god. Så for aksjeeierne er det risikabelt, dette prosjektet.

Aksjeeierne bør få omtrent 1,5 milliarder i utbytte per år.

Jeg har antatt at Julenissen er en virksomhet som ikke skattebelastes. Julenissen holder tross alt til offshore, selv om det ikke er palmer, strender og paraplydrinker på Nordpolen.

Så altså, her er Julenissen fra finansperspektiv, i milliarder kroner:

Dette gir en rimelig god kontantstrøm og evne til å betjene eiere, långivere og til å bygge opp bufferkapital. Går det etter forutsetningene kan nok eierne forvente ekstraordinært utbytte også.

MEN! Og det er et stort men: Det innebærer at vi må fortsette å verdsette Julenissen, vi må fortsette å se på gleden som tindrer i barneøyne ved juletider som den store verdien det er. Og vi må også få barna til å forstå at det ikke hvor dyr gaven er, som betyr noe, men gaven i seg selv. Det er opplevelsen av overraskelsen, det er forventningen, og det er drømmen som gjør Julenissen så verdifull.

Klarer vi det, vil Julenissen og prosjekt Julenissen kunne leve lenge i landet og være til glede for små og store i overskuelig fremtid. Og for å gi mitt bidrag til det – skal jeg i dag hente frem nissefamilien, med hjemmestrikkede klær og røde toppluer, og glad og fornøyd betale mitt modellhonorar. Til gjengjeld får jeg en strålende blid og forventningsfull Tigerunge. Det vil si at inntekten dekker kostnaden mer enn en gang.

Ho, ho, ho – er det noen snille barn og voksne her?

God førjulstid til alle!

Dette er en republisering.

Print Friendly
Del denne posten:

Tagged With:

6 Reader Comments

Trackback URL | Comments RSS Feed

  1. IvarE says:

    Herlig! :-D
    Og God jul! :-D

    PS: Men jeg tror dessverre du tar litt for lett på dette med skatter og avgifter. Jeg mener – Jens, Kristin og Sigbjørn er jo ikke kjent for å la være å kreve “sin del”, uansett hvor fjernt kravet kan virke. Og Jens, Jonas og Erik er jo så glade i å være de som gir bort at de neppe ser med blide øyne på konkurransen. Så jeg tror nok heller at toll, skatter og avgifter vil utgjøre bortimot 100% tillegg.
    Alternativt at julenissen ikke er norsk.
    Alternativt at han sper på inntekten med å selge litt “snow” og “crystal” underveis.

  2. Iskwew says:

    God jul! :-)

    Vi kan vel si at Julenissen av naturlige årsaker bor på Svalbard. Norsk, men ikke helt, og lav skatt.

    Tipper det er den beste løsningen, Ivar ;-)

  3. Karsten says:

    Nissen bor i Gruve 2 på Svalbard. Det er noe alle vet.

  4. Iskwew says:

    Aha! Var det ikke det jeg visste. Pen postkasse, Karsten!

  5. IvarE says:

    Jeg tror nå helst at han sper på inntekten.
    Det ville jeg ha gjort.
    … enkel logistikk…mektige kontakter i både sør-amerika og asia…kunder over hele verden…ingen tollere (?)…raskere enn lynet (ingen billedbevis)…kjøpesterke kundegrupper både her og der…sterk markedsføring…handel i nattemørket…ingen vitner…no receipts or tax returns…

    Ingen tvil: Skyter du nissen i år så redder du verden og vel så det!

  6. Karsten says:

    Og han har gode lagringsmuligheter for lyssky varer langt inne i de gamle gruvene, der det er så lavt under taket at det bare passer for de små alvene hans. Nettet snører seg sammen!

    ingeniører har det med å se økonomer som mer eller mindre irriterende summende fluer med alt snakket om at ting ikke bare skal være stort, det skal også lønne seg

    Som sånn teknisk person (geolog) skjønner jeg hva du sier her. Sett fra vår side er problemet ofte todelt:

    For det første skjønner ikke alltid økonomen at vi ikke kan gi et Endelig SvarTM fordi det er mange usikkerhetsfaktorer. Dette kan lett lede økonomen ut i en eksistensiell krise. Noen økonomer som har vært mye sammen med teknikere har dog lært seg å leve med å få presentert et konfidensintervall.

    For det andre, økonomenes krav til lønnsomhet fremstår gjerne som basert på vedtatte dogmer om nåverdi og internrente, og derfor kortsiktige. De kan derfor stå i veien for prosjekter som er lønnsomme på lengre sikt. Ekskremsel er hvordan krav til rentesatser påvirker veibyggingen i Norge: http://www.tu.no/bygg/article294346.ece

Top