Om Hjørnet

I bloggen min skriver jeg om det som faller meg inn der og da. Derfor har den ingen rød tråd eller samlende tema, med den konsekvens at kategorien Diverse ganske stor. Bloggen min inneholder meninger, anekdoter fra dagliglivet, konspirasjoner, anvendt finans, filosofering, dikt jeg har skrevet og mye mer. Den dagen det bare er tørt […]

Print Friendly, PDF & Email

Les videre »

Kontakt

Navn (nødvendig):

E-mail (nødvendig):

Emne:

Melding:

Skriv bokstavene i bildet under:

captcha

Print Friendly, PDF & Email
Del denne posten:

Abonnér

Legg igjen e-mail, så får du mail når jeg publiserer nytt innhold.

Ta kontakt i sosiale medier

Du finner meg her:

Mye lest siste 30 dager

Sorry. No data so far.

Søk, og du skal finne (håper jeg)

Omdømme – viktigste aktivum og største risiko

24.02.11 i Finans/økonomi

Jeg lurer på hva de tenker og gjør hos Adecco om dagen.  Og i Veidekke, for den sakens skyld. Selskapene står overfor en kriser av dimensjoner. Om du spør 100 tilfeldig forbipasserende hva de forbinder med navnet Adecco kommer det neppe spesielt hyggelige svar. Det samme gjelder Veidekke.

En CEO i Coca Cola sa det slik, i følge Google, da han skulle beskrive verdien av omdømmet til selskapet:

“If I lost all of my factories and trucks but kept the name Coca-Cola, I could rebuild my business. If I lost my name, the business would collapse”.

Så viktig er selskapets navn, eller omdømme, om du vil.  Det mest slående eksempelet på hvor ille det kan går når selskapet mister sitt gode navn og rykte er Arthur Andersen, som var Enrons revisor.  Det selskapet er borte, fordi det for et revisjonsselskap ikke er mulig å drive uten å ha tillit.

Jeg vet ikke hvor mye kroner Adecco taper på at de mister kontraktene med Oslo kommune.  Det de direkte taper der er helt sikkert lite i forhold til risikoen de har for fremtidige kontrakter. De vil åpenbart bli sett på med argusøyne før nye kontraktsinngåelser.

Selskapets omdømmerisiko er den største risikoen de har. Omdømme tar lang tid å bygge opp, men kan veldig hurtig ødelegges.  Som Warrent Buffet sier det:

«It takes twenty years to build a reputation and five minutes to destroy it.”

Et selskap lever strengt tatt av tillit.  Særlig om det du selger er tjenester som Arthur Andersen. Og det er ikke bare kundene som må ha tillit, men også aksjeeiere og långivere.  Selger du råolje, vil du sannsynligvis fortsatt få solgt den om du får en smell på ditt gode navn og rykte, men det kan godt være at du ikke får finansiert selskapet fordi långiverne ikke lenger har tillit til deg.

Selskapet trenger ikke verken å faktisk ha gjort noe galt eller straffbart, det er nok at omverdenen tror at selskapet har gjort noe galt.   I Basel II, som omhandler risikostyring i finansinstitusjoner, defineres omdømmerisiko slik:

Reputational risk can be defined as the risk arising from negative perception on the part of customers, counterparties, shareholders, investors or regulators that can adversely affect a bank’s ability to maintain existing, or establish new, business relationships and continued access to sources of funding (eg through the interbank or securitisation markets

Det holder at omverdenen får en negativ oppfatning (negative perception) av selskapet. Da kan selskapet bedyre sin uskyld eller til og med bevise sin uskyld, men tvilen er der og det kan være ødeleggende, uansett.  Folk tenker «ingen røyk uten ild» og agerer deretter.

I går gikk lederen for Adecco Helse av.  Etter å ha innrømmet at han visste om bruddene på Arbeidsmiljøloven på sykehjemmene Adecco har kontrakt på.  Noe annet ville sannsynligvis være umulig.  For når du får en slik smell på omdømmet ditt som Adecco nå har fått, er det eneste du kan gjøre å legge det fullstendig padde flat, innrømme feil, sørge for at feilene får konsekvenser internt og bedyre at du aldri skal gjøre det igjen.

Det er dessverre gjort funn av en slik karakter at vi anser at kommunene har rett til å heve disse kontraktene. Adecco Helse jobber uavhengig av dette med å rette alle avvik, og fortsetter sin gransking med uforminsket styrke
Fra en pressemelding fra konsernsjef Anders Øwre-Johansen i Adecco

Spørsmålet er bare om det er nok.  Det er ikke alltid det. Noen ganger vil et selskap, fortjent eller ufortjent, få så store skader på sitt omdømme at det ikke lar seg rette opp igjen.  Særlig tatt i betraktning at den del beslutningstagere i offentlig sektor er satt grundig i forlegenhet, og de vil neppe se med velvillige øyne på selskapet en stund fremover.  Ledelsen, om den blir sittende, må gå en temmelig vaskekte kanossagang for å gjenvinne tillit og troverdighet.

Noe sier meg at interne granskninger ikke er nok. Her kommer det til å kreves eksterne og uhildede granskninger. Adecco selv er definitivt ikke upartiske.

For oss som er interessert i risiko og omdømme-risiko er det uansett interessant å følge denne saken.  Så langt har de lagt seg ganske flatt.  Det er nok den eneste farbare veien.  Tiden vil vise om det er nok.

Print Friendly, PDF & Email
Del denne posten:

Tagget med:

22 kommentarer

Trackback URL | Kommentar-feed

  1. Etter Adeccos åpning, er jeg overbevist om at de ser mulighetene fremfor undergangen i form av fornektelse. Adecco har nå unike muligheter med en voldsom mediaoppmerksomhet. Spørsmålet blir hvordan de velger å bruke denne.

    Jeg vil ikke bli forbauset om de selv «rydder» i all offentlighet, nettopp for å komme uhildede granskninger i forkjøpet og for selv å benytte denne muligheten de nå er gitt, til å gå inn i seg selv, eget selvbilde og starte byggingen av for Adecco, fremtidens plattform. Jeg håper det. Både for dem selv og for alle de andre aktørers skyld.

  2. Milton Marx sier:

    Jeg tror du er inne på et kjernepunkt mht. forskjellene mellom de enkelte selskapene. Hadde jeg vært et revisjonsselskap, et kredittratingbyrå, et kvalitetssertifiseringsselskap eller kanskje aller helst en liten selvstendig næringsdrivende, ville jeg vært bekymret for ryktet. Som leverandør til offentlig sektor… Neppe.

    For veidekke tror jeg ærlig talt ikke at tapene handler så mye om kroner og ører – hvis vi ser bort fra gevinstene fra prissamarbeidet. Vi kommer ikke til å få se at det offentlige velger en dyrere leverandør, eller en som kanskje ikke har Veidekkes erfaring med anleggsarbeid, bare for å straffe Veidekke. Det eneste Veidekke risikerer, er at selskapet vil måtte ut i den reelle konkurransen som selskapet uansett skulle vært i – men så galt går det nok ikke.

    Før noen flamer meg for min pessimisme, kan det jo være verdt å tenke på hvor galt det har gått for landbrukssamvirket: Etter å ha drept stripevis med folk pga. svak kvalitetskontroll, å ha drevet kynisk prisdumping i utlandet av diverse kjøttyper for å tviholde prisene oppe i Norge, vært innblandet i diverse monopolsaker og rå anvendelse av monopolmakt, så står pakket fortsatt like støtt. Oksebiffen får du uansett først etter at den har blitt utmelket i noen år, men formentlig før kua har bikket i båsen.

    Adecco. Pleiehjemsbransjen. Kjenner ikke sakene godt nok, men det ville undre meg meget dersom særlig mange av de ansvarlige jobber i en annen bransje om 6 måneder. Faktisk ser jeg ikke bort i fra at man tar en kynisk vri. Fikser noen fete sluttpakker, før man litt senere konstaterer at det ikke er grunnlag for videre drift, og lar kreditorene sitte med regninga. Dersom det så skjer en omorganisering, er det de samme folkene som kommer til å gjøre de samme jobbene som de gjorde i Adecco – muligens etter at de har fått en fet ekstrainntekt.

    Det offentlige kommer uansett ikke til selv å ta hånd om oppgavene i den ånd som man etterlyser fra det private. Det kan man bare spørre en vanlig ansatt på et offentlig sykehjem om i dag. Hva gjør man der når det ikke er tilgang til ekstra personale? Og la oss si at det offentlige virkelig skulle ta over driften og kjøre etter loven? Da blir det så dyrt at det kunne gå ut over driften i kommuneadministrasjonene i det ganske land. Rådmannskontorene ville måtte spare inn på kontordriften og kursingen. Er dét realistisk?

    Hva er så alt dette styret for noe?

    Valgkamp. Man vil ha et ekstra bein å koke suppe på. Et skremmebilde av fæite kappitalistær med flåsshatt, monnokkel og spasserståkk som utbyttær de sultefora ærbæiera.

    Hadde kommunene ønsket at arbeidsmiljøloven skulle vært fulgt, hadde de vel gjort det med sine egne institusjoner? Da hadde de vel sørget for at bemanningen alltid var som normert? Hva gjør man egentlig i en liten kommune når det kommer inn en sykemelding for en fast ansatt sykepleier eller kanskje to?

  3. Iskwew sier:

    Torger, de har vel ikke mye annet å gjøre enn å legge seg flate og rydde, gå botsgang og si Ja, selvsagt! Det er interessant å følge med.

    Milton, jeg tror du har rett når det gjelder Veidekke. De har dessuten tilsynelatende satt i gang opprydningen selv, ved at de selv gikk til Konkurransetilsynet. Dessuten er jeg i tvil om hvor mye asfalt det er mulig å skaffe uten å bruke dem..

    Når det gjelder Adecco, tror jeg de har litt større problemer. Fordi de har satt kommuner, fylker og staten og dermed profilerte politiker i forlegenhet i et valgår. Det kan betyr at de ønsker å statuere eksempler.

    Tror ellers du har rett i at kommunene godt kunne feie litt for egen dør. Det er dessuten de som kjøper tjenestene. Men det tror jeg ikke vi skal ha så store forhåpninger om.

  4. Tamen sier:

    Vi kan nok ikke vente noe som helst dørfeiing fra kommunene. Tjenesteutsettingen av eldreomsorgen og USAs «extraordinary rendition» har en ting til felles.

  5. Milton Marx sier:

    Det er noe sånt Orwellsk, Stalinistisk og AKP-MLsk over denne greia, synes jeg. Først skal du innrømme dine feilgrep, så blir du skutt.

    Jeg tror at Kanossagang er en fundamentalt feil strategi.

    Er det noe man kunne si til de som er i harnisk over Adecco som ville kunne gjøre dem mildere innstilt overfor privatiseringer. Hvis ikke, ville jeg råde Adecco til å stanse selvpiningen.

  6. Milton Marx sier:

    Faktisk ville jeg mene at strategien burde være mer aggressiv, og angripe både kostnadsdrivende faktorer og konkurrentenes dårlige praksis – dvs. skyte på både arbeidsmiljøloven og kommunenes praksis.

    Er vi tjent med et lovverk som selv ikke det offentlige kan overholde?

    Er vi tjent med å likvidere private aktører fordi de gjøre de samme syndene som det offentlige?

    Økt fokus på de offentlige aktørenes feil vil muligens kunne redde Adecco fra flammene.

  7. Iskwew sier:

    Jeg tror det er en god ide for private så vel som offentlige aktører å følge norsk lov. Men det er viktig å få frem at dette ikke er et problem knyttet til et enkelt selskap eller til privat sektor.

  8. Milton Marx sier:

    Visst. Det er viktig å få frem at det ikke er slik at det er de onde kapitalistene som villeder verden, slik at det velges andre løsninger enn den gode offentlige sektoren ville levere.

    Dersom jeg altså skulle blitt gammel i Norge, ville jeg ønsket et mer fleksibelt tilbud, hvor mine behov ble satt i sentrum. I denne saken har det jo primært blitt fokusert på de ansattes stilling.

    For meg, som jobber som en liten frelancer i en bransje hvor det eneste jeg har, er navnet mitt – selv om det ikke hjelper all verden i en bransje med priskonkurranse – så virker arbeidsvilkårene som sikres av loven kun som en fjern fantasi. Når det er jobb, jobber man.

    Midt i alt dette, vil jeg minne om en gammel dansk undersøkelse fra et sykehjem. En ingeniørstudent førte falsk flagg, og sa at han skulle skrive hovedoppgave på et pleiehjem om noen organisasjonsgreier. Det han egentlig gjorde, var en tidsstudie. Han klokket de ansattes lunsj, tiden de brukte til klaging og syting, og den tiden de brukte til jobb.

    Enkelte dager var den effektive jobbingen på et skift nede i en halv time. Resten av tiden gikk blant annet med til internt syt over de hjerteløse innstramningene. Klaging i stil med at: dersom servicekvaliteten skulle opp, var det en umulighet uten at det kom flere folk.

    Det offentlige har vist seg å ikke være en særskilt kvalifisert driver av sykehjem i noen tiår. Man greier ikke å styre personalet, man greier ikke å motivere, man greier ikke å tøyle mobbingen internt osv. – og man greier heller ikke å sette brukernes behov i fokus.

    Da er det litt surt å se at en privat aktør skvises for å gjøre de samme grepene som det offentlige gjør over en bred sko.

    Marie Simonsen skrev at alt for ofte ble kvaliteten på et privat sykehjem bedømt på om man får ta seg et glass vin. Jeg er enig i at det ikke kan være eneste kvalitetskriterium, men det er da alltid NOE? Jeg er ikke overbevist om at de som står på barrikadene mot Adecco nå vil velge en offentlig løsning når den tid kommer.

    Den rollen jeg helst så fra det offentlige, var kontroll, og ikke drift. Kontroll av at de leverte tjenestene er gode nok, og at de ansatte behandles skikkelig. Vi kan sikkert komme dit, men denne saken sparker oss tilbake, og jeg er ikke sikker på at det å legge seg paddeflat er noen hjelp.

  9. Inger sier:

    Representanter fra Oslo kommune hevder at kommunen hadde god kontroll med de private selskapene. Likevel klarte den ikke å avsløre avvikene til Adecco selv om den hadde flere år på seg. Det var journalister fra NRK som enkelt gjennomskuet selskapet. En får inntrykk av at Oslo kommune bare ser det den ønsker å se.
    Dessuten: Klarer noen å påvise at privatisert virksomhet er mer effektiv enn offentlig virksomhet under ellers like vilkår dvs. at lønningene,arbeidstidsbetemmelsene og pensjonsrettighetene er de samme? Jeg kjenner til en skole hvor vaskingen ble privatisert. Lønningene ble lavere og antall vaskehjelper færre.Kvaliteten ble selvsagt også dårligere. Nå het det ikke lenger at skolen skulle være ren,men ren nok.

  10. Tamen sier:

    Hva jeg mente var: Det er selvsagt gradsforskjell, men begge er mer eller mindre et bevisst valg å «outsource» problematiske/ulovlige ting med en bonus av «plausible deniability».

  11. Milton Marx sier:

    Her er en liten artikkel som viser hva som skjer i det offentlige.

    Jeg tror egentlig at vi bør innse at problemet ikke er at loven brytes, men at det ikke er realistisk at den kan overholdes.

  12. Iskwew sier:

    Regner med du ikke har fått sett debatten. Noen innser ikke det. Noen mener at det ikke skjer i det offentlige. Virkelighetsfjernhet av uant dybde.

  13. Inger sier:

    Milton Marx Hvis du er en sann demokrat så forsøker du å forandre lover du ikke liker gjennom demokratiske prosesser. Det å sabotere lover kan børe føre til anarki.

    Iskwew. Det er forskjell på å utnytte arbeidskraft som del av en forretningside,og det å tråkke feil ved enkelte anledninger. Men kommuner som bryter loven må selvsagt også settes på plass.

  14. Milton Marx sier:

    Inger: Man har vedtatt at jorda er flat, og dersom jeg er en sann demokrat, så slutter jeg lojalt opp om dét?

    Mulig. Meget mulig at jeg gjør. Men det spiller ingen rolle. Jorda blir ikke flatere av at jeg holder kjeft. Realismen i arbeidsmiljøloven blir heller ikke større av det – selv om det sikkert hadde vært mer demokratisk å si at loven er flott og håndterbar.

    Men det er jo tulleball. Små kommuner med begrensede ressurser vil aldri kunne overholde loven. Et par sykefravær er alt som skal til for at et sykehjem blir kaos – med mindre de friske stepper inn og tar et ekstra tak. Sånn er det bare.

    Hva er det så som er så galt med at en privat aktør handler på samme vis?

    Men kommuner som bryter loven må selvsagt også settes på plass.

    Hvordan har du tenkt at slik irettesettelse skulle skje? Faktum er jo at om en kommune tar pengene sine og kaster dem ut vinduet, så trår staten til med ekstrabevilgninger. Skal vi ha noe fart i sakene, må vi være villige til å sette rådmenn som bryter loven i fengsel. Vi må ønske å fjerne etatsjefer med et tvilsomt sinnelag mht. loven. Vi må behandle urealistisk offentlig budsjettering som bedrageri.

    En liten anekdote: Min hjemkommune fikk så ørene flagret av kontrollutvalget. Det var møkk og udugelighet opp og i mente – godt parret med likegyldighet.

    Som seg hør og bør skal kontrollutvalgets rapport behandles i kommunestyret. Standardformuleringen til vedtak er da: «Kommunestyret tar kontrollutvalgets rapport til etterretning»

    Da gikk den mangeårige SP-ordføreren på talestolen: «Æg lika ikkje heilt dettane ætterretning. Kan vi ikke heiller sei at ‘Kommunestyret tar kontrollutvaltes rapport til underretning’?»

    Med andre ord: Vi har fått beskjed om at vi bryter loven, men vi har ikke til hensikt å love bot og bedring.

  15. Inger sier:

    Jeg synes ikke sammenligningen var god. Beviselige fakta som at jorda er rund har ikke noe å gjøre med lover som skal regulere samspillet mellom mennesker.
    At kommuner kan måtte bryte loven under ekstraordinære omstendigheter,kan alle forstå. Systematiske brudd kan derimot ikke forsvares. Da må kommunen enten prioritere på en annen måte, eller skaffe seg høyere inntekter gjennom skatter og avgifter. Større lån er ikke tilrådelig. Her i Drammen har vi et kommunalt lån som nærmer seg 5 milliarder, og det med H og FRP ved roret.

  16. Milton Marx sier:

    Inger: Kan du gi meg noen grunn til å tro at kommunenes lovbrudd er ekstraordinære, og ikke systematiske? Alt jeg så langt har sett, tyder på at kommunene ikke er bedre på denne fronten enn private aktører. Den jevne kommune greier heller ikke å overholde loven.

    Å starte hakkingen med de private, blir bare hyklersk. Først rydder man i eget hus, så ber man naboen rydde. Kommunene og alle fortalere for stor offentlig sektor – så som fagbevegelsen – bør holde kjeft inntil de har ryddet hos seg selv.

    Problemet i resonnementet ditt er etter mitt syn at det ikke bunner i realitetene. Det er ikke mulig å øke de kommunale inntektene nevneverdig, og kommunenes handlingsrom er heller ikke stort.

    Uansett kan man så spørre om det rimelige i at arbeidstidsregler som f.eks. selvstendig næringsdrivende bare kan drømme om, skal finansieres over skatten. Hvorfor skal den selvstendige jobbe seg i hjel, bare for å finansiere at det sikres at kommunalt ansatte ikke blir slitne?

  17. Inger sier:

    Du mener rett og slett at kommunalt ansatte skal tjene mindre enn i dag,og oppnår du ikke dette gjennom demokratisk prosesser så er det i orden å sabotere lovene.

    Så til det med dørfeiing. Mennesker er aldri fullkomne,så inngangspartiet til den offentlige døren blir aldri helt rent. Dette skal så gi unnskyldning god nok til å fjerne all kontroll ved den private døren.

  18. Tamen sier:

    Milton: Du viste 30 lobrudd i Helse Midt-Norge. Jeg høyner med 50.000 lovbrudd på arbeidstidsbestemmelsene i Helse Sør-Øst i 2010.

    Det er et godt stykke unna lite grann rusk foran inngangsdøra, Inger. Det er en …. haug. Vet ikke helt om jeg skal tro det er systematisk eller total mangel på system og styring. Begge deler er uansett ille.

    Fra artikkelen: «Men mørketallene er store. TV 2 er kjent med at flere sykehus må telle antall brudd manuelt. Enten fordi arbeidslistene ikke er digitale, eller fordi datasystemene ikke er samkjørte.

    I Sykehuset Østfold HF har de gitt opp å få inn tall fra vikarbyråene på grunn av et vaktlistesystem som ikke lar seg kryssjekke.»

    Så beleilig.

  19. Milton Marx sier:

    Tamen: 30 lovbrudd i forbindelse med arbeidstider etc. er vel sånn ca hva man ser på ett enkelt sykehjem i en liten distriktskommune i løpet av en eller to uker. Alt som skal til er at en sykepleier får bekkenløsning – så jeg har ikke noen illusjoner om at det finnes en eneste helseregion som kan skilte med kun et 4-sifret antall lovbrudd per år. Alle har nok femsifrede antall lovbrudd.

    Inger: Sabotere lovene? Det er vel heller snakk om å ikke akseptere at man fråder over lovbrudd i privat sektor, når offentlig sektor er hakket verre på samme område – og særlig ikke når det er svært dårlig skjult at motivasjonen er å bli kvitt de private aktørene.

    Jeg synes ikke at lovbruddene er så ille. Det som er ille, er alt hykleriet til de rasende kritikerne.

  20. Uavhengig av hvordan eller hvilke valg Adecco hadde, jeg er nok uenig med Iskwew der, så er det viktig at slikt juks blir slått ned på, uavhengig av om det er private eller offentlige aktører.

    Det som gjør saken skikkelig stygg er det dere nå har diskutert her, nemlig kommunenes rolle, hva de gjør og hvordan de opptrer. For vi kan, når vi følger saken utelukkende gjennom media, lett få det inntrykk at slikt kun foregår hos private aktører.

    I hvilken grad det spiller inn at vi er i et valgår skal jeg ikke ha sagt, men 14. mars kom Helsetilsynet med sin årlige rapport:

    http://www.helsetilsynet.no/no/Toppmeny/Presse/Nyhetsarkiv/Tilsynsmelding-2010/

    Dette er en kortfattet og lettlest rapport som anbefales. Her fremgår det feil og mangler hos de fleste av de som har hatt tilsynet på besøk. Flere hundre er undersøkt, av disse var antall private aktører nærmest fraværende.

    Det skremmende er type feil og det voldsomme antallet av dem. Med debatten i denne tråden i ryggen, blir utfordrende å forklare at det er vanskelig for det offentlige å følge loven, de feil som gjøres er av elementær karakter i den forstand at de tilhører styresystem, system som i stor grad mangler eller ikke er implementert i tilstrekkelig grad. Pasienter får ikke mat! De får feil medisin i 4 dager gjennom 11 personer innen den 12 oppdager forbyttingen. Vi kan selvsagt ikke gardere oss ved systembruk, noe må vi legge på kompetanse, holdninger og eierskap til oppgavene.

    Kommunen sliter fordi det er for lang avstand mellom beslutningstaker (kommunestyre) til utførende personell. Dette kommer godt frem ved at det i rapporten avsløres at nærmest ingen fra styrende organ (kommunestyre) etterspør feil eller mangler på forhånd. Alt for mye styres gjennom bakspeilet!

    Jeg tror ikke det er feil at vi har både offentlige og private aktører på dette markedet. Jeg tror det er en berikelse for bransjen. Men ser vi på de offentlige spesielt, er det helt klart at rollefordeling og styresett må sees nærmere på, både med tanke på effektivitet og med tanke på sikkerhet.

  21. Milton Marx sier:

    Torger Lofthus: Amen!

Top