I bloggen min skriver jeg om det som faller meg inn der og da. Derfor har den ingen rød trÃ¥d eller samlende tema, med den konsekvens at kategorien Diverse ganske stor. Bloggen min inneholder meninger, anekdoter fra dagliglivet, konspirasjoner, anvendt finans, filosofering, dikt jeg har skrevet og mye mer. Den dagen det bare er tørt […]
I forrige uke hadde jeg en grundig opprydning på loft og i kjeller. Det er 4 år siden sist. Jeg hadde en lignende opprydning i 2003. Resultatet ble en ikke ubetydelig mengde greier som skulle kastes. Både i 2003 (da jeg flyttet hjem fra Brasil) og 2006 (da jeg pusset opp) hadde det samlet seg opp så mye greier at det nesten ikke var mulig å sette foten på gulvet i den relativt store loftsboden min.
Siden jeg ikke kjører bil er jeg avhengig av at jeg kan organisere dette sammen med noen med bil. Muligens er det slik at folk med bil gjør slikt litt oftere, slik at det ikke rekker å bli like fullt som hos meg.
Denne gangen var det veldig mye klær som måtte bort. Tigerungen har jo vokst omtrent 2 klesstørrelser i året. I tillegg har jeg samlet på all emballasje fra alt elektrisk utstyr jeg har kjøpt, og det er ikke lite, ettersom jeg har det med å bytte PC relativt ofte. Siden jeg flyttet hjem fra Brasil i 2003 har jeg telt etter at jeg har kjøpt 2 stasjonære og 3 bærbare (vi er riktig nok to personer i huset, men likevel). Med dertil hørende skjermer, printere og scannere. All isopor og papp var lagret på loftet, i en eller annen misforstått tanke om at de en gang kunne komme til nytte.
I tillegg hadde jeg samlet på alle malingbokser fra alle oppussinger gjennom 11 år (i tillegg sto det faktisk maling der fra før jeg flyttet inn). Og jeg vil tro at når du rister på en malingboks og ikke hører en lyd, da er det ikke mulig å bruke den malingen mer.
Til sammen ble det omtrent 500 kilo med greier som ble sortert og kjørt til avfallsanlegget i Bærum, ISI. Da jeg sto der oppe, slo det meg at det er på slike steder man ser forbruksesamfunnet klarest. Det er rett og slett veldig mye avfall vi skaper gjennom et år. Vi kjøper mer og mer nytt, og bytter ut ting fortere enn før. Vi pusser opp mer enn noen gang. Klær er relativt sett blitt så billig at vi kjøper mye mer av det. Maten går ut på dato, og jeg tør ikke en gang tenke på hvor mye mat vi kaster. Som sikkert er helt OK, som muligens kunne blitt til en restemiddag, men som altså kastes.
I følge SSB sin temaside om Avfall (SSB har temasider om det meste) kaster nordmannen i gjennomsnitt 420 kilo pr. Ã¥r. Dette er vel og merke husholdningene. Næringslivet kommer i tillegg. Om det er mye eller lite vet jeg ikke, men det er i hvert fall forskjell pÃ¥ hvor mye nordmannen kaster, alt ettersom hvor han bor. SSB hevder dessuten at vi ligger omtrent midt pÃ¥ treet i Europa. Men avfallsmengdene vokser mer enn det private konsumet. Det tyder pÃ¥ at vi kjøper en del billig “junk” som havner pÃ¥ avfallshaugen veldig fort. Som kjent, du fÃ¥r det du betaler for, og billig junk bÃ¥de ryker fortere og kastes før.
SSB uttaler at det er vanskelig å forklare forskjellene mellom fylkene:
Levesett, alderssamansetjing, næringsveg og mogleg handsaming av avfallet på eigen eigedom samt forskjellar i korleis avfallet blir registrert kan påverke tala
Men de tre nordlige fylkene har betydelig lavere mengde avfall per innbygger enn snittet. I Troms legger hver innbygger igjen 111 kilo mindre enn gjennomsnitts-nordmannen, mens i Buskerud legges det igjen 90 kilo mer. Det ser ut til å være de store hyttefylkene som ligger mest over snittet. Muligens er det grunn til å mistenke at noe av årsaken ligger her? Kanskje er det slik at Oslo-borgerne, som ligger under gjennomsnitt, legger igjen en del søppel på hytta?
Den gode nyheten er at vi gjenvinner stadig mer av avfallet. Mens vi i 1995 gjenvant 18% av avfallet fra husholdningene, er tallet for 2009 53%. Det er jo bra, selv om det kan bli bedre. Av det som faktisk blir sortert gjenvinnes imidlertid noe mindre, ca. 80%. Hva avviket skyldes vet jeg ikke, men sannsynligvis er ikke avfallet godt nok sortert, eller ubrukelig til gjenvinning.
På ISI kommer du ikke langt dersom avfallet ditt ikke er skikkelig sortert. Det er containere og beholdere for absolutt alt, og det er påpasselige folk til stede for å sørge for at du ikke kaster papp i papiret. Mine sekker var derfor sortert og godt merket på forhånd (jepp, det hjelper litt på samvittigheten), og alle klærne gikk f.eks. til Fretex.
I Bærum kildesorterer vi det daglige avfallet i liten grad. Her i huset går alt i utenom papir og plast som restavfall. For mens 100% av Oslos befolkning har tilbud om levering av våtorganisk avfall, har bare 26% av befolkningen i Akershus det. Det er interessant, synes jeg. Hva kommer det av at man i en kommune som Bærum ikke sorterer husholdningsavfall?
PÃ¥ den annen side – mye av det brennes. Og ikke alt brennes slik at det gir energi. SSB har i en interessant analyse fra 2000 kommet til at husholdningene bruker 41 timer hver i Ã¥ret pÃ¥ Ã¥ rengjøre og sortere avfall. Det er en kostnad for husholdningene dersom man bruker en timepris pÃ¥ f.eks. 100 kroner (et lavt anslag pÃ¥ hvor mye vi verdsetter fritid til) koster det altsÃ¥ husholdningene 8 milliarder Ã¥ sortere avfall. Og siden 2000 har graden av sortering økt, slik at det sannsynligvis tar flere timer nÃ¥. Er det lønnsomt at vi gjør vi det arbeidet med avfall som i stor grad brennes likevel?
Sannsynligvis er det avfallet som leveres pÃ¥ plasser som ISI som gjenvinnes best. Det er et interessant spørsmÃ¥l om det det er verdt innsatsen Ã¥ kildesortere det daglige husholdningsavfallet. Det koster tid, energi og vann – og mye av det brennes bare sammen med usortert avfall.
Uansett er min konklusjon basert på helgens rusken-aksjon at det skal ta en stund før det loftet fylles opp igjen. Innkjøp av ny PC i høst blir det ikke noe av (den jeg har er 1 1/2 år) og Tigerungen skal få mindre klær pr. cm. vekst. Jeg har inngått en intensjonsavtale med meg selv om det. Denne posten er skrevet i det tilfelle jeg trenger påminnelse.
Jeg er redd jeg fort kan komme til Ã¥ trenge det…
Alle tallene er hentet hos SSB.
Godt innlegg du har skrevet, skulle ønske fler gjorde seg de samme refleksjonene.
Jeg har de siste årene vært veldig opptatt av å være miljøbevisst i en rekke av mine dagligdagse gjøremål, inkludert kildesortering. Og det forundrer meg virkelig at vi er så dårlige som vi er til å kildesortere, og at kommunene legger så dårlig til rette. Jeg tror det er stor forskjell fra kommune til kommune hvor det blir av det vi kildesorterer, mens noen brenner alt i ei dynge går mye igjen til nye produkter.
Foreldrene mine bor i Modum i Buskerud, og hører til en internkommunal ordning. Utenfor huset står det to dunker, en til papir og en hvor halvparten er våtorganisk avfall (mat etc.) og den siste halvparten er restavfall. Plast samles i en egen sekk som settes ut en gang i måneden, mens metall og glass leveres til returstasjoner ved butikker. Resultatet er praktisk talt null restavfall! Plast, papir, mat, metall og glass blir gjenvunnet til nye ressurser.
Oslo gidder jeg ikke å snakke om en gang, det er bare pinlig. I Bergen har det begynt å komme seg, men det fortsatt litt for tungvint for at folk skal gidde å kildesortere noe særlig.
Hvorfor klarer ikke myndighetene pålegge kommunene hvordan dette skal være, sånn at alt virkelig blir tatt vare på? Og hvorfor kan ikke myndighetene innføre fellesmerking av emballasje som sier hvordan dette skal kildesorteres? Jeg lurer alltid på om suppeposene er plast eller hva de egentlig er!
Mye skvalder, men bare en takk for at du skrev så mye interessant.
Mellom 1989-2008 har Aralsjøen – som var en stor innsjø, nesten tørket helt inn og blitt en ufruktbar saltslette. Vannet i elvene som renner inn i sjøen brukes i stor grad til irrigasjon av bomullsmarker.Viljen til Ã¥ skade naturen alvorlig er en viktig Ã¥rsak til at bomull blir sÃ¥ billig.
Vi bør gå inn for en internasjonal lov som også setter en pris på naturen og de skader den påføres. I et kapitalistisk samfunn må alt ha sin pris, også den forsvarsløse naturen. På lang sikt blir imidlertid naturens hevn fryktelig.
Bra stykke arbeid, og en betimelig påminnelse
“Og jeg vil tro at nÃ¥r du rister pÃ¥ en malingboks og ikke hører en lyd, da er det ikke mulig Ã¥ bruke den malingen mer.”
– Nope. NÃ¥r du rister pÃ¥ en malingsboks og hører skrangling… DA er det ikke mulig Ã¥ bruke den malingen mer.
8)
Men det med gjenvinning er jo litt artig. Har sett flere beregninger som kommer frem til at det eneste det har noen hensikt Ã¥ resirkulere er metallavfall, spesielt tungmetaller og aluminium. Alt det andre er bare nyttig for samvittigheten, idet det koster mere energi og ressurser Ã¥ gjenvinne enn Ã¥ lage nytt fra bunnen av. Om avfallet brennes usortert for oppvaming og strøm sÃ¥ gjør det mere nytte enn Ã¥ gjenvinne. Tør igrunnen ikke Ã¥ gÃ¥ helt 100% god for pÃ¥standen, og seff’ er det godt Ã¥ fÃ¥ sortert bort giftstoffer, men det er jo verd Ã¥ tenke pÃ¥.
Penn & Teller hadde forøvrig en artig episode om emnet i serien “Bullshit”. Klippene kan sikkert lastes ned fra youtube, søk pÃ¥ bullshit og recycling. (Sitter pÃ¥ jobben nÃ¥, sÃ¥ jeg fÃ¥’kke tilgang til tuben sjøl.)
😉
PS: Her på berget er det tungvint og koster skjorta å levere restavfall, i danmark er det kort mellom gjenvinningsstasjonene og helt gratis om du leverer selv.
Geir, i Oslo kan vel alle kildesortere? I Akershus er det derimot ikke alle som kan det. Jeg mener ellers det er kommet en forskrift om kildesortering med nye krav til alle, men har ikke funnet ut av det.
Suppeposene er vel i hvert fall ikke papir. Men hva de er… det vet ikke jeg heller. Merking hadde vært bra!
Ja, Inger, det er mange menneskelige inngrep som får store konsekvenser. Helsigvis øker bevisstheten, men det tar lang tid. For lang tid til at det kan gjøres nok før det er for sent.
Takk, Fred Rune 🙂
Ivar, nÃ¥r et halvfullt malingsspann ikke gir fra seg en lyd, da er det neppe mye Ã¥ hente der 🙂
Interessant dette med hvorvidt kildesortering lønner seg. Jeg er egentlig i tvil om det gjør det. Men brenning gir jo utslipp og mye av det er ikke bra. Greia er vel egentlig at det er selve forbruket som er problemet.
Jeg er fortsatt nysgjerrig på hva det er som gjør at nordlendingene kaster så mye mindre enn andre. Noen teorier?
Noe av det mest effektive man kan gjøre er Ã¥ tenke denne ene tanken nÃ¥r man stÃ¥r der i butikken og lurer pÃ¥ om man skal kjøpe det ene eller det andre – trenger jeg egentlig dette??
Jeg har gjort det til en vane, og som oftest er svaret nei. Jeg har jo det meste fra før. SÃ¥ da mÃ¥tte det evt bli Ã¥ handle “fordi jeg har lyst” – og det er et argument som jeg syns ikke holder helt. Ikke bestandig, i hvertfall… 😉
Flytting er forresten en interessant sak – da jeg flyttet i sommer oppdaget jeg at klesskapet mitt var fullt av flotte klær som jeg aldri brukte. Som til og med ble karakterisert som “kult” av datteren min. Da var det i hvertfall ingen grunn til lÃ¥ laste bort penger pÃ¥ mer av samme sorten.
Kildesortering og forbrenning og s̴nt kan det sies mye om. Alt er ikke like effektivt. Men en ting Рdet bidrar til at avfallsbergene vokser litt langsommere. Areal til fyllplasser for restavfall er faktisk en mangelvare. Det alene syns jeg er god nok grunn til ̴ b̴de kildesortere og forbrenne.
Men altså, aller helst: Shoppe mindre!!
*den satt i sikringsboksen, tenker jeg!*
Nordlendingene kaster nok ikke sÃ¥ mye mindre enn oss andre. Det er bare det at det er sÃ¥ avsindig langt til nærmeste fyllplass, og sÃ¥ avsindig mye lettere Ã¥ grave dritten ned et sted hvor den aldri blir funnet. SÃ¥ nÃ¥r de kaster noe blir det bare ikke “registrert noe sted”.
Tror nå jeg.
De tider da man grov ned ikke biologisk nedbrytbart avfall tror jeg er over, IvarE. Dog er det vel slik at folk i de nordlige fylkene har relativt mye plass, slik at de har rikelige muligheter til kompostering etc.
En annen forklaring kan kanskje være at man brenner flere ting. I byene er det mer vanlig at man ikke har fyringsmuligheter, og da er det flere ting man må kaste.
En tredje forklaring kan være at renovasjonstjenestene kan være litt dårligere eller annerledes organisert. Har man begrensninger på hvor mye som kan kastes, blir vel typisk løsningen at man kaster mindre i søpla. Man tilpasser vel etter hvert aktiviteten til realitetene. Dersom søppelboksen generelt er full to dager før søppelbilen kommer, er man jo nødt til å foreta seg noe.
Selv om det sikkert også er forskjeller i forbruksmønsteret mellom f.eks. Østlandet og Nord-Norge, så som at det finnes mange utstyrskrevende aktiviteter man ikke har tilgang til (sportsaktiviteter osv.) i områder med mer spredt bosetning, så er det neppe forklaringen. Jeg tror det handler om at mulighetene til avskaffing av avfall er større når du har litt plass rundt deg og kan kompostere, har fyringsmuligheter, og bor så langt unna naboene at du kan lage et bål etc.
Her jeg bor i Panama har vi en fantastisk behagelig renovasjonsordning. Vi har et oljefat stående ved carporten, slik at katter, løsbikkjer eller andre dyr ikke raserer søppelsekkene, og så kommer det søppelbil så mange ganger i uka at det ikke er noe luktproblem. I praksis vil det si at jeg ikke har begrensninger på hvor mye søppel jeg kan kaste, så jeg synes egentlig det er greit at SSB ikke har vært der og veid avfallsmengden min, jeg. Det er ingen sortering.
Kort sagt tror jeg at avfallsmengden henger tett sammen med mulighetene til å bli kvitt avfallet. Erfaringene fra min nordnorske hjemkommune er at avfallsordningen er så kjip at man ikke kan kaste alt i søpla. Derfor brenner man det man kan.
Bra bloggpost med viktige påminnelser!
Jeg har selv skrevet litt om akkurat det med forbindelsen mellom forbruk og lykke, og hva forbruket gjør med bÃ¥de jorda og de menneskene som ikke kan forbruke like mye som oss, som jeg hÃ¥per du ikke syns det er frekt at jeg tipser deg om. 🙂
Hva med å tenke litt nytt? (eller forbruk, vekst, og lykke)
Lykkejag til ingen nytte
De 100% av Oslos befolkning har ikke kommet til borettslaget mitt, iallfall. Vi har riktignok ulike dunker for papir/papp og restavfall, og kan levere glass og metall i dunker rundt om i byen, elektronisk avfall på butikker som selger slikt, men organisk materiale og plast er det ikke sortering eller gjenvinning for uten å måtte dra til slike stasjoner langt avgårde som du nevnte at man trenger bil for å komme til.
Men jeg er enig med Goodwill – beste mÃ¥ten Ã¥ redusere avfallsmengden er Ã¥ ikke kjøpe nytt. Bruk det man har lenger, reparere det som lar seg reparere (selv om det ikke alltid lønner seg økonomisk, sÃ¥ lønner det seg avfallsmengde-messig – og det er kanskje pÃ¥ tide Ã¥ revurdere om penger skal være eneste mÃ¥lbare enhet for nÃ¥r noe lønner seg).
I min tid som administrativ ansatt ved et institutt hvor jeg hadde ansvaret for pensum-kompendier ble jeg møtt med store øyne når jeg returnerte alle tom-eskene fra forsendelsene tilbake til trykkeriet, slik at de kunne bruke dem om igjen uten å gå omveien om papp-resirkulering og ny produksjon av nye esker. Det er andre måter å resirkulere på også.
Den pågående finanskrisen burde være en god påminnelse om hva overforbruk kan føre til, bortsett fra global oppvarming, forsøpling, og andre former for miljø-ødeleggelser, da.
Iallefall her i USA var det jo ikke bare bankenes skurkestreker og det at folk kjøpte mye dyrere hus enn de hadde rÃ¥d til; det var ogsÃ¥ vanlig at folk lÃ¥nte mot den stadig stigende verdien av husene sine for Ã¥ kjøpe masse ting de ikke hadde noen bruk for. Alle skulle ha absolutt alt, med en gang. SÃ¥ mÃ¥tte de gÃ¥ fra husene sine og alt det unyttige de hadde fylt dem opp med mÃ¥tte pÃ¥ fyllinga…
Og skinnhellige meg satt der og tenkte at hvis de hadde spart pengene sine istedet ville de nå hatt litt å tære på.
@Milton:
Jaaaaaaa?
Og den miljømessige, kjemiske, biologiske, metereologiske, fysiske, fysiologiske, økonomisk effektive, … forskjellen i det Ã¥ grave ned eller brenne (sÃ¥ lenge man ikke aktivt kanaliserere frigjort energi noe sted, slik som fjernvarme eller strøm) ligger, ehhhhhhh, hvor???
😉
IvarE: Mest av alt ville jeg kanskje forklare logikken i at søppelmengdene er mindre i Nord-Norge, og si at det ikke nødvendigvis handler om nedgravning.
Forskjellen mellom Ã¥ grave ned og brenne? Dersom det er biologisk nedbrytbart materiale, frigjøres jo CO2-gassen uansett – men skjer brenninga innendørs, gjør den jo at man fyrer mindre med andre ting.
Nå er jeg ingen klimahysteriker, og tror faktisk at svært mange av de miljøsatsningene som gjøres, har en negativ virkning (=økte CO2-utslipp), hvilket ikke bekymrer meg voldsomt.
I Hålogaland har man f.eks. i årevis drevet papirinnsamling, for så å kjøre det innsamlede papiret til Kiruna i Sverige for forbrenning.
Men alt i alt synes jeg likevel at man kanskje burde innføre en ekstra, nøytral søppelskatt, slik at de regionene som kaster lite får skattelettelser, mens forsøplerne får skatten noe skjerpet. Sånn bare for miljøets skyld, liksom
* dukker *
@Milton:
Jeg kjøper selvfølgelig argumentet om at dersom brenningen sker innomhus sÃ¥ reduserer det brenning av “andre ting”.
Jeg betviler imidlertid at nordlendinger brenner så mange flere gamle sofaer og snøscootere enn alle oss andre at det skulle gi utslag på statistikken.
PS: Iflg. SSB’s statistikk som Isk indirekte linket til, sÃ¥ ligger jo ikke nordlendingene pÃ¥ bunn i innkjøp.
😉
Når det gjelder klimahysteri så vet jeg allerede at vi er omtrent på bølgelengde.
8)
Og når det gjelder forslaget om ekstra søppelskatt, så noterer jeg meg at du dukker, og jeg sikter derfor ekstra lavt! Med hjortehagl i mitraljøsen!
8)
IvarE: Neida, men ser du et typisk varekjøp, enten det nå er i forbindelse med jula eller andre årstider, så er det ganske mye emballasje, plastbrett, plastposer, blandingsemballasje som ikke kan gå til papirgjenbruk osv. Sånt skal vel normalt i posen for restavfall. Har du en skikkelig ovn, kan du brenne temmelig mye rart, også bleier.
Metodemessig vil jeg tro at grovavfall ikke inngÃ¥r i statistikken, ettersom at mange grovavfallsplasser ikke har noen større registrering. Typisk er det vel slike steder at gamle sofaer havner. Gamle tremøbler havner imidlertid i ovnen. De som ellers har plass utendørs ofrer heller litt “speidervann” (et eller annet som brenner) og svir av den gamle stolen hjemme, i stedet for Ã¥ ta bryet med Ã¥ lÃ¥ne seg en tilhenger for Ã¥ fÃ¥ kjørt skiten vekk.
Ok. Jeg tenkte ikke på bleiene. Bleier er en rimelig stor avfallspost.
Det må en gammel nordlending til for å brenne bleier innendørs.
You win!
8)
Bleiebrenning?? Huttetu 🙂
Synes Milton resonnerer godt rundt hva det er som gjør at nordlendingene ikke fyller opp så mye på fyllingen.
Interessant at de imidlertid IKKE ligger pÃ¥ bunn i innkjøp, Ivar… Hmm. Skulle tro Oslo-folk ogsÃ¥ ligger høyt i innkjøp, men de kaster altsÃ¥ mindre enn gjennomsnittet. Her er det noen interessante problemstillinger.
Jeg tror faktisk det ofte er s̴ enkelt som at avfallsmengden tilpasser seg avskafningsmulighetene. En kjip kommune med sparsom avfallsordning, vil generere mindre offisielt avfall Рog mer alternative avskafningmetoder.
Normalt brenner vel de færreste bleier, men er sekken full og det er ekstrabetaling for å sette ut en ekstra sekk, så skjer det vel ett eller annet, så som at man om nødvendig slenger en bleie inn i ildmørja.
Og la oss nå si at man bor i et mer tettbygd strøk, og likevel har vedfyring; Hva gjør man med asken? Den ryker vel i søpla, vil jeg tro. Er det litt lenger mellom husene, så er det ikke usett at aske blir brukt til å strø med på glatta. Ikke den beste strøsanden, men bedre enn ingenting. Man trenger jo ikke å slenge aske helt nær husdørene.
En annen sak her er resirkuleringsmulighetene. Er det enkelt å resirkulere, vil man trolig gjøre dette, og da faller jo volumet av restavfall.
Jeg selv er en så enkel sjel at dersom glasskontaineren er nesnedd, og man skal fylle skjorteermene med sne hver gang man kaster et syltetøyglass, så ryker glasset heller i restavfallet. Jeg står fanden gale mig ikke og piner meg selv for å leve opp til de våte drømmene til en eller annen miljøfreak. Er det ikke måket vei frem til en gjenbrukskontainer, så er ikke jeg mannen som finner frem spaden. Da går hermetikkboksene mine i nærmeste ordinære søppeldunk.
Kanskje er det lettere å bruke gjenbrukstjenester i Oslo, slik at restavfallsmengden faller?
Hvis man ikke kildesorterer i Pilestrede Park så får man en bot på kr 3000,-
Har blitt skremmende flink til å sortere, bruker handlenett som bestemoren min i en alder av 38!!
Her går asken i søpla, ja, Milton. Ikke mange andre alternativer med utgangspunkt i blokk.
Jeg tror enkel resirkulering definitivt er et clue når det gjelder å minimere restavfallet. Er det ikke relativt enkelt tilgjengelig, så gjør man det ikke. Så mye tid finnes ikke i hverdagen.
Pia, hvordan vet de hvem det er som ikke kildesorterer?? Spioner i oppgangen?
En ting som skaper utrolig mye avfall er uadressert reklame. Selv om man kan reservere seg mot mottak av dette i postkassen, sÃ¥ omgÃ¥r reklamen dette ved Ã¥ levere det foran døren i oppgangen i stedet. Det overholdes stort sett i postkassen, men foran dørstokken ligger det noe hver eneste dag. BÃ¥de gir det ekstra søppel uten at jeg har noe kontroll over hvor mye som blir lagt igjen, og det gir et sikkert og godt tegn til tyver om at folk ikke er hjemme – selv om man skulle ha stoppet postleveringen og tatt andre forhÃ¥ndsregler…
Grrr
Tiqui: det som i alle fall er sikkert er at det burde være forbudt å sende uadressert reklame som ikke er gjenvinningskompatibel. Dersom rutinene er at man selv må behandle den reklamen man mottar på den ene eller andre måten før man får lov å kaste den i gjenbrukscontaineren, så ender det meste i restavfallet.
Tiqui, det leveres på dørmatta og dessuten i store mengder i papiraviser. Aftenposten er stadig vekk mer reklame enn det er innhold.
Er ikke helt sikker, men jeg tror de overvÃ¥ker oss 🙂
Men hele nabolaget er ekstremt perfekt, minner meg litt om The Stepford Wives filmen hvis du har sett den.
Har sett den, ja, og foretrekker kanskje mitt litt mer rufsete sameie 🙂
Tiqui:
Samle all den uadresserte reklamen du mottar, putt den i en stor konvolutt, gjerne sammen med et par gamle aviser du kunne tenke deg å bli kvitt, og send den tilbake ufrankert.
glemte:
Рog mottaker m̴ betale portoen.
😉
Hehe – skikkelig bra triks det der, Ivar!