I bloggen min skriver jeg om det som faller meg inn der og da. Derfor har den ingen rød trÃ¥d eller samlende tema, med den konsekvens at kategorien Diverse ganske stor. Bloggen min inneholder meninger, anekdoter fra dagliglivet, konspirasjoner, anvendt finans, filosofering, dikt jeg har skrevet og mye mer. Den dagen det bare er tørt […]
Når noe er overveldende stort og vanskelig å formulere (sant), eller å fordøye (veldig sant), eller om mye allerede er sagt (sant også), så er kanskje det beste å begynne på en liten flik av virkeligheten. På en liten del av den komplekse helheten, den som er så stor at den er vanskelig, grensende til umulig å favne. Jeg begynner på bruken av bilder av Terroristen.
Terroristen hadde laget en skikkelig mediapakke før han reiste ut for å spre død og fordervelse over uskyldige mennesker. Han hadde regissert det fotografiske materialet han ville at mediene skulle bruke. Han hadde stylet både seg selv og sin påkledning, for å fremstå slik han ville fremstå. Da bildene ble funnet på Facebook ble de raskt tatt i bruk. Vi har sett bildene av terroristen, de han ville vi skulle se. Det er åpenbart problematisk, og mediene har dermed lett etter andre bilder å bruke enn de regisserte. Det er en god ting, vi vil ikke være marionetter i Terroristens spill. I mangel på mugshots, altså bilde fra arrestasjonen, slik man har andre steder, har mediene egentlig tre valg når de skal vise bilder
De siste har det dukket opp en del av. Særlig har det dukket opp barn- og ungdomsbilder av Terroristen.
Disse bildene har mediene tatt i bruk. Dagbladet brukte dem i stor grad i går kveld, i artikler som ikke omhandlet Terroristens barndom, men for eksempel de kravene han har stilt for å si noe om de to terrorcellene han har sagt at finnes i Norge. Jeg skjønner hvorfor de gjør det (tror jeg); det er for å slippe å bruke de regisserte bildene. Men det å bruke bilder av Terroristen som barn er ikke en god løsning på det dilemmaet. Det fikk meg til å stille noen spørsmål i går kveld.
Jeg synes bruk av bilder at Terroristen Som Barn ikke er løsningen på dilemmaet bilder av Terroristen. Det dytter oss i en retning der vi kan tenke at noen barn er fødte terrorister. Det kan få barn til å lure på om han de spiller fotball med er en fremtidig terrorist. Det kan få oss til å tenke at de som har problemer i ung alder ikke kan hjelpes. Det kan de. Jeg er typisk norsk på den måten. Jeg tror på det gode i alle, og på at ingen er fødte terrorister.
Så bruk bilder fra fengslingsmøtet, som viser en oppblåst, skjeggete person i rød Lacoste-genser. Som skremmende nok vokste opp rett nede i gata (nesten). Men nå er han som bildene fra fengslingsmøtet viser tatt hånd om av myndighetene. Og plassert rett nede i bakken. Tigerungen lurte her om dagen på om han kom til å sitte der nede i det store fengslet der han pleide å ha speidermøter. Og det gjør han. Ikke barnet AB, men Terroristen AB.
Heldigvis. Det hadde vært uutholdelig om han ikke var blitt tatt.
Dette er egentlig ikke veldig skarp kritikk mot Dagbladet og andre medier som bruker barne- og ungdomsbilder av Terroristen. Jeg skjønner hvorfor, og mediene har stort sett gjort en formidabel innsats i disse dagene. Men jeg synes de skal slutte å bruke disse bildene.
Når det gjelder den mye omskrevne boken han sendte ut før han satte seg rolig i bilen med sine terroristiske intensjoner, så mener jeg den ikke må gjemmes bort. Andreas Wiese i Dagbladet beskrev hvorfor godt i en kommentar i går:
Dette er en tekst som ikke tåler noe dagslys uten å sprekke. Det er de lukkede rom som er de farlige. Nå må bare passe oss for å bygge opp noen form for mystikk rundt en massemorder.
PÃ¥ troll er det bare dagslys som virker.
Fin vinkling rundt ett tema som få tenker på, men som har stor påvirkning på hva vi alle ser for oss når et bilde vises sammen med feks en tekst.
Ett bilde kan si mer enn 1000 ord, heter det ikke uten grunn.
🙂
Smiletegnet var kanskje litt upassende her. Sorry
VELDIG enig! Hvis det er noe media bør holde seg unna, så er det å bruke bildene terroristen selv laget, og barndomsbilder av ham. Ikke la ham styre publisiteten rundt denne saken, og for all del ikke få det til å se ut som om barn har noe med det å gjøre.
Mugshots med nummerplate og skjeggstubb ville vært mye bedre, synes jeg.
b139b, det er veldig mye som kan virke upassende, men jeg tror vi kan smile litt igjen.
Et bilde sier veldig mye.
Jepp, Marina, mugshots er greia. Forøvrig hørte jeg de sa i går at han ble forsinket på vei til Ila. For han ville ikke la politiet ta bilde av seg. Det er åpenbart ikke slike bilder han vil at skal brukes. Enda en god grunn til å bruke slike.
Forbausende nok godtok politiet å ikke ta bilde av ham, som prosedyren sier. Jeg lurer på hvorfor.
Begivenheter og 79 offrene er stor tragedie for Norge som vil huskes lengre. Mediene er fulle av den både i Norge og utlandet og alt annet glemmes. Till slutt tragedie skal brukes for politiske mål.
Sett fra annet vinkel er offrenes tall relativ liten i forhold til:
Рflere hundre offrene fra fly ulykkestilfelle (pga. d̴rlig vedlikehold)
– tusen offrene daglig i Somalia (ikke bare pga tørke)
– offrene i Darfur, Kongo (millioner)
– offrene fra krig i Irak og Afganistan (millioner)
– offrene i udemokratiske stater
Forskjell er stor og jeg lurer hvorfor er mediene ikke like interesserte. Kan noen hjelpe meg ved forklaringen?
Det kan du ikke spørre nordmenn om i dag. At vi er ekstremt opptatt av dette er ikke rart. Det har rammet våre kjerneverdier (demokratiet vårt) og våre barn. Det blir som å spørre hvorfor amerikanere var opptatt av 11.september.
Relativt til folketallet er antallet omkomne minst like stort som etter 11.september 2001 i USA. Vi er bare 5 millioner mennesker i dette landet.
Alle er mest opptatt av det som er nærmest oss. Selv kjente jeg pulten min dirre da bomben gikk av. Terroristen sitter i varetekt rett nede i veien og jeg kjenner helt sikkert noen som har mistet noen.
Det kommer en tid for den debatten du reiser Рmen det er ikke n̴.
Jeg tror faktisk ikke bildet er så viktig. Mange av de største forbryterne mot menneskeheten har vi ikke mug shots av.
Derimot er det viktig at man legger følelsene til side og lager en prosess som er så kald og teknisk perfekt som man bare kan. Dersom vi er heldige, kommer det ikke flere terrorangrep i Norge. I så fall vil denne prosessen bli gransket ut og inn i tiår etter tiår.
Mange venter nok et svært oppgjør mot høyreretorikk, ekstremhøyre og hele pakken. Det vi sÃ¥ langt har sett er en del stempling av helt stuerene politikere – i den store sammenhengen – selv om Støre bad folk la være. Den som vÃ¥ger Ã¥ forsvare Siv Jensen i dag bedriver risikosport. (At jeg lever i et ekteskap som er blandet bÃ¥de mht. nasjonalitet, sprÃ¥k, rase, religion og kultur og bor i et svart nabolag, teller ikke. Det er nesten sÃ¥ jeg venter spørsmÃ¥l om alibi).
Det er imidlertid ikke sikkert at arenaen for de kommende debattene vil være der de fleste i dag forventer. Enkelte vil kanskje bli overrasket og sjokkert. Andre vil rase. Mange vil si: “Men da gjør vi jo nettopp som ABB vil”. Andre vil si: “Det beste vi kan gjøre for Ã¥ hedre vÃ¥re døde vil være Ã¥ trekke politikken i den retningen som de ville ha den”.
Mye av dagens meningsutvekslinger er midlertidig emosjonell støy. NÃ¥r ting roer seg vil ansvarlige politikere styre debatten mer i retning av det de oppfatter som nødvendig og pratisk mulig, mer enn prinsipielle idealer. I den grad at man oppfatter at de døde AUF’erne ville ha ønsket en annen politikk, vil dette vike for pragmatismen.
NÃ¥r statsministeren sier at angrepet skal takles med mer demokrati, er det vanskelig Ã¥ tolke dette til at høyresida skal knebles. Kanskje kommer islamfiendtlig retorikk til Ã¥ bli myket opp, men dette er semantikk. Jeg har i alle fall problemer med Ã¥ tolke statsministerens uttalelser – om man ikke bare skal ta det som “varm luft”, da – som annet enn en erkjennelse av at det har vært sider av det politiske miljøet som har vært for mye kneblet. Han vil installere en sikkerhetsventil.
Det vil bli mer snakk om hvorfor en stor den av befolkningen ikke er fornøyd med politikken på innvandringsområdet, inklusive integreringspolitikken, og hvilke områder som evt. burde bli bedre. Jeg tror med andre ord ikke at terroren vil føre til noe knefall for verken islam eller ytre høyre.
Selv kunne jeg tenke meg vesentlige endringer av bÃ¥de integrerings- og innvandringspolitikken. Jeg ser det maksimale antall innvandrere landet kan ta i mot som en funksjon av integreringspolitikken. Mener man sÃ¥ at landet trenger innvandring, sÃ¥ vil dette stille krav til at integreringen gÃ¥r bedre. Greier man dette, skal man ikke se bort fra at multi-kultien kan bli bÃ¥de gøy og funksjonell – men uten styring er jeg mer skeptisk.
Da kan man ende opp med at den misnøyen man har sett før bomba smalt, vil bli enda større i fremtida. Man skal i alle fall ikke kalkulere med at sympatien med multi-kulti blir evigvarende.
Og nei…. Jeg har ikke tenkt Ã¥ lese manifestet.